Aktivt avlsarbeid

- Vi driver et aktivt avlsarbeid med et mål om stor genetisk variasjon, sier Camilla. – Vi veksler mellom eliteoksedoser, ungoksedoser, importdoser og bruk av egen angus- og simmental-okse. Inseminering/paring skjer i april, mai og juni. Kalvene skilles fra kuene etter 6–8 måneder.

Camilla legger til at de selger livdyr, kjøtt via direktesalg fra gården, mens forbrukere flest nås gjennom Norturas produksjons- og salgsapparat. Krysningsdyrene selges via Angusavtalen og nisjesalg med Nortura.

Pilotbønder i Karbon Agro-prosjektet

Thorshov – er med som pilotbønder i Karbon Agro-prosjektet til Norsk Landbruksrådgiving. Prosjektet Karbon Agro er en norsk utgave av det internasjonale konseptet «Conservation Agriculture». Det legger vekt på en klimavennlig dyrkingspraksis med søkelys på samspillet mellom produksjon og jordhelse. Dette bygger på tre prinsipper:

• Minimal eller ingen jordbearbeiding

• Kontinuerlig plantedekke

• Variert vekstskifte

Camilla og Jørgen driver ca. 3 000 dekar eid og leid areal som brukes til eng-, korn- og oljevekster. Engarealet på 500 dekar brukes til timotei, raigras, hvit- og rødkløver. I vekstskiftet inngår også erter og åkerbønner som dyrkes for salg. Aktuelle arealer jordbearbeides lett for planering etter grøfting og graving. Plantene får næring fra handelsgjødsel, husdyrmøkk, talle, fangvekster med tillegg av nitrogen fra kløver. Gården har om lag 1 000 dekar inngjerdet ravine- og innmarksbeite. Glyfosat brukes før fornying av eng og før direktesåing av korn.

Bra for meitemarken

Produksjon uten jordbearbeiding gir gunstige forhold for meitemark. Den omdanner planterester til mold og næringsstoffer og lager strukturer i jorda som letter plantenes vekst. Markens ganger øker jordas dreneringsevne og gir god luftveksling. Ifølge Store Norske Leksikon er det registrert 24 arter meitemark i Norge. En vanlig art som stormeitemark går to til tre meter ned i jorda, mens gråmeitemark og rosameitemark holder til i det øvre jordsjiktet.

Fangvekster brukes for å binde karbon gjennom fotosyntesen, holde på næringsstoffer i jorda og redusere avrenning til vassdrag. Fangvekstene bidrar også til å øke antall mark, gunstige bakterier og soppforbindelser som igjen bidrar til en jordstruktur som gir grunnlag for et ideelt såbed. Aktuelle fangvekster er oljereddik, vikke, honningurt, raigras hvitkløver og havre.

Unngå overbeiting

Dyra flyttes mellom ulike beiteskifter for å unngå overbeiting når de går på innmarksbeite. Før dyra flyttes til neste skifte blir det gjerne noen dagers «pitstop» i fjøset der bein og klauver ses over og hud sjekkes for flått. – Det er viktig å ikke presse beitene. Tid og varighet på beitesesongen er derfor av betydning. Vi ønsker god gjenvekst utover høsten for at enga skal være klar til beiteslipp i april. Tidspunktet for når på høsten dyra tas inn fra beite avhenger derfor av været. Det kan skje fra september til oktober, sier Camilla.

Fôrseddel

Om vinteren fôres kuene med grovfôr, halm og rikelig med mineraler. Oksene får raigras og kløver og 2 kg Formel Linnea Biff om dagen. Dette er et fôr uten soya og med høg norsk råvareandel. Kviger får tilskudd av 1 kg Formel Linnea Biff om dagen i tillegg til grovfôr og mineraler. Kraftfôr til dyra fordeles manuelt fordi det styrker relasjonen til dyra.

I fjøset går dyra på talle med halm og flis som strø og liggeunderlag. Her drikker dyrene vann som er oppvarmet til 12 grader noe som øker fôrutnyttelsen.