Utforming av båsen

Det som og er viktig er at innredningen har en relativt åpen front slik at kyrne kan benytte plassen inn over fôrbrettet til reise og legge seg bevegelse. Kanten opp fra spaltearealet er hos Lisjordet 15 cm. Fjøset har ikke drikkekar langs fôrbrettet, men derimot tre doble drikkekar rundt om i mjølkekuavdelingen, og to enkle i sinkuavdelingen. Det sammen med roboten stimulerer kyrne til bedre kutrafikk. Hvorvidt et lausdriftsfjøs betinger rundgang er et tema som opptar mange bønder og rådgivere. Hos Lisjordet ble dette løst med bru over fôringsbåndet. Men som Jan Erik siterer svaret på det gode spørsmålet:- Hva skjer når kua møter veggen? Hu snur … Trolig vil ikke det være den mest optimale løsningen. Det kan bli en plass for mobbing, det som kanskje vil være det viktigste er at det ikke plasseres fasiliteter som kubørste eller drikkekar der. Hos Lisjordet er avstanden fra fôringsliggebåsen og til vegg 2,30 m, og det sier Jan Erik at det bør være, for at to kyr skal kunne passere hverandre bak ei ku som ligger i båsen.

Bingerekke for fokusbinge, sjukebinger og kalvingsbinger

Denne bingerekka er plassert langs lengderetningen i forlengelsen av smittesluse, kontor og robot. Det gir en god løsning der det er lett å komme til med fôr og tilsyn. Den påbygde sinkuavdelingen er romsligere med 2,60 m fra fôringsliggebås til vegg. Denne avdelingen fôres med sinkufôr som kjøres inn med hjulgrabb. Denne avdeling er fleksibel i størrelse og kan innlemmes i mjølkekuavdelinga, men kyrne vil da ikke ha tilgang på mjølkekukvalitet på grovfôret. Per nå brukes hele avdelinga til mjølkeku i og med at store kviger og sinku er på beite. Fôringa løses ved å bruke samme kvalitet på grovfôret som til mjølkeku. Det er 40 plasser i mjølkekuavdelinga og 12 plasser i avdelinga for sinku/drektige kviger. Kalv/ungdyravdeling er helt urørt av ombygginga.

Innflytting midt i november

Setersesongen varte fram til midten av november fordi byggeprosessen tok lengre tid enn planlagt. Etter et tøft år med bygging kjenner Lene og Jan Erik på at det etter hvert blir godt å komme over i driftsfase. Nå står det snar bare att litt malingsarbeid utvendig. Når de ser tilbake på høsten på stølen var det slett ikke umulig verken for folk eller dyr. Stølslivet og åpen seter videreføres ved at halvparten av kyrne får bli med på setra.

Utforming av smittesluse/kontor

Avdelinga måler 3,40 x 5 m og fremstår som ei svært praktisk avdeling med muligheter for å få oversikt over fjøset uten å fysisk gå inn i fjøset. Lena skryter litt av løsningen med et vindu som kan åpnes slik at hun lett kan lytte til unormalheter.

Driftsplan og utmåling av tilskudd

Brukerparet sier at de har hatt en god dialog med Innovasjon Norge og vil råde kollegar til bruke dem underveis i prosessen. 16/12 – 2021 sendte de inn søknaden på prosjektet. På nyåret fikk de tilsagn om 1,8 millioner i støtte. Kostnadsoverslaget var på 7 millioner. Forutsetningene har endret seg mye. Situasjonen nå er at de må jobbe hardt med å finne løsninger som kan bedre dekningsbidraget ytterligere. Stikkord er grovfôrmengde og opptak, mer sommermelk, bruk av kjønnsseparert sæd, avdråttsøkning og å øke holdbarheten på kyrne. I tillegg til at tilleggsjobbene med åpen seter og leiekjøring/snøbrøyting kan utvikles ytterligere. Det må også sees på nedbetalingstid.

Lena og Jan Erik sier at utbygginga vil gi en arbeidsplass for framtida og at investeringa er robust i forhold til ressurstilgang av jord og kvote. I tillegg har de jobbet med driftsoptimalisering over mange år, de er «cand. ku og grovfôr»

investeringa er robust i forhold til ressurstilgang av jord og kvote

Råd til andre ved et tilsvarende veiskille

Bruk tid på prosessen, vær nøye med å sjekke eksisterende bygningsmasse, særlig gjødselkjeller. Drøft tegningene med mange, men stol på egen kompetanse. Og til slutt, ikke gå på samme smellen, klauvene må ha «litt og gå på» når de skal inn på ny spalt.