Fjerdedel av smitteslusene mangelfulle

Smittevern er høyest representert på statistikken over hva som bør forbedres, selv om det er forskriftsfestet at alle næringsretta dyrehold skal ha en fungerende smittesluse. I rundt 25 prosent av fjøsene har veterinæren vurdert smitteslusen som mangelfull. Dessverre vet vi at en del driftsbygninger har en total mangel på smittevern, og det er en risikabel praksis og tankegang.

Ta lærdom av andre næringer

Sammenligner vi med fjørfenæringen og svinenæringen som har erfart flere slike tilfeller av alvorlige smittsomme sjukdommer ser vi en helt annen forpliktelse til smitteforebyggende arbeid.

Storfenæringen er heller ikke helt fri for slike hendelser. Nylig ble det første tilfellet på mange år av storfetuberkulose (listeført sykdom) forårsaket av Mycobakterium bovis påvist. Siden 1963 da Norge ble erklært fri for storfetuberkulose har det kun vært to utbrudd, den siste helt tilbake i 1986. Ved påvisning vil besetning båndlegges og følges opp av Mattilsynet. Vi har også sett sporadiske tilfeller av ringorm i Rogaland de siste årene, som får store konsekvenser for de besetningene der det påvises gjennom store økonomiske kostnader og sanering. Derfor er det viktig å ta lærdom fra andre næringer og jobbe proaktivt slik at man er best mulig forberedt når uhellet er ute.

Erfaringen tyder på at det er en større bevissthet rundt smittevern på melkebrukene sammenlignet med de brukene som driver spesialisert storfekjøttproduksjon. Til tross for dette får nesten hver femte melkeprodusent påpekt mangler på smittesluse for personell.

Smittesluse kan etableres i alle fjøs

Til tross for stor variasjon i bygningenes utforming er det mulig å etablere smittesluse i alle fjøs. Det må ikke nødvendigvis være et eget rom eller ha alle mulige fine løsninger. En smittesluse kan være en avgrenset del av et rom, inngangen kan være felles for både produsent og besøkende – men dette forutsetter gode rutiner. Det viktigste er at smitteslusen fungerer i praksis. Enkle løsninger kan være like effektive som påkostede og flotte sluser. Uansett kreves det en forståelse og bevissthet rundt hva, hvordan og hvorfor når det kommer til smittevern. For en del virker det som at det må en hendelse til før man innser verdien i smittevern. Gode smittevernsrutiner og gode løsninger er ingen garanti, men reduserer risiko betydelig – og det er det smittevern i storfenæringen handler om – og skape gode forutsetninger for å forhindre smitte.

Beredskapstelefonen

Tine beredskapstelefon er vårt viktigste verktøy når det gjelder å forhindre smittespredning av virussjukdommene BRSV og BCoV. Derfor anbefaler vi på det sterkest å varsle umiddelbart ved mistanke om smittsom hoste eller diaré. Da legges det et godt grunnlag for tilpasninger i rutiner for å begrense smittespredning med personell og utstyr. Som deltaker i beredskapstelefonen har jeg sett mange eksempler på hvor langt mer omfattende et utbrudd kan bli ved manglende varsling. Hvis klauvskjærere, veterinærer eller melkebilen ikke vet om et pågående utbrudd vil de ikke kunne gjøre nødvendige tilpasninger, og vil være langt mer utsatt for uvitende å bidra til smittespredning. Et mildt utbrudd hos deg behøver ikke nødvendigvis bli like mildt hos naboen hvis smitten overføres dit. Derfor er et mildt sjukdomsforløp på ditt fjøs ingen unnskyldning for å unnlate å ikke varsle.