Kjønnsseparering av sæd

Harald Skjervold var forut for sin tid på mange områder, og i Buskap og avdrått nr. 4 i 1973 skriver han om kjønnsseparering av sæd. Han innleder med at til tross for at det med visse mellomrom har blitt meldt om at en har lykkes med kjønnsseparering har det alltid vist seg å være forhastet. Men selv om teknologien ikke var der var Skjervold opptatt av den betydningen dette ville få for avlen. Selv om det ville ha stor betydning å rekruttere bare etter de beste melkekyrne, mente han kjønnsseparering vil få størst betydning for kjøttproduksjonen. Han skriver at siden en må sørge for rekruttering av kviger er det maksimalt 30 prosent av kyrne som kan insemineres med kjøttfeokser, og i praksis ofte vesentlig mindre. Han skriver videre: Med en kjønnssepareringsteknologi som gir 70 prosent kukalver kunne vi ved å inseminere 50 prosent av kyrne med sikte på påsett få like mange kukalver som vi i dag får ved å inseminere 70 prosent av kyrne. Dermed ville halvparten av kyrne være disponible for kjøttfeokser, noe som åpner interessante perspektiver for kjøttproduksjon på melkebrukene.