Humper i veien for økologisk ost
Terskelen for å øke norsk produksjon av økologisk ost er for stor, ifølge ny rapport fra Norsk Gardsost. DEBIO-sertifiseringen og tap av øko-tillegget blir rangert som de største hindringene for å øke antallet økologiske ysterier i Norge.
Rapporten er basert på et prosjekt som er ett av 18 prosjekter som fikk tildelt midler fra Landbruksdirektoratet i 2021 for å bidra til økt produksjon og salg av økologisk mat som er etterspurt i markedet.
– Det bør ikke koste ekstra å være økobonde gjennom DEBIO-sertifiseringen, dersom man ønsker å øke antallet økologiske bruk og økologiske ysterier. Det feil at økobonden må betale når staten ønsker mer økoprodukter. Dette er tilbakemeldingen fra ysteriene i prosjektet, sier Camilla Sæbjørnsen, prosjektleder og organisasjonssekretær i Norsk Gardsost.
Bøndene tar regninga
Hun viser til resultatene i rapporten, der 45 ystere over hele Norge har samarbeidet om å definere utfordringene for bransjen.
– Mange er opptatt av at gårds- og håndverksysteriene som ønsker å legge om til økologisk produksjon blir sittende igjen med regningen, når storsamfunnet ønsker økt økologisk produksjon av norsk ost. Det stopper mange fra å legge om, sier Sæbjørnsen.
Gårdsysteriene ønsker å få dekket sertifiseringskostnaden, på bakgrunn av at bonden bidrar med sin tid og kunnskap for gjennomføringen av den økologiske driften.
– Slik ordningen er i dag betaler økobonden en sertifiseringsavgift per selskap. Det betyr også dobbel avgift dersom gården og ysteriet er to selskaper, forklarer Sæbjørnsen.
Vanskelig regelverk
I tillegg til kostnadene ved sertifiseringen, er også reglene for vanskelige, ifølge de økologiske ysterne i prosjektet. Et eksempel som trekkes fram er bruk av aske, som er tillatt i produksjon av økologisk geitost, men ikke i oster laget av ku- og sauemelk. Eller at man ikke tillater å dyppe osten i øl som ikke er økologisk, men i stedet tillater plastbelegg på osten. En annen utfordring er at det ikke er tillatt å bruke lysozym, for å hindre smørsyrebakterier i å utvikle seg på lager. Smørsyrebakterier er ei gruppe sporedannende bakterier som vokser under modning av halvfast og fast ost og lager sprekker, hull og vond smak i osten. Mangel på bruk av lysozym vil for produsenter av halvfast og fast ost kunne føre til betydelig økt matsvinn. I dag er lysozym (laget av egg) ikke tillatt i økologisk ost fordi det defineres som et tilsetningsstoff, og ikke et prosesshjelpemiddel. Ifølge DEBIO er det heller ikke mulig å få godkjent unntak.
Staten bør overta øko-tillegget
En annen sentral utfordring er mangel på øko-tillegg for melka. På grunn av lange avstander mellom økobrukene, er det i dag kun 50-60 prosent av økomelka som nyttes som økologisk. Resten hentes som konvensjonell melk og blandes med denne.
På Avdem gård i Lesja ligger Avdem gardsysteri, som produserer en rekke meieriprodukter, inkludert flere ostetyper. Gården foredler selv 100 000 liter melk i året, og leverer 135 000 liter melk til Tine.
– Vi har flere ganger vurdert å legge om til økologisk drift og få sertifiseringen, fordi vi allerede har mange av kriteriene på plass. Vi har ikke brukt sprøytemidler på 20 år, vi bruker for det meste egenprodusert fôr til dyrene, og husdyrgjødsel på jordene, sier Hans Avdem.
Likevel er økosertifiseringen lagt på is.
– Det er umulig å få henteavtale for økologisk melk fra Tine. Vi får ikke betalt økotillegget, fordi det ikke er nok økologiske bruk i nærheten til å samle økomelka for transport. En løsning hadde derfor vært å få økotillegget fra staten i stedet. På sikt ville da kanskje flere i vår region lagt om, og transportproblemet hadde vært løst, sier Avdem.
Krav fra Europa
Rapporten viser også til arbeidet som pågår i EU, med både The European Green Deal og Farm to Fork-strategien. EU har satt et mål om 25 prosent økologisk landbruksproduksjon innen 2030, med økt satsning på familiegårder, bedre dyrehelse og redusert bruk av kunstgjødsel.
Deltakerne i nettverket håper derfor på tydeligere mål også fra norske myndigheter.