Fra bås til løsdrift

I 2017 overtok vi et eldre båsfjøs vi begge ønsket å være tilknyttet. Vår største begrensning var, og er, driftsbygningen og driftsbygningens beliggenhet i forhold til nabotomter. For å kunne fylle vår melkekvote må vi sette opp en ny driftsbygning. Valget om det skjer er ennå ikke tatt, men vi trengte å øke inntekten og besetningen i påvente av å ta valget.

Måtte bli rimelig

Det viktigste for oss var å få til en drift uten å legge for store midler i eksisterende bygning. Vi overtok en drift som skulle nedlegges og investeringene ble naturlig nok deretter, på lik linje med vår sparekonto og nye gjeld. Dette måtte vi få til rimelig. Løsningen vår ble få til om lag 1,8 årsverk på gården ved å legge om til løsdrift. Vi valgte å bruke Innovasjon Norges generasjonsskiftetilskudd på å tilrettelegge dagnes bygning slik at vi kunne øke inntekt og besetning.

løsninger som ikke skulle koste for mye og som skulle gi oss tid til å finne veien videre

Styringsfaktorene ble løsninger som ikke skulle koste for mye og som skulle gi oss tid til å finne veien videre. Jeg tror mange i påvente av det kommende løsdriftskravet kan kjenne seg igjen i hodebryet vi sto ovenfor. Vi brukte en økonomi og bedriftsutvikler fra Tine Rådgivning og en bygningplanlegger fra NLR til å hjelpe oss med å sette opp en økonomisk produksjonsplan og tegne bygget slik at dette kunne la seg gjøre.

Bruke siloen pluss to mindre tilleggsbygg

Det som ble vår løsning var å ta i bruk siloen, og sette opp to mindre tilleggsbygg. Et bygg til å romme robot og velferdsbinge, et bygg til å utvide melkerom og få et lite kontor. I silobygget ble det satt inn paroc elementvegger på vegg og i taket. Tett gulv ble støpt, hvorpå liggebåser ble støpt oppå gulvet. Rommet har svært god takhøyde og det ble satt inn vinduer.

Løsdriften og robotrommet fungerer bra. Med et helt tett gulv der kyrnes liggebåser er, var vi bekymret for særlig klauvene til kyrne - om miljøet på tett gulv ble for fuktig. Ofte er smittsomme klauvlidelser forårsaket av bakterier som trives i fuktig miljø, og vi var redde for at dette skulle bli en utfordring. Vi opplevede ingen plager, noe klauvskjærer har bekreftet, og vi har ikke fuktproblematikk i klauvene.

Kalvene og ungdyrene er i den gamle melkekuavdelingen. Her kreves utbedringer og tilpasninger. Vi rekker ikke over det i 2023, men det blir neste prosjekt.

Trenger mangfoldet i norsk landbruk

Jeg er brennsikker på at norsk selvforsyning må prioriteres. Det norske matsystemet er sårbart, og beitende dyr er ei viktig bidragsyter! Dersom vi skal oppnå en høyere selvforsyningsgrad i Norge må vi se på løsninger, og jeg tror ikke løsningen er massenedleggelser frem mot 2034 og løsdriftskravet. Kanskje noen kan bli inspirerte av hvordan vi valgte å løse dette?

Vi trenger små bruk, vi trenger mellomstore bruk og vi trenger de store brukene. Veien videre i norsk politikk mot større selvforsyningsgrad er langt fra enkel. Derfor trenger vi den norske bondens stemme, vi trenger løsninger, vi trenger midler og vi trenger en optimisme i næringen.

Vi trenger mangfoldet i norsk landbruk. Jeg er håper politikere snart våkner opp og forstår verdien av jobben vi bønder legger ned, våre beitedyr, gresset og utmarken. Vi er viktige i veien videre mot økt selvforsyning.