Ned til 8,6 millioner

Med noen kuttrunder og dialog med flere leverandører, der de endte opp med Felleskjøpet og Gråkjær, klarte de å få til et nytt fjøs på 670 kvadratmeter og 78 kvadratmeter med utvendig fôrsentral med 33 liggebåser og 9 kalv-/ungdyrbinger med plass til fire dyr i hver, til 8,6 millioner kroner pluss egeninnsats. Bidraget fra Innovasjon Norge ble på 1,8 millioner og fra et kommunalt fond fikk de 750 000 kroner. Fjøset ble tatt i bruk i juni i fjor og selv om noe måtte velges bort i første omgang har de fått et moderne, trivelig og lettstelt fjøs. Ved å bygge et frittstående fjøs fikk de også lettere tilgang til beitene og har ikke stengt seg inne med tanke på mulige utvidelser i framtida. De slapp også å bygge på dyrket mark. Det gamle båsfjøset skal gjøres om til kviger for å få plass til flere okser i nyfjøset.

Noe måtte bort

Med mange andre trebygninger på gården som trenger vedlikehold skulle nybygget være i betong. Henrik Filip sier de hadde to hovedkrav til et nytt fjøs: Spaltegulv og melkerobot. Men bare det ene ønsket ble oppfylt for brukt melkestall i stedet for robot var e t av hovedgrepene for å redusere kostnadene. Med grav og automatiske avtakere er melkingsjobben en helt annen enn de var vant med i båsfjøset. Allikevel er fjøset planlagt for at det om noen år kommer inn en melkerobot der melkestallen er nå. Det vil gi plass til noen flere liggebåser og flere eteplasser. Planleggingen har tatt høyde for at den framtidig roboten kan brukes som beiteport. Selv om kyrne kun får kraftfôr i automaten har det gått greit å få kyrne inn til melking. Ønsker om innvendig fôrsentral måtte også ofres. Det er ikke direkte produktivt areal som med kostnad på 10 000 kroner kvadratmeteren gjør utslag i kalkylen. Tanken var også å ha så bredt fôrbrett at de kunne kjøre inn med traktor om nødvendig. Med bredde på bare 2,5 meter ble ytterligere penger spart. Utfôringen foregår med kompaktlaster.

Fjøslengden ble kuttet med 6 meter fordi Henrik Filip og Marie ikke hadde nok disponibel kvote. Selv om de skjønner at Innovasjon Norge syntes ressursgrunnlaget tilsa litt mindre bygg, synes de det var litt dumt at det røk med 6 båsplasser. Resultatet er at de har åpnet til sinkuavdelingen i enden av fjøset. Det gir muligheter for å etablere 4 nye liggebåser i en tverrgang mot den planlagte sinkuavdelingen.

Mye å hente på jorda

Leiejorda som Henrik Filip og Marie disponerer består av eng som det minst er 20 år siden ble snudd. Nå når fjøset er opp og går er Henrik Filip klar på at jorda nå må prioriteres. Alt må kalkes. Et nydyrkingsprosjekt vil gi ytterligere 30 dekar like ved fjøset. I år skal det leies slangesprederutstyr til bruk på det fjøsnære arealet. Med lastebiltransport og leid gjødselkum blir det også slangespredning på en del areal et godt stykke fra gården.

I fjor ble det tatt tre slåtter på 150 dekar, og det ble «helt knall», forteller Henrik Filip. Førsteslåtten ble tatt på 450 til 500 grader i Eana skifte og tilsvarende til 2. og 3. slått. Kraftfôrprosenten i besetningen har blitt redusert fra 32 i båsfjøset til 26 nå og skal lenger ned.

Suksess med utesilo

Henrik Filip forteller at de i fjor prøvde med en utesilo og det ble en stor suksess. Siloen ble lagt rett på bakken (gammel eng), tråkket med traktor, dekket med plastikk, fylt opp med jord rundt og bildekk oppå. Ikke en eneste kilo med fôr ble skjemt og kvaliteten utmerket. I år er planen å legge i utesilo så lenge den slitne lesservogna går og resten i rundball.

Satser på kjøtt

Marie og Henrik Filip har både kjøpt inn noen charolaiskalver og inseminert med Limousin og Angus for å øke kjøttproduksjonen. Planen framover er å øke kjøttproduksjonen både med bruksdyrkryssing og kanskje en liten ammekubesetning. Marie sier de har store utmarksbeiter som vil egne seg godt til ammeku. Planen er å kjøpe Nofence og da vil de slippe arbeidskrevende gjerding, som de ellers måtte gjort for å få utnyttet utmarka.

REDX for mer sommermelk

For å få til litt mer sommermelk er planen å bruke REDX for å få gode kviger med gunstig kalvingstidspunkt. Alle kvigekalver GS-testes. Marie forteller at prioriteringene i avlsarbeidet har gått mye på fett og klauver. Innflyttingen medførte stor klauvslitasje og vonde bein, og de angrer litt på at de ikke utsatte innflyttingen til etter at dyra hadde vært ute på beite. Selv om de hadde klart å rekruttere en del kviger selv med tanke på økt produksjon i nyfjøset måtte de ut å kjøpe både kviger og kyr og med litt vekslende hell.

Tid for å fintune drifta

Henrik Filip har hatt brøyting for hyttefolket i Trysilfjellet som attåtnæring. I år ble dette veldig tidkrevende med store snømengder. Derfor er det Marie og far til Henrik Filip som har måttet ta seg av mye av fjøsstellet. Planen til det unge paret er at Marie etter barselpermisjonen fortsetter å jobbe som sjukepleier, mens Henrik Filip blir heltidsbonde med arbeidsplassen hjemme.. Etter en hektisk periode med fjøsbygging og utvidelse fra 130 000 til 300 000 liter i kvote ser de fram til å jakte på marginer og fintune drifta. Men ett klart råd har de til andre som planlegger fjøsprosjekt: Ikke overvurder egen arbeidsinnsats i byggeprosjektet. Det er mye annet som skjer samtidig og det gjelder å være realistisk og for eksempel ikke gå på en smell med rekrutteringen.