Avl

Hva vet vi om utrangeringsmønster på NRF-kyr?

Litt overraskende viser det seg at fruktbarhet er den dominerende individegenskapen for utrangering.

Anne Guro Larsgard

Avlsforsker i Geno

anne.guro.larsgard@geno.no

I dagens Kukontroll er det obligatorisk å legge inn opplysninger som beskriver hva som er årsak til at hodyr i besetningen blir slaktet. Utrangeringsårsak og alder er informasjon som kan gi viktig kunnskap både for avlsarbeidet og for å vurdere forbedringsområder knytta til optimering av drifta, fóring og stell.

Tidspunkt for utrangering

Figur 1 viser at det er i første laktasjon klart de fleste utrangeringene skjer, ved at omkring 25 prosent av dyrene som slaktes er i denne laktasjonen. Andre laktasjon er nest hyppigste utrangeringsperiode. Slik har det vært over lang tid, men det synes å være en tendens til at en litt lavere andel av både 1. og 2. kalvere har blitt utrangert de siste årene. Tilsvarende er det en liten økning i andel utrangerte kviger og eldre kyr. Forklaringer på disse endringene kan være at holdbarheten på NRF-kyr generelt er økende. Det kan blant annet skyldes at stadig flere gardbrukere genotyper kvigene sine, og med det i større grad lykkes med å rekruttere de aller beste. Figuren viser også at en stor andel av kvigene utrangeres. I 2022 var det mer enn 17 000 kviger som ble slakta før de fikk sin første kalv. Vi ser at det er for denne gruppa at det er størst variasjon over år. Dette avspeiler nok i stor grad at behovet for mjølk har variert over år, og med det etterspørselen etter dyr for rekruttering for kvoteoppfyllelse.

Hvorfor utrangeres kyr?

Årsaken til utrangering varierer for de ulike laktasjonene. Vi ser i figur 2 at ‘Annet’ dominerer som årsak. Her er årsaker som ikke er knytta til egenskaper ved dyret samla, der ‘Andre individrelaterte årsaker’ er den absolutt mest hyppige. At denne er så høy, kan enten tolkes som:

slurv i innrapporteringen
at en stor andel av dyr utrangeres på grunn av produksjonstilpasning og uten at det er noe feil med dyret.

Svaret er sannsynligvis en kombinasjon av disse to forholdene. Vi oppfordrer alle til å benytte utrangeringsårsakene slik at de kan gi oss best mulig kunnskap om styrkene, svakhetene og utfordringene ved NRF-kua.

Fruktbarhet er klart den dominerende individrelaterte årsaken for utrangering, spesielt på kviger og i de to første laktasjonene, men er den mest hyppige helt fram til femte laktasjon.

Jurhelse, jureksteriør og produksjon ligger på omkring likt nivå. Jurhelse og jureksteriør er økende som årsak med stigende laktasjonsnummer, mens det motsatte er tilfelle for produksjon.

Figur 1. Utvikling i andel utrangerte per laktasjon.

Figur 2. Årsak til utrangering i de ulike laktasjonene

Utrangering av kviger og 1. kalvere

Ufrivillig utrangering av unge dyr er uønsket, da det påfører drifta rekrutteringskostnader og lite produksjonsinntekter.

Figur 1 viser at mer enn 40 prosent av dyra som utrangeres er kvige eller 1. kalver, med fruktbarhet som den dominerende individegenskapen. Dette er uventa resultater, ut fra at fruktbarhet har blitt vektlagt sterkt i avlsmålet, og det kan dokumenteres god framgang. I internasjonale sammenligninger er fruktbarhet den egenskapen NRF klart gjør det best på, og tilbakemeldingene her er svært gode. Det dette viser er at fruktbarhet er en veldig viktig egenskap i norsk mjølkeproduksjon. Dårlig fruktbarhet er relatert til flere egenskaper, og i figur 4 viser at omløp er den klart hyppigste årsaken.

Noe av årsaken kan ligge i en tilpasning til konsentrert kalving. Dessuten vet vi at fôring av kviger til riktig hold er viktig for å lykkes med fruktbarheten.

Utrangeringsårsak har svak påvirkning på dyrevelferdsindikatoren

Utrangering med årsak i fruktbarhet har en svak påvirkning på dyrevelferdindikatoren, men per i dag har det ikke betydning for bærekraftstillegget fra Tine. Vi oppfordrer til at dette ikke må påvirke hvordan innrapportering skjer. Da blir dataene upålitelige, og verdien av registreringene vil gi redusert verdi.