Nyttige resultater

Totalt 530 veterinærer har gjennomført DVP-besøk hos ca. 11 000 produsenter siden januar 2022. Dette gir oss et godt datagrunnlag for å vurdere dyrevelferden i norske storfehold; både hva som er positivt og hvor det er rom for forbedring. Tilbakemeldinger fra veterinærer rundt om i landet har også gitt oss bedre innsikt i de praktiske utfordringene rundt å tolke dagens lovverk. Dette er erfaringer næringa tar med seg i dialogen med blant annet Mattilsynet.

Ekstra innsats for god dyrevelferd

Det er registrert at det er gjennomført ekstra tiltak for god dyrevelferd hos 87 prosent av produsentene som har hatt DVP-besøk. Dette er veldig positivt. Det tyder på at landets storfeprodusenter er opptatt av dyras velferd, og de legger ofte inn litt ekstra innsats for at dyra skal ha det bra. De hyppigst registrerte ekstratiltakene for god dyrevelferd er illustrert i figur 1. Resultatene bør ses i sammenheng med driftsform, da det er naturlige forskjeller mellom melke- og kjøttbesetninger når det gjelder hvilke tiltak som er aktuelle. Regelmessig manuelt stell i form av for eksempel børsting, klipping eller vasking registreres i nesten halvparten av alle melkebesetningene og over 30 prosent av kjøttbesetningene. Bruk av kløbørster registreres også i nesten halvparten av melkebesetningene, og i ca. 20 prosent av kjøttbesetningene. Tilrettelegging for samvær mellom ku og kalv og sosial oppstalling av kalv fra tidlig alder registreres i ca. en tredjedel av besetningene totalt. Ku/kalv-samvær registreres av naturlige årsaker hyppigst i kjøttbesetningene, mens sosial oppstalling av kalv registreres hyppigere i melkebesetningene. Det vanligste ekstratiltaket er likevel utvidet beiteperiode, som registreres i ca. 60 prosent av besetningene både for melk og kjøtt.

Rom for forbedring

Det settes i snitt 0,1 avvik (score 3 – må utbedres) og ett forbedringspunkt (score 2 – bør forbedres) per gjennomførte besøk. De vanligste avvikene og forbedringspunktene er vist i figur 2 og 3.

Resultatene er gode, men peker også på at det er enkelte punkter som kan og bør bli bedre. Det gjelder først og fremst liggeplass, som utgjør over en tredjedel av alle avvik satt i DVP storfe. Dette handler både om antall liggeplasser i forhold til antall dyr og utforming av selve liggeplassen.

Vanntilgang ligger på andreplass og utgjør 19 prosent av satte avvik, stort sett på grunn av for få drikkepunkter i forhold til antall dyr.

Det tredje vanligste avviket er skitne dyr, som utgjør 14 prosent av avvikene. Slaktedata tyder også på at det var en økning i antall skitne slaktedyr i 2023 sammenlignet med foregående år. Det kan være naturlige forklaringer på antall avvik knyttet til dette punktet, for eksempel manglende tilgang til og økt kostnad for strø, forsinkelse på henting av slakt eller klimatiske forhold.

Smittesluse – et tema

Liggeplass, vanntilgang og skitne dyr kommer også høyt opp som foreslåtte forbedringer (score 2). Her kommer i tillegg smittesluse og smittevern ved inn- og utlasting av dyr høyt opp. Størst er smittesluse, som utgjør en fjerdedel av foreslåtte forbedringer.

Stort sett ser man de samme trendene uavhengig av geografi og driftsformer. Unntaket er smittevern, som ligger noe høyere hos kjøttprodusentene.

Veien videre

Nå er vi gjennom første runde med besøk i DVP storfe. De som er innrullert vil fortsette med besøk med 16 måneders intervall. Etter hver høsttelledato gjøres det en innrullering av eventuelle nye produsenter som har kommet til det siste året. På sikt er planen at alle storfeprodusenter inkluderes i programmet slik at grensen på ti dyr forsvinner.

I tiden fremover kommer Helsetjenesten for storfe til å gjennomføre en evaluering av DVP storfe basert på resultater og tilbakemeldinger så langt. Vi vil i den forbindelse sende ut en spørreundersøkelse til alle som har deltatt, både produsenter og veterinærer. Vi setter pris på alle som tar seg tid til å svare på denne, eller komme med tilbakemeldinger via andre kanaler.