Kua som toppidrettsutøver
Hva skal til for at kua skal yte maksimalt for ulike egenskaper?
Veterinær/kursansvarlig i Geno
I toppidretten legges alt til rette for at utøveren skal oppnå maksimale prestasjoner. Teamet rundt utøveren må bidra, og utøveren må trives med oppgaven. Hvis kua er utøveren, er Geno og du teamet. Felles innsats er nødvendig for å lykkes. Hva gjør vi, og hva kan vi gjøre for at kua skal prestere best mulig?
Genos innsats
Avlsmål og avlsverdi
Egenskapen klauv består av delegenenskapene korketrekkerklauv, forfangenhetsrelaterte klauvlidelser og infeksiøse klauvlidelser, og vektingen utgjør nå fire prosent av avlsmålet.
Arvegrad og avlsframgang
Egenskapene er lavarvelige og har en arvegrad på 0,02 – 0,06, det vil si at 2-6 prosent av variasjonen for egenskapen skyldes arv. Til sammenlikning er arvegraden for melk 0,38.
Selv om vektingen ved siste justering av avlsmålet er redusert med 1 prosent, vil det bli svak økning i responsen. Dette skyldes positiv sammenheng med andre egenskaper som fikk større vekt etter avlsmålsjusteringen, og som klauvegenskapene får litt drahjelp fra.
Framgang
De lavarvelige egenskapene krever langsiktig avlsarbeid, og framgangen har vært jevn. I 2012 var gjennomsnittlig avlsindeks for klauv for døtre etter eliteokser 98, mens gjennomsnittet ute i besetningene nå er 101. Gjennomsnittet for eliteoksene i mai, var 105,8.
Sammenheng med andre egenskaper
Gener som sitter nær hverandre på kromosomene og gener som påvirker flere egenskaper, gir egenskapene de koder for en positiv, arvelig sammenheng. Av og til er sammenhengen uheldig, for eksempel har klauvegenskapene svakt positiv sammenheng med økt kalvestørrelse og kalvingsvansker. For andre egenskaper er sammenhengen heldig. Høyere avlsverdi for forfangenhetsrelaterte klauvlidelser øker sannsynligheten svakt for at også hasekvalitet og holdbarhet blir bedre. Samtidig er det en svakt negativ sammenheng med melk og tørrstoff. Styring av avlsarbeidet er en balanseøvelse som krever god innsikt i både biologi og matematikk.
Utvalg på testingsstasjon
På testingsstasjonen på Øyer følges okser og kviger nøye fram til det endelige utvalget. Et dyr som utmerker seg med dårlige klauver, får ikke være med videre i avlsarbeidet.
Avlsplan og oksetilgang
Ønsker du en kalv med bedre klauvegenskaper enn mora, vil det kravet du setter i Geno avlsplan sørge for at beste okse foreslås ut fra hva som til enhver tid er tilgjengelig. Blant oksene som har høyest indeks for klauv akkurat nå, er 12264 (126) og 12241, 12285, 12309 (116).
Din innsats
Avlsplanlegging egen besetning
Selv om klauvegenskapene er lavarvelige, er det fornuftig å bruke alle tilgjengelige verktøy for å oppnå bedre klauvhelse. Bruk aktivt okser med gode avlsindekser for klauv der det er behov.
Klauvskjæring
Rutinemessig klauvskjæring av alle kyr og kviger over 18 måneder har stor betydning for å unngå utvikling av korketrekkerklauv. Det vil også avdekke sjukdom tidlig slik at det er mulig å justere miljøforhold før problemer utarter. Klauvskjæring 2 ganger årlig anbefales. Sørg for litt tid fra klauvskjæring til beiteslipp for å unngå såleknusning.
Underlag
Gummispalt og gode, tørre beiter er best for klauvhelsa. Golv med mye fuktighet og gjødsel gjør hornkvaliteten dårligere. Harde og ujevne underlag øker trykket mot sålen, og kan gi betennelsesreaksjoner og risiko for skader i klauvhornet. Særlig risiko for løsning i den hvite linjen og såleknusning øker ved hardt underlag.
Mykt underlag rundt kalving
Ved kalving er det fysiologisk løsning i bindevev. Dette gjør at klauvbeinet presser hardere mot sålen. Hardt underlag øker trykket, og skulle det samtidig være holdtap, øker risiko for skade ved at fettputa under klauvbeinet blir mindre. Mykt underlag rundt kalving reduserer risiko for sålesår.
Liggebåser
Komfortable liggebåser med mykt liggeunderlag uten unødige bommer som hindrer reise- og leggebevegelsen, bør gi liggetid på minst 11-12 timer. Kortere liggetid og lengre opphold i gangarealene, gir større belastning på klauvene.
Fôring – nok fiber!
Alle faktorer som kan medføre ubalanse i vom og forstyrrelser i stoffskiftet, kan føre til forfangenhet. Særlig risiko oppstår ved sur vom. Ved for rask kraftfôrøkning etter kalving og ved store mengder lettfordøyelige karbohydrater i forhold til fiberholdig grovfôr, faller pH i vomma fordi kua produserer mindre spytt. Spyttet er den viktigste bufferen i vomma. Ved lav pH avtar evnen til å fordøye fiber, og ved pH under 5,5 dør ønskede gram-negative bakterier og slipper ut endotoksiner som kan gi forfangenhet.
Behandling i tide og smitteforebygging ved salg
Dersom klauvproblem oppstår, blir prognosen betydelig bedre om kua behandles innen 14 dager. Ved innkjøp av dyr, kan du begrense risiko for å introdusere infeksiøse klauvlidelser ved å kjøpe fra besetninger med klauvstatus minst så god som egen.