Intervjuer/reportasjer

Andreårs-student i Grovfôrprogrammet

Appetitt på alle nyvinninger, programrådgiveren Astrid Hegge fra Tine kan ha en krevende oppgave i så oppmuntre studenten til å undersøke litt nærmere.

Tekst og foto:

Solveig Goplen

solveig.goplen@tine.no

Kvam i Vang kommune i Innlandet

Jørgen Andrisson Kvam
Samboer: Thea Sandsengen
Sysselsetter samboer og familie på begge sider i ferie og fritid i «Kvam kaos»
190 000 liter kvote (120 000 liter eid)
420 dekar fulldyrket (120 dekar eid). Jordveg fra 400-700 moh.
15 ammekyr
Tre båsfjøs
Har søkt Innovasjon Norge om støtte til ombygging til kaldfjøs for mjølkekyr. Trinnvis utbygging
Stølsdrift, leiekjøring, linjerydding, sagbruk

Jørgen Andrisson Kvam driver gården Kvam som disponerer en jordveg som ligger mellom 400-700 moh., noe som gir mange muligheter for å utvikle en «grovfôrnerd».

Jørgen Andrisson Kvam sparker utålmodig i grusen, håret står rett til værs i motvinden. Han er klar til å dele tanker, erfaringer og ideer med kollegaer. Hans motivasjon for å stille opp i Buskap er at han syns han lærer mye av å lese hvordan andre bønder løser ulike problemstillinger. Jørgen er 25 år og har lagt bak seg tre år på Blæstad, der han studerte agronomi. Bacheloroppgava handlet om høstetidspunkt på gras. På Blæstad møtte han flere likesinnede som med stor entusiasme engasjerte seg i faget. Jørgen skulle bli bonde, og da faren heldigvis fikk jobb som tanksjåfør for Tine så ble overdragelsen fremskyndet, noe som Jørgen opplever som svært positivt. Gården ligger langs Vangsmjøsa på vei til Tyinkrysset. En kan vel si det på den måten at et treslåttsystem og frøblandinger fra Barensburg ikke er det mest vanlige i området.

Et sagbruk kommer godt med. Gården har et gammelt gårdstun lengre oppe i lia med ni «freda» bygninger og foreldrene til Jørgen har ellers flyttet denne bygningen fra Hedmarken.

Strategi og flaskehalser for strandsvingel

Det som er mest krevende er å holde dyra unna. Når kyrne kommer ned fra stølen er det alltid fristende å slippe dem på frodig høstbeite. Snaubeiting i innvintringstida er trolig den største faren. Jørgen har tro på at ved å etablere nutrifiberblandinga uten dekkvekst og med mye omtanke i etableringsåret så håper han den kan få sin plass på gården. I år etableres et areal på 60 dekar. Jørgen vil være svært oppmerksom neste vår og evnentuelt reså.

Grovfôrprogrammet motiver

Jørgen forteller at Grovfôrprogrammet treffer hans interesseområder, der det kombinerer jordbruk, teknikk og fôring. Det å være en del at et fellesskap der en trigger hverandre er viktig for Jørgen som savner Blæstadmiljøet. Eana Skifte skal brukes fullt ut i år, Jørgen har bestemt seg for at nå skal alle registeringer legges inn forløpende. I fjor var det en del barnesjukdommer både hos Mimiro, programrådgiver og bonde. - Skippertak i etterkant av sesongen er ingen bra løsning, sier Jørgen. Det blir ikke bra nok.

Hundegrasenga som ble etablert i fjor er i god vekst, Jørgen har ikke noe imot et grasslag som vokser raskt og gir mange og gode slåtter.

Avlingspotensial

Jørgen tok over gården 1/1-2022 og ser fram til sjøl å få mer oversikt over potensialet på de ulike skiftene gjennom å optimalisere kalktilstand basert på nye jordprøver. Det å finne hva som kan være rett avlingsnivå å gjødsle til er vanskelig, når det ikke finnes tilstrekkelig med registeringer fra før. Derfor blir det viktig å samle data og ha oversikt over hvilke tiltak som er gjort på de ulike skiftene. «Kvam kaos» trenger et system for å samle data. For her skal mye testes både når det gjelder frøblandinger, direktesåing og møkkhåndtering. Utfasing av plogen er nok ikke mulig i første omgang, men Jørgen ønsker å redusere bruken av den. Brakking og direktesåing er veldig spennende syns Jørgen. Forenkling og perfeksjonering er stikkord for «fôrdyrkingsbobla» som Buskap opplever at Jørgen er i.

Erfaringer med stakksilo

Jørgen har erfaring med stakksilo. Kvaliteten på fôret blir god. Innhøstinga foregår med snittevogn. 1. slått legges i en stakk, 2. slått legges sammen med grønnfôret som er høsteklart samtidig. 3. slått legges i egen stakk. Utfordringene er knyttet til uttak i to meters snødybde. Det er ikke hvert år det er så mye snø, men det vil bli rensligere med plate og vegger. Derfor planlegges det nå et plansiloanlegg, to kummer på 8 x 20 x 2 meter, som vil forenkle uttaket. Anlegget skal bygges med elementer og har en forventet kostnad på 800 000 kroner.