Historisk lite antibiotikaresistens i jurbakterier fra norske melkekyr

Antibiotikaresistens er et økende problem over store deler av verden. Den gode nyheten er at hos norske melkekyr går det faktisk motsatt vei. Resistensundersøkelser fra Tine viser historisk lav andel av resistente bakterier. Hvordan har vi kommet i denne gunstige situasjonen og hvordan skal vi holde det slik?

7 000 resisistensundersøkelser årlig

Tine Mastittlaboratoriet i Molde gjør mer enn 7 000 resistensundersøkelser av mastittbakterier årlig. Det er spesielt S. aureus, som er viktigste årsak til alvorlig mastitt hos norsk melkeku, som følges med på. Denne bakterien har også stort fokus hos mennesker, fordi den er en vanlig årsak til infeksjoner og kan være resistent mot mange typer antibiotika.

Systematisk jurhelsearbeid har virket

Tallene fra 2022 viser at under to prosent av de over 5 000 testede S. aureus var resistent mot penicillin. Selv om andelen har vært stabilt lav lenge, så er dette nivået lavere enn noen gang. Det er sannsynligvis mange årsaker til den gunstige resistenssituasjonen. Små, geografisk spredte bruk, samt strenge importregler for livdyr, har betydning. Systematisk jurhelsearbeid over mange tiår har trolig bidratt. Spesielt viktig er anbefalingen om å utrangere kyr med kronisk S. aureus-infeksjon i stedet for å forsøke antibiotikabehandling. Behandling av suksesskyr med S. aureus-infeksjon med antibiotika ved avsining bidrar til mindre bruk av antibiotika totalt sett ved å forebygge smittespredning og akutte jurinfeksjoner.

ikke trenger å bruke annet enn smalspektret penicillin ved behandling av mastitt hos norske melkekyr

Verdens beste oversikt over jurhelsa

Sist, men ikke minst, så har vi verdens beste oversikt over jurhelsa. Tines anbefaling er at melkekua skal få en bakteriediagnose og (ved behov) en resistensundersøkelse ved hver eneste antibiotikabehandling mot mastitt. Det er lagt til rette for dette gjennom drift av eget laboratorium og transport av prøver med tankbilen. Hvert år gjøres ca. 80 000 bakterieundersøkelser av melk fra kuer ved Tine Mastittlaboratoriet i Molde. Resultatene gir mulighet for riktige beslutninger for kua og besetningen, men også for hele landet. Det er unikt i verdenssammenheng! Overvåkingen fra Tine mastittlaboratoriet danner også et viktig grunnlag for terapianbefalingene, som sier at vi ikke trenger å bruke annet enn smalspektret penicillin ved behandling av mastitt hos norske melkekyr.

Forberede oss på framtida

Selv om vi ligger godt an i dag er det forventet at vi vil oppleve økt forekomst av resistente bakterier også i norsk husdyrhold. Tine bidrar derfor inn i flere forskningsprosjekt om antibiotikaresistens. Et av disse prosjektene er LIMBO, som ledes av Ruralis. Prosjektet ser på hvordan situasjonen med resistens kan forandre seg i norsk landbruk de neste 10 til 30 årene. Et eksempel på en mulig trussel er at vi reiser mer og at det brukes utenlandsk arbeidskraft på mange gårder. Mennesker som har vært i land med høyere forbruk av antibiotika kan dra med seg resistente bakterier inn i norsk husdyrhold. Prosjektet ser også på mulige konsekvenser av ulike scenarioer, for eksempel at vi får store bruk samlet på mindre geografiske områder, som kan tenkes å gi høyere smittepress og større behov for antibiotika. Klimaendringer kan skape nye utfordringer merd sykdoms og antibiotikaresistens, særlig ettersom dyr, fugler og insekter endrer migrasjonsmønstrene og er i stand til å overleve på nye steder. Disse kan bære med seg sykdom og antibiotikaresistente bakterier. Målet er å forstå hva den utviklingen kan bety for norsk husdyrhold, og å hjelpe norske myndigheter og interessenter i å utvikle strategier for å hindre økt forekomst av resistente bakterier.