Mer norsk på fôrbrettet
Gjølstad Gård AS inviterte til fagmøte for å rette oppmerksomheten mot norskandelen i fôret til storfe.
Gjølstad Gård er naturlig nok interessert i å promotere maxammonbehandlet korn. Daglig leder Erlend Røhnebæk mener Maxammon har et stort potensial til å øke innslaget av havre på fôrbrettet. Havre har den fordelen at det kan dyrkes i større områder av landet enn bygg. Han viste til et svensk forsøk der havre og bygg var sammenlignet i et fôringsforsøk. Havre økte både kg melk og kg EKM, og det utgjorde ingen forskjell om havren var avskallet eller ikke.
Tilvekst på over 1800 gram
.jpg)
Andre Trondrud driver med melk og ammeku og bruker maxammonbehandlet korn.
Andre Trondrud driver både med melk og ammeku i Nore og Uvdal kommune. I tillegg til ei melkekvote på 250 000 liter har han 40 – 50 ammekyr og dyrker gras på 500 dekar. Andre fortalte at han er opptatt av grovfôr med fiber og en fôrenhetskonsentrasjon på 0,80 til 0,87. I tillegg får oksene fri tilgang på hel maxammon behandlet havre og 20 prosent Drøv muskel. Havren utgjør ca. 80 prosent. Pr. 100 kg okse gis det 1,2 kg av havre og kraftfôr til sammen. Fra siste høst kunne han vise til en snitt-tilvekst på 1 828 gram fram til ett års alder. Oksene slaktes ved 380 kg 13 måneder gamle og med klassifisering på R+. På egne okser oppnår Andre et dekningsbidrag på 26 000 kroner. Han bruker noe okse etter omløp på ammekyrne, og kjøper da avlsokser som er på topp på produksjon. Ca. 80 prosent av avkom er etter semin. Dyra veies hver andre til tredje måned.
Vi bør snakke om fordøyelighet
.jpg)
Harald Volden i Tine anslo at fôrproteinet har en verdi på 25,50 kr pr. kg.
Harald Volden fra Tine anbefalte i sitt innlegg at vi begynner å bruke fordøyelighet av organisk stoff, heller enn å snakke om energikonsentrasjon. Senere høsting av graset gir lavere fordøyelighet og redusert proteininnhold. Økt fordøyelighet av grovfôret kan øke ytelsen og/eller redusere kraftfôrforbruket. Samtidig er det slik at hvis grovfôret har dårligere kvalitet vil kyrnes respons på økt kraftfôrmengde være dårligere. Høsting ei uke tidligere vil som en tommelfingeregel gi tre prosent høyere fordøyelighet. Haralds generelle råd var å planlegge høsting ut fra varmesum, og heller høste for tidlig enn for sent. Videre mente han det var viktig å unngå for lang avstand mellom 1. og 2. slått (ca. 4 uker). Både alder på eng og valg av grasarter har stor betydning. Ei gammel eng gir mindre avling og dårligere respons på gjødslingen. Timoteien taper seg fort i kvalitet og må høstes tidlig.
Proteinet som er mest verdt
Protein er den mest kostbare råvaren i kraftfôret og da spesielt importert protein som raps, soya eller mais. Et proteininnhold i fôrrasjonen på 165 til 170 gram pr. kg tørrstoff er det som gir den høyeste responsen på melkeytelsen. Harald forklarte at de første 5-6 ukene av laktasjonen er det AAT som er den begrensende faktoren i fôringen. Senere i laktasjonen er det viktigste at vommikrobene tilføres nok protein til sin proteinsyntese.
Gjødsle for mer protein?
Harald viste til at det er faglig uenighet om gjødsling for økt proteininnhold. Det er et spørsmål om sterkere gjødsling kan gi dårligere proteinkvalitet. Generelt vil én kg mer nitrogen gi en halv prosentenhet økning i proteininnholdet. Gevinsten vil være størst ved tidlig høsting, fordi mye av nitrogenet sitter i bladdelen på graset. Generelt mener Harald vi er har for lite fokus på innholdet i graset og for mye på avling.
Spin-off fra gårdsdriften
.jpg)
Erlend Røhnebæk driver Gjølstad gård AS sammen med en sønn og en ansatt.
Gjølstad gård i Solør er navet i Solør Biffring, har 50 ammekuer og 300 kalver. Som en spin-off av gårdsdrifta er det etablert et eget selskap (Gjølstad gård AS) med tre ansatte. Den virksomheten er basert på salg av maxammon til behandling av korn. Urea og enzym gir en ammoniakkbehandling av kornet som øker proteininnholdet og forhøyer pH. Videre er Gjølstad gård forhandler av ensileringsmidlet Silosolve FC (bakteriologisk ensileringsmiddel) og frøblandingen NutriFibre med strandsvingel.