Avl

Kua som toppidrettsutøver

Hva skal til for at kua skal yte maksimalt for ulike egenskaper?

Anne Hege Hunskaar Tajet

Veterinær/kursansvarlig i Geno

anne.hege.hunskaar.tajet@geno.no

Avl

Lynne

I toppidretten legges alt til rette for at utøveren skal oppnå maksimale prestasjoner. Teamet rundt utøveren må bidra, og utøveren må trives med oppgaven. Hvis kua er utøveren, er Geno og du teamet. Felles innsats er nødvendig for å lykkes. Hva gjør vi, og hva kan vi gjøre for at kua skal prestere best mulig?

Genos innsats

Avlsmål og avlsverdi

Ei ku som er rolig og enkel å ha med å gjøre, betyr mye for praktisk drift. Lynne har med litt varierende vekting vært en del av avlsmålet siden 1978. Egenskapen vektlegges nå med 0,5 prosent. Bonden rapporterer lynnet ut fra kuas oppførsel i forbindelse med melking de første 30 dagene etter kalving, og kategoriene er ekstra snill, alminnelig eller lei og urolig. Denne rapporteringen, som gjøres i samband med kvigevurderinga, er grunnlaget for avlsverdiberegningen.

Arvegrad og avlsframgang

Med denne registreringen av lynne, forklares 9 prosent av variasjonen av arv. Tidlig utrangering av dyr med dårlig lynne har gitt større avlsframgang enn arvegraden skulle tilsi. På oksesida utrangeres også dyr med dårlig lynne, men sannsynligvis er okselynne og kvigelynne forskjellige egenskaper. De siste åra har indeksene for lynne ligget ganske stabilt.

Lynne i avlsarbeidet framover

Om lynne deles opp i flere egenskaper, for eksempel atferd i forhold til røkter, til melking og til andre dyr i besetningen, kan vi nok forvente høyere arvegrad. Lynneregistreringer krever subjektive vurderinger. Objektive, automatiske registeringer, som fra AMS ville være gunstigere og gi vesentlig mer data. Antall avspark pr. laktasjon, kan for eksempel registreres. Det har en arvegrad på 0,2, men er eksempel på en egenskap som kan ha flere årsaker, og i avlsarbeidet må en sikre at seleksjonen for egenskapen er målretta. Når tida kommer for endring, har avlsforskerne mengder av beregninger å boltre seg i!

Sammenheng med andre egenskaper

Akkurat som hos folk, påvirker stress immunforsvar, helse og fruktbarhet negativt, så lavt stressnivå hos produksjonsdyr er viktig. Rolige dyr har mindre sannsynlighet for mastitt og større sannsynlighet for lette kalvinger. De har lavere kortisolnivåer, og dette gir også lavere celletall. Ser vi på sammenhengen mellom lynne slik vi registrerer det nå, og alle de øvrige avlsindeksene, er det for NRF-kviga først og fremst en positiv sammenheng med holdbarhet.

Avlsplan og oksetilgang

Som for alle de andre egenskapene i avlsmålet, kan minstekrav for lynne velges for okser til enkeltkyr eller som besetningsegenskap i avlsplanen. Egenskapen er vektet lavt, men følges kontinuerlig opp. For puljen av okser som er ute i dunkene nå, er gjennomsnittsindeksen for lynne på 106.

Din innsats

Indirekte seleksjon

Den største andelen av variasjonen i lynne forklares av miljøfaktorer. Det som skjer med dyret, helt fra fødsel, har mye å bety for om dyret blir veltilpasset og rolig eller ikke. Dyr med dårlig lynne blir ofte utrangert tidlig, og dette påvirker både den genetiske framgangen for egenskapen og demper smittsom engstelse eller aggressivitet i kuflokken. Utrangeringer grunnet lynne skjer hovedsakelig i starten av 1. laktasjon.

Kalvingsforhold

En god fødebinge med mykt og tørt underlag, gir rom for naturlig atferd rundt fødsel. Lavt stressnivå hos kua under og like etter fødsel, påvirker kalven positivt, blant annet ved at oxytocinnivået blir høyere. Det er sammenheng mellom oxytocinnivå ved fødsel og kalvens atferd ved 15-16 måneders alder, så selv små hverdagsrutiner i fjøset, har stor betydning.

Relasjon mellom dyr og røkter

Kua kan oppleve relasjonen med mennesker som et byttedyr, som en dominansrelasjon eller som sosiale partnere. Har røkter positiv holdning til dyra, reduseres antall negative hendelser. Dårlig relasjon mellom røkter og ku øker kortisolkonsentrasjonen i melk og antall spark under melking ved manuelt påsett. Det gir også lavere produktivitet, dårligere nedgiving, redusert totalproduksjon og lavere tørrstoffinnhold. En god relasjon gir lite frykt og forebygger stress hos dyra. Det er positivt for produksjon, helse, kalvingsforløp og lynne.

Stressfaktorer

Også for andre forhold gjelder det at lite stress gir roligere dyr. God fjøsutforming reduserer belastningen på dyr med lav rang, og det er gunstig for stressnivå å begrense konkurransen om fôr og vann og unngå unødig støy.

Øvelse gjør mester

Mange har nok erfart at det er gunstig for lynne og seinere håndtering at ungene på gården bruker litt tid med kalvene. Noen produsenter anbefaler «beitekurs» for kalver og ungdyr, noen har gode erfaringer med å la dyra øve på å stå fast i fanghekken en gang iblant, andre bruker tid på å la dyra bli vant til transport til og fra beiter. Øvelse gjør mester! Det er positivt for stressnivå og reduserer risiko for skade både på folk og dyr.