Geno Inspiria
Avlsverdiberegninger + genredigering skal sikre bærekraftig NRF-avl
Helt siden det moderne jordbruket oppstod for rundt 10 000 år siden har mennesket systematisk selektert dyr og planter med nyttige egenskaper. Den genetiske variasjonen som all avl er avhengig av, baserer seg på forandringer i arvematerialet – kalt mutasjoner – som oppstår over tid.
Administrerende direktør i Geno
Med genredigering kan mutasjonen som iktyose hos kalv elimineres uten at vi mister genetisk variasjon i området mutasjonen.
Foto: Jorid Lybæk
I begynnelsen av juni hadde vi avslutningsseminar for GeneInnovate, som har vært et forskningsprosjekt mellom Geno, Norsvin, Graminor, Aquagen, NMBU og Bioteknologirådet. Formålet har vært å bygge kunnskap innenfor genteknologi og se hvordan vi kan anvende den i avlsarbeidet vårt.
Nye muligheter
Det er 22 000 gener på storfegenomet. Gjennom bruk av genomisk seleksjon, kombinert med eksteriørvurderinger og store mengder data fra besetningene, foretar vi løpende avlsverdiberegninger. Her jobber vi med egenskaper som påvirkes av svært mange gener. NRF har flere ønskede genetiske egenskaper, blant annet kollethet og to ulike melkeproteiner. Imidlertid er det svært få av dyra som har kombinasjonen av alle tre; bare 4 av 10 000 dyr. Det er for lite til tradisjonell avl, men med genredigering kan det bli mulig å avle fram dyr som har alle tre genene. Dette gi enda sterkere avlsfremgang for NRF.
Fjerne skadelige mutasjoner
På seminaret ble jeg spurt om hva genteknologi kunne gjort med avlsoksen Braut. Han ble født i 2003 og sto i produksjon i over 15 år. Han var far til over 300 000 avkom verden over og svært populær grunnet sine egenskaper. Braut var hornet og manglet de to melkeproteinene som hver for seg gir økt osteutbytte og som har gunstige helseeffekter. Det interessante er at da Braut fikk sønnen Gopollen, og da kjønnscella som var opphavet til Gopollen blei danna, så gjorde naturen sin egen genredigering og det oppsto en mutasjon som forårsaker hudlidelsen iktyose. Vi må nå få frekvensen av denne mutasjonen tilbake til 0. Dette kan gjøres enten ved tradisjonell avl eller genredigering på etterkommere av Gopollen. Fordelen med genredigering er at vi ikke mister genetisk variasjon i området rundt iktyosemutasjonen. I naturen skjer det mange naturlige tilfeldige genredigeringer ved hver eneste kjønncelledannelse. Geno ønsker å kunne bruke genredigeringer til presist å eliminere skadelige mutasjoner eller endre gen tilbake til varianter som gir god dyrevelferd/økt bærekraft for NRF-kua.
Rammebetingelser for å løse framtidige behov
Landbruket i Norge har vi alltid vært nysgjerrig på ny teknologi, og vi har vært tidlig ute med å ta frem nye løsninger. Norske avlsmiljøer er i verdenstoppen fordi det over mange tiår er tatt modige, ansvarlige og langsiktige valg. Dersom vi skal være en del av løsningen for fremtidig bærekraftig matproduksjon må vi ha rammebetingelser og verktøykasse som gjør at vi kan løse fremtidige behov. Vi er svært glade for at flertallet i arbeidsgruppen som nå har levert sine anbefalinger til nytt regelverk omkring genteknologi i en bærekraftig fremtid, konkluderer med at genredigering bør være en del av denne verktøykassen.