Beiting gir bedre velferd

Beiting er generelt positivt for dyrevelferden, om beitedriften er god. Fri bevegelse utendørs og helst med tilgang på friskt beitegras gir mulighet for naturlig ete- og hvileatferd. Økt bevegelse gjør kroppen mer robust, og mindre utsatt for sjukdom. Det generelle smittepresset utendørs er lavere på grunn av større avstand mellom dyrene og ubegrenset tilgang på frisk luft. Dyra vil også ha mulighet til å gruppere seg etter rangorden og unngå negative interaksjoner, som igjen gir økt trivsel.

Både i Europa og USA er helårs oppstalling av storfe økende. Dyrevelferdsforskere og publikum ytrer bekymring for at helårsdrift uten beitetilgang påvirker dyrevelferden. Undersøkelser viser at storfe på beite har færre og lengre liggesekvenser, noe som indikerer at dyra er mer komfortable med liggeunderlaget og er mindre rastløse. Liggeatferden er også mer synkron utendørs; hele flokken velger ofte å ligge samtidig. Disse resultatene indikerer at beite gir en mer bekvem liggeplass, og at konkurransen om liggeplass er noe lavere enn innendørs. I tillegg vet man at kyr på beite beveger seg mer, noe som gir bedre fysisk helse. Kyr som er ute er mer aktive, viser mer sosial atferd, er mer nysgjerrige og viser mer positiv og «lekende» atferd. En kan derfor konkludere med at tilgang til beite øker sannsynligheten for bedre velferd hos storfe.

Positive helseeffekter

Flere undersøkelser har vist at melkekyr med tilgang på beite er mindre utsatt for en rekke sjukdommer. Her kan nevnes både kronisk og akutt mastitt, halthet, børbetennelse, tidlig fosterdød, tidlig utslakting og dødelighet. Beite kan også føre til bedre klauvhelse på grunn av tørrere, reinere og mjukere underlag.

Potensielle utfordringer

Selv om risikoen for en rekke sjukdommer er lavere ved beiting, er det også noen utfordringer som kan oppstå.

Klauvlidelser

Dersom dyra blir stående i gjørme er også huden i klauvspalten lettere gjennomtrengelig for skarpe gjenstander, noe som kan bane vei for infeksjoner og resultere i smertefulle klauvlidelser. Spesielt areal rundt drikkevannskilder og fôrplass er utsatt. Dersom det ikke er tilgang til egnede og tråkkfaste arealer, kan det fort oppstå problemer. Fellesbeite på sommeren kan være en fin måte å utnytte ressursene på, men da er det viktig å være bevisst på smittestatus til de andre besetningene, som kan være en stor risikofaktor.

Om beitet har ubalanse i pH eller høye kaliumverdier som gir lavt magnesiumopptak, kan en risikere graskrampe. Det er også en risiko for planteforgiftning og forgiftning fra eksempelvis blybatterier på beiter som ikke er ryddet.

Vurdering av indikatoren i DVP

I dyrevelferdsprogrammet er denne indikatoren et intervjubasert spørsmål. Det er derfor et tillitsbasert spørsmål, hvor det forventes at produsenten beskriver rutiner for beiting og utendørs mosjon så godt som mulig. Ved besetningsbesøk i sommersesongen vil det være naturlig å observere beiting direkte. Mange slipper storfe på beite i utmark. I disse tilfellene er det selvfølgelig ikke mulig å gjøre direkte observasjon, og man er avhengig av produsentens opplysninger. For å oppnå score 1 skal alle dyr i besetningen ha tilgang til godt tilpassede beitearealer eller arealer for utendørs mosjon i tilstrekkelig antall uker. Score 2 settes når kravet om beitetid oppfylles, men fasilitetene har forbedringspotensialer, og score 3 skal settes når kravet ikke er oppfylt.

Mange registreringer av utvidet beiteperiode i DVP

I DVP er det mulig å registrere ekstratiltak utover regelverk som gir økt velferd. Til nå er «utvidet beiteperiode» registrert i nesten 6 500 besetninger. Det betyr at mer enn 60 prosent av de besøkte storfeprodusentene oppgir at en eller flere dyregrupper i besetningen beiter lengre enn kravet.