Rundballpressing

Pressing av rundball krever mye oppmerksomhet. Det å ta seg tid til å stoppe maskineriet dersom man må utføre arbeid på pressa er helt nødvendig for å unngå ulykker. I verste fall kan man havne inni pressa. I brattlendt terreng er trillende rundballer også en risiko å ta hensyn til. Det kreves god opplæring før de unge håpefulle skal bidra i dette arbeidet. Opplæringen må tilpasses gårdens forhold. Har man kun jobbet på flate jorder er det noe ganske annet å utføre samme arbeidet der det er bratt. Det å ha ansvaret for at flere hundre kilo ruller av gårde og treffer en passerende bil eller annet er en fryktelig situasjon å havne i.

Når pressingen er unnagjort samles rundballene, og mange stabler de i høyden. Stablede rundballer kan være en fristende lekeplass for barn. Dette er ikke uten risiko. Dersom det er flere høyder med rundballer og de ikke er stablet på en ryddig måte, kan de falle ned og skade noen. Rundballene stables oftest på jordet, og grunnen vil endre seg i takt med tele som kommer og går. Dette skaper forskyvninger i rundballestabelen. Jo flere høyder de er stablet i, jo større risiko er det for at de kan rase ned. Det beste er å unngå stabling, men må du likevel stable, begrens det til to høyder og vær nøyaktig med stablingen. Informer barn om at dette ikke er en lekeplass.

Ensilering

Det benyttes flere typer ensileringsmidler med ulikt innhold. Noen av disse midlene inneholder etsende stoffer. Det er viktig å lese sikkerhetsdatabladet for å kjenne til risikoen ved å bruke middelet. I punkt 8 i databladet går det fram hvilket verneutstyr du skal bruke for å beskytte deg på best måte. Skulle du likevel få middelet på deg bør du kjenne til førstehjelpstiltakene, som også står i sikkerhetsdatabladet.

Ved bytte av kanner er man utsatt for sprut og man bør da være ekstra oppmerksom, men det hender også at slanger ryker sånn at man kan få kjemikaliet på seg. Kannene må alltid oppbevares utilgjengelig for barn og leveres på godkjent mottak når de er tomme.

Transport og lastsikring

Under transport skal rundballene og alt annet gods på kjøretøyet være sikret, slik at ingen del av godset kan forskyve seg eller falle av. Sikring skal minst kunne tåle følgende krefter:

• Framover langs kjøretøyet: 80 prosent av godsets vekt.

• Bakover: kraft lik halve godsets vekt.

• Til siden: Kraft lik halve godsets vekt eller 60 prosent dersom lasten er ustabil og kan velte

• Kjøretøy under 3,5 tonn har krav om 100 prosent fremover

Godset skal være sikret ved låsing, stenging eller surring eller ved kombinasjon av disse metodene.

Veltefare

Det kan være veltefare både på jorder og langs vei. Dersom det har regnet mye kan det bli sleipt og da øker både skli og veltefaren. Man må kjenne både terrenget, risikoen og egenskapene til de maskinene man kjører. Mange tar på seg leiekjøring og da er det viktig å etterspørre informasjon om lokale forhold. Disse forholdene er også viktig når du gir grundig opplæring til dine ansatte.

Siloen

I plansiloer benyttes ofte mindre traktorer eller minilastere for å pakke graset. I dette arbeidet er det også stor veltefare fordi det kan oppstå lommer hvor graset ikke er like godt komprimert. Når siloen fylles opp må man være ekstra oppmerksom så man ikke havner over kanten.

Det er fremdeles noen tårnsiloer i bruk og det er flere hensyn å ta, for eksempel innkjøring på låven. Det er viktig at det er en stoppekant som hindrer utforkjøring, og man må være sikker på at låvebrua er dimensjonert for utstyret det kjøres med. Det blir mye rygging med traktor og redskap så hensyn til sikkerheten til barn som er hjemme i ferien er også viktig. Kjenner du blindsonene på transporten du kjører?

I siloene er det gassfare. Først og fremst er dette CO₂ (karbondioksid). Denne gassen utvikler seg i nylagt silofôr og prosessen pågår så lenge det er oksygen igjen i silomassen. Vær spesielt oppmerksom på dette når du har tatt en pause i innleggingen. Vit hvor barna befinner seg når arbeidsfolket tar en matpause så de ikke leker i siloen. Det har dessverre skjedd tragiske ulykker med både barn og voksne som har omkommet i siloer på grunn av gassutviklingen. CO₂ er uten lukt og smak. Den er fargeløs og tyngre enn luft og legger seg langs de laveste nivåene, men kan også fylle hele siloen. Også i uåpnede siloer kan man finne høye konsentrasjoner. Vær oppmerksom på dette ved åpning og uttak av silo gjennom vinteren. Nitrøse gasser dannes også i siloen og er svært farlig. Dersom syre og ensileringssalt blandes, vil det utvikle seg nitrøse gasser (NO₂) og dette kan forekomme i alle siloer.

Symptomer på silogassforgiftning er tung pust, kvalme, hoste med rødt skummende slim og bevisstløshet. Utvikling av symptomer skjer på svært kort tid. Få berørte personen ut i frisk luft så fort som mulig!

Ventilasjon av låve og fôrsentral er viktig spesielt 1–2 uker etter innlegg. Heng en silovifte på kanten av siloen som blåser frisk luft ned i siloen.

Vær bevisst på farene

Produksjon av godt for er en viktig forutsetning for å lykkes med storfeproduksjonen. Vær bevisst på farene og planlegg slik at innhøstingen skjer på en trygg måte og uten driftsstans. Ta kontakt med oss om du har behov for hjelp til risikovurdering eller lage gode arbeidsrutiner.