Arkitekttegnet fjøs blir for dyrt
De som skal bygge et bolighus velger fra en katalog med ferdige modeller med noen tilpasningsmuligheter. Du skal ha ei tjukk lommebok for å gå for et arkitekttegnet hus, men når det det kommer til fjøs for storfe er det ikke to fjøs i kongeriket som er like.
Nettofjøset, som BRI Landbygg har lansert, er et konsept som vil standardisere vil fjøsbygging mer i tråd med slik det er med boligbygg. Ved å produsere det samme fjøset gang på gang vil den totale ressursbruken gå ned, og den gevinsten skal deles med kundene. Framfor at ulike planleggere skal bruke timer ved tegnebrettet vil det her være gjenbruk. Daglig leder Vegard Schanche mener de må opp på volum på 20–30 fjøs i året for å hente ut masseproduksjonsfordeler.
For kvoter mellom 100 000 og 300 000 liter
Målgruppen for det nye fjøskonseptet er melkebønder med båsfjøs og ei kvote på 100 000 til 300 000 liter.
- Det er 3 500 til 4 000 båsfjøs som må bygges om innen 2034 hvis det fortsatt skal produseres melk der. De som hadde kapital å sette inn eller muligheter og ønsker om å ekspandere har allerede i stor grad bygd om. Med Nettofjøset ønsker vi å møte behovet til denne gruppen, forklarer Vegard.
Nettofjøset finnes i til sammen seks modeller. Modellene har 24, 30 eller 36 liggebåser (inkludert sinku/kviger) og enten plass til ungdyr eller bare kalv fram til avvenning.
Ikke alle vil ha melkerobot
Nettofjøset er tilpasset til enten melkerobot, melkestall (fiskebein eller parallell) eller melking i fanghekk. Vegard forteller at 20 prosent av kundene ønsker noe annet enn melkerobot, og for de minste fjøsene mener han robot blir for kostbart.
- En ny melkerobot koster to millioner og med servicekostnader får du får en årlig kostnad på 300 000 kroner. Da må du nesten melke 100 000 liter i året bare for å betale roboten, sier Vegard.
Fjøset har en stor kalvingsbinge på ca. 25 kvadratmeter. Beregnet for djupstrø og med med grinder vil den være fleksibel til kombinert bruk som velferdsavdeling, kalvebinge og sjuke-/kalvingsbinge. I tillegg er de to kalvebinger i 24-båserfjøset uten plass til ungdyr.
Tradisjonell byggemetode
Selve byggemåten er et helt tradisjonelt isolert reisverksbygg. Takstoler i tre med kaldt loft og stålplater i tak og himling. Innvendige vegger er kledt med foliebelagte treplater som skal tåle hard bruk og vask og utvendig vanlig bordkledning. Vegard forteller at de har valgt flyterenner med selvflyt for gjødsla. Gjødselkjeller er valgt bort på grunn av kostnader, risiko (gass, kollaps av gulv) og med mulig framtidig biogassproduksjon i tankene. Til flyterennene brukes det prefabrikkerte elementer. Utvendig gjødselkum er inkludert i prosjektet.
Spaltegulv og smalt fôrbrett
Alle gangarealer har spaltegulv og med flyterenner kan disse legges på tvers noe som gir mindre belastning og lengre levetid. En fôrsentral på 40 kvadratmeter er med, og fôrbrettet er enten 1,80 meter i modellen uten ungdyr og 2,30 i modellen med. Fôringsløsning er minilaster, distribusjonsvogn eller hjulgrabb som henter fôr fra stasjonær rundballeriver. All innredning er fra Reime, og i liggebåsene er det 5 cm tykke madrasser. BRI har lagt vekt på å planlegge arealeffektive fjøs, der ikke-produktive arealer er redusert mest mulig.
Velprøvde valg
Vegard trekker fram at Nettofjøset er et tradisjonelt bygg og med velprøvde løsninger innvendig. Alle fjøsene vil bli like og kunden vet hva hen får. Det blir omtrent som når du får låne en ny bil på prøve og vet at om du kjøper får du en helt lik. Interessen for fjøskonseptet har vært stor, og Vegard forteller at mange blir overrasket over størrelse og romslighet. Foreløpig har BRI Landbruksbygg solgt 10 fjøs, og han er optimist med tanke på å komme opp i en årlig produksjon på 20 til 30 fjøs som er nødvendig for å hente ut gevinsten ved masseproduksjon. Totalkostnaden for den minste modellen ligger i dag på ca. 6 millioner kroner (totalentreprise). Fjøset kan også bestilles som byggesett, og det reduserer prisen med ca. 1,5 millioner.