New Zealand – et marked med stort potensial
5 millioner melkekyr venter på norsk genetikk for å møte fremtidige utfordringer.
Regional Sales Manager APAC i Geno Global
New Zealand er et langt smalt land med fjorder, fjell og store områder med beiteland. Relativt jevnt med nedbør gjennom året gir gunstige betingelser for grasvekst og drøvtyggere som sau og storfe. Hadde New Zealand ligget på den nordlige halvkule hadde landet vært på omtrent samme breddegrad som Frankrike. Med et behagelig klima og høy levestandard er det godt å være kiwi, som de selv kaller seg. For en nordmann er New Zealand som bakvendtland. Det meste er motsatt. Når det er natt her er det dag der, når det er vinter her er det sommer der, og jo lenger sør i New Zealand du kommer, jo kaldere blir det.
Landbruksvarer utgjør 55 prosent av eksporten
Eksport av landbruksvarer står for 55 prosent av eksportinntektene til New Zealand og melkeprodukter utgjør den viktigste delen. Nærliggende asiatiske land og spesielt Kina kjøper ost, smør, yoghurt og andre produkter i store volum. Fonterra er New Zealands viktigste meieriselskap, og er som Tine, et samvirke eid av ca. 9000 av landets bønder. Med en årlig omsetning på 22,95 milliarder NZ dollar er selskapet det 6. største meieriselskapet i verden og landets største enkeltselskap. Det står for ca. 30 prosent av verdens meieri eksport og har egen virksomhet i flere andre land.
Beitebasert melkeproduksjon
Melkeproduksjon er beitebasert og kostnadseffektiv. Dyrene går ute hele året og den eneste driftsbygningen på gården er en melkestall. Vær, og særlig nedbør, styrer grasveksten og produksjonen, der både for mye og for lite regn skaper utfordringer. I perioder med god grasvekst høstes det noe fôr til bruk i magrere tider. Fôret lagres oftest i utesiloer eller som rundballer og fôres ut direkte på bakken i beitearealene. Beitene pleies med ugrasbekjempelse og direktesåing når nyttevekstene er i ferd med å gå ut, men pløyes sjelden. Målsetting for de fleste bønder er å produsere mest mulig av innsatsfaktorene på egen gård og det brukes i liten grad kraftfôr.
Konsentrert vårkalving
De aller fleste bruk har vårkalving. Våren på New Zealand er fra juli til september på Nordøya og fra august til oktober på Sørøya. Melka betales etter tørrstoffinnhold, og det er trekk i melkeprisen om fett- og proteinprosenten er for lav. Siden osteproduksjon for eksport er viktig, er det mest vekt på proteinprosent. Mange praktiserer melking en gang per dag, særlig etter at dyrene har passert topplaktasjon. Fruktbarhet er en viktig egenskap, da de som ikke blir drektige i tide til å kalve i sesongen, blir utrangert.
Kiwi-cross
De mest vanlige rasene på New Zealand er Kiwi-cross, Frieser/Holstein og Jersey. Kiwicross er etablert som en egen rasegruppe og er en blanding av Frieser/Holstein og Jersey med varierende raseandeler av de to rasene. LIC (Lifestock Improvement Corporation) driver avlsarbeidet på disse rasene og er et bondesamvirke på samme måte som Geno. I tillegg er det andre selskaper som selger importert sæd, som Samen NZ som er vår samarbeidspartner og distribuerer NRF-sæd i landet.
Økende kritikk
I de siste årene har det vært økende kritikk mot melkenæringa i New Zealand. Kritikken går både på dyrevelferd, klima-avtrykk og lokal forurensing. Kiwicross er lette dyr, med en gjennomsnittlig voksenvekt på rundt 500–550 kg. Oksekalver av denne rasen har liten slakteverdi og hvert år avlives det ca. 2 millioner oksekalver rett etter fødsel. Selv om dette blir gjort på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte anses det som et etisk problem blant deler av opinionen.
New Zealand |
Norge |
|
---|---|---|
Innbyggere (millioner) |
5,1 |
5,4 |
Areal (km²) |
269 000 |
385 000 |
Strømforbruk per person per år (kWh) |
9012 |
23 000 |
BNP (milliarder USD) |
242,7 |
482,2 |
Gjennomsnittlig levealder, menn (år) |
80,6 |
81,5 |
Gjennomsnittlig levealder, kvinner (år) |
84,1 år |
84,5 år |
Viktigste eksportvare |
Melkeprodukter |
Olje |
Lav effektivitet
Beitebasert melkeproduksjon i New Zealand gir i gjennomsnitt 110 kg tørrstoff per dekar. Det gir et høyt klimaavtrykk per produsert enhet sammenlignet med andre driftsmåter. Et høyt dyretall med forholdsvis lav produksjon per dyr gjør at en stor del av fôrverdien går med til vedlikehold og ikke til produksjon. Dette blir særlig ille med raser med liten slakteverdi. Mange dyr slipper ut mere klimagasser per produsert produktenhet i forhold til mere effektive driftsmåter. Gras som tråkkes ned, gjødsel og utfordringer med beiting i perioder med mye nedbør gjør denne driftsmåten lite effektiv og mye av fôrverdien tapes.
Sesongen 2021/2022 |
Endring fra forrige sesong |
|
---|---|---|
Antall melkekyr (millioner) |
4,85 |
-1,26 % |
Melkeproduksjon (milliarder liter) |
20,8 |
-4,3 % |
Tørrstoff (milliarder kg) |
1,87 |
-4,1 % |
Antall gårdsbruk med melkeproduksjon |
10 796 |
-238 |
Antall kyr pr. gårdsbruk |
449 |
+5 kyr |
Kg tørrstoff pr. ku pr. år – New Zealand |
386 |
-2,9 % |
Kg tørrstoff pr. ku pr. år – Norge |
624 |
+ 0,73 % |
Melkepris pr. kg tørrstoff |
9,52 NZD (60,95 NOK) |
+ 1,76 NZD (+11,27 NOK) |
Avlsverdiberegninger
DairyNZ er en statlig finansiert organisasjon som er ansvarlig for nasjonale avlsverdiberegninger. De skal være uavhengige, men tette bånd til LIC og samlokalisering gjør at enkelte setter spørsmålstegn ved uavhengigheten. De var svært tidlig ute med å lansere genomisk seleksjon (GS), allerede i 2008, men lyktes ikke med tilstrekkelig sikkerhet slik at mange okser falt i indeks da de ble avkomstgranska. Dette førte til et tap av tillit i markedet. Mens Geno har opplevd en økning i den avlsmessige fremgangen etter innføring av GS, har DairyNZ kun opprettholdt den framgangen de hadde med tradisjonell avkomsgransking. Det er tatt nytt initiativ og GS relanseres nå i 2023.
NRF-genetikk passer godt til endrede betingelser
NRF-genetikken svarer på mange av utfordringene som melkebønder i New Zealand møter. Krysningsdyr er allerede akseptert av bøndene, og NRF tilfører økt effektivitet og bedre robusthet til kiwi-crosskua. Ei ku med litt bedre kjøttfylde håndterer endringer i næringstilgang bedre enn magrere kuraser. NRF har hatt god utvikling på produksjonsegenskapene, særlig av protein, etter at GS ble innført, og NRF er best i verden på fruktbarhet. Begge deler er viktig i et sesongbasert driftsopplegg med stor del av betalinga knyttet til tørrstoffinnhold i melk. En høy andel av kollethet og A2/A2-genetikk er også ettertraktet. Kanskje like viktig er det at NRF tilfører slakteverdi, både til oksekalver og til melkekyr.
Forventniger om økt salg
Vår genetikk svarer både på opinionens krav til en mere klimanøytral næring og den newzealandske bondens krav til en sterk og effektiv ku som kan utnytte de gode beiteressursene i landet. Salg av NRF-genetikk til New Zealand økte med 50 prosent fra 2021 til 2022, og Geno Global har store forventninger til økte markedsandeler i fremtiden.