Hvordan kommer vi videre – og gjør noe konkret?

Svaret på dette er ikke enkelt. Det er heller ikke så lett å finne et universalsvar som passer for alle. Jeg tror også det er viktig å ikke overdramatisere dette, men prøve å se på det som en langsiktig utfordring som en kan dra nytte av, for eksempel i form av spart energikostnad. For mange vil det da dreie seg om å prøve å gjøre et valg til noe bedre når en likevel skal foreta utskiftinger eller ved bygging. For å kunne gjøre slike bevisste valg, bør en måle eller ha kunnskap om for eksempel forbruk. Om en kjenner til strømforbruket på den teknologien en har i dag, kan en etterspørre tekniske løsninger som har et lavere strømforbruk ved utskifting.

Fire nivåer for skifte

Avhengig av hvor stort skifte en ønsker å få til, så snakkes det ofte om fire nivåer. Det første trinnet, er å rett og slett få dagens løsning til å fungere optimalt gjennom rett bruk og vedlikehold. Det neste trinnet dreier seg om optimalisering gjennom enkle forbedringer, for eksempel å skifte ut glødepæra med LED-pærer eller å bytte ut fossildiesel med biodiesel. På nivå tre gjøres det kanskje et systemskifte, for eksempel ved å skifte fra kalveautomat til ammetanter melk. Det siste nivået går på systemintegrasjoner. Et eksempel på dette, er der en tar inn matavfall i et biogassanlegg. Dette løser et avfallsproblem, samtidig som det produseres energi og gjødsel. En har derfor en spesiell anledning til å gjøre et bærekraftløft i forbindelse med en byggesak. Da kan en ta bærekraft fra å være noe du gjør i daglig drift, til å være noe du også legger til rette for og bygger inn i driftsapparatet ditt.

Noen forslag

Helt konkret så sitter ingen med fasiten på hvordan en bygger bærekraftig.

Bærekraft er noe en må jobbe bredt og helhetlig med, men også noe en aldri kan slutte med. En må derfor ha et økonomisk overskudd for å kunne fortsette å gjøre investeringer. Jakten på bærekraftige løsninger bør derfor starte med jakten på lønnsomhet. I den sammenheng ser vi at det for eksempel er en enormt stor variasjon i byggekostnader i forbindelse med overgang til løsdrift. Mange får til overgangen til løsdrift for 20 – 40 kr per kvoteliter, mens det er ganske mange eksempler på at det også koster både 50, 60 og 80, 90 kr per liter. De dyrere løsningene inneholder gjerne «mer», men blir ofte for kostbare i forhold til inntektene til å være lønnsomme. Løsningen for å ivareta bærekraft (lønnsomhet og sosiale forhold samtidig) er derfor ikke å «kjøre på», men å gå en ny runde der noe velges bort eller utsettes (tar tida til hjelp). Kanskje en bare skal bygge for mjølkekua nå, og så få en ta ungdyrfjøset om noen år - ellers ender en med dobbel jobbing og dårlig lønnsomhet (begge er eksempler på manglende bærekraft). Om en bare «trøkker på», vil også kapitalkostnadene bli høye; Det må betales renter på et høyere samtidig beløp, en får gjerne dårligere rentebetingelser grunnet høy gjeld i forhold til inntektene, en må velge «dårlige» og dyre lånealternativer som annuitetslån i stedet for serielån og så videre. En god og langsiktig planlegging der en «plukker ned» ballene en etter en er derfor bærekraft i praksis.

Ha fokus på energi

Et annet sunt bærekraftvalg er å ha fokus på energi. Høyere strøm- og dieselpriser siste år har tydeliggjort betydningen av dette. Et enkelt sted å starte, er ved å skaffe seg oversikt over for eksempel strømforbruket for de ulike strømforbrukerne på gården. Lag gjerne et regneark som identifiserer den enkelte lampa, kompressoren eller maskinen. Om du har en kolonne for merkeeffekt (antall watt) og ganger denne med målt eller estimert innkoblet tid per døgn, får du raskt ei liste som er nyttig i ENØK-arbeidet (energiøkonomisering). Med dette kunnskapsgrunnlaget er det ofte svært enkelt å gjøre grep som kan spare deg for mange tusenlapper i året. Med etter hvert ganske friske energipriser vil det også være mange som kan gå fra bare å være forbrukere av energi, til å være produsenter av energi. Dette kan for eksempel oppnås med biofyr, solceller, biogass ellervindmøller.

Vannforbruk

Vi ser sjelden på bruk av vann som noe som bør begrenses, og vi har også innrettet oss slik i Norge at vi kan bruke vann av drikkevannskvalitet til «skitne» oppgaver som spyling av gulv. På verdensbasis er imidlertid vann en begrenset ressurs, og det forventes også at klimaendringene vil påvirke måten vi kan bruke vann på. Sjøl om vi antakeligvis vil ha nok vann i gjennomsnitt for året, ventes det endringer der det kan bli vel mye vann vår og høst, men mer tørke midt på sommeren. Det vil derfor være bærekraftig å innrette seg slik at vi gjør oss mindre avhengig av et stort vannforbruk, og også at vi kan nyttiggjøre andre vannkilder, for eksempel nedbør. Kanskje en også kan bruke vannet flere ganger før det «spyles ned»? En liten sisterne med egen pumpe er kanskje alt som skal til for å avlaste drikkevannskilden vår?

velge bygg og bygningsmaterialer som medforer en lav klimabelastning fra sjolve bygget

Valg av bygg og byggematerialer

Når en skal gjennomføre store endringer, for eksempel bygge et nytt fjøs, har man en gylden anledning til å velge bygg og bygningsmaterialer som medfører en lav klimabelastning fra sjølve bygget. Velger man enkle og kompakte bygg med en utstrakt bruk av tre og trebaserte materialer fremfor stål, plast og betong, kan man fort redusere den klimabelastningen bygget utgjør med flere hundre tonn CO2. Når man velger bygg og bygningsmaterialer, velger man også forhold som påvirker drift og vedlikeholdskostnadene.

Hensyn på tvers av generasjoner står sentralt i bærekraftbegrepet. Det betyr at hvordan et bygg en gang i fremtida skal avhendes, også må være en del av bærekraftjobben. Vi må rett og slett spørre oss i dag om vi ønsker å overlate en fremtidig rivejobb til oldebarna våre som er full av «bly, gift og asbest», eller om vi etterlater oss noe som enkelt kan gjenbrukes eller flises opp til energigjenvinning.

Velferd for folk og dyr

Det er også av stor betydning for bærekraftjobbingen å tenke på dagens løsninger. Det å investere i løsninger som gir lav fysisk arbeidsbelastning, som krever kort arbeidstid og som er sikre å jobbe med, er også bærekraftig. Det samme gjelder dyrevelferd.

Målet med artikkelen var å konkretisere jobbingen med bærekraft, og vise at om man lykkes med bærekraft så vil man også kunne spare/tjene store penger på det. Artikkelen viser noen eksempler, men viser også at det er mulig å ta mye av denne viktige jobben i sitt eget tempo, på sin egen måte og når det er naturlig for deg. Det viktige er at det å gjøre noe er bedre enn ingenting, og at den enkelte må starte med å feie for egen dør.