Tema: Beite

Klauvas ønskeliste til beitesesongen

Kyr liker å bevege seg og kan gå opp til flere kilometer om dagen og da er det fint med gode klauver. Men hva trenger egentlig ei klauv for å holde seg frisk? Denne listen kan gjøres lang, likevel er det noen tiltak som er viktig å prioritere.

Lina Ahlén

Veterinær/stipendiat NMBU Veterinærhøgskolen

lina.ahlen@nmbu.no

Åse Margrethe Sogstad

Spesialveterinær HT Storfe/Animalia

ase.sogstad@animalia.no

Tørre og fine forhold rundt drikkekar hos svenske dyr på beite.

Foto: Lina Ahlén

Korrekt klauvform med en relativt tykk såle gir dyra best utgangspunkt for friske klauver under beitesesongen. Klauvskjæringa bør helst skje seinest en til to måneder før beiteslipp. Hvis beskjæring utføres på et seinere tidspunkt er det veldig viktig at klauvas såle ikke blir for tynn. En tynn såle kan gi ubehag og dessuten økt risiko for skader eller løsning i den hvite linjen på beite og gangarealer med ujevnt underlag, spisse steiner og kvist. Skader i sålen er en effektiv inngangsport for bakterier som resulterer i infeksjon og halthet. Korte klauver med tynn såle øker altså risikoen for nedslitte såler, mens lange klauver lettere knekker eller gir feilbelastning.

Rutiner for sjekk i klauvboks

Korrekt tåvinkel på frembeina er 50-55° og 45-50° på bakbeina. Lengden på den fremre klauvveggen vil da være ca. 7,5 cm. Tykkelsen på sålen bør være opp mot 7–8 mm. Hvis sålen svikter for fast fingertrykk eller skaftet på hovkniven etter avsluttet beskjæring har den blitt for tynn.

Foto/figur: www.lr.dk

Kontroll i klauvboks kan med fordel skje i løpet av vinteren, da utfordring med klauver gjerne er større i innefôringssesongen. Rutinemessig kontroll på høsten etter innsett og etter 5–6 måneder kan være en fin strategi, selv om det aller beste er å kontrollere klauvene i klauvboks et par måneder før kalving, slik at kua har gode klauver når hun kalver.

Tenk smittevern på fellesbeite

På fellesbeiter, spesielt der det er felles melking, er det viktig at alle har kjent klauvstatus før beiteslipp. Besetninger som har grønn klauvstatus, bør ikke dele beite med besetninger med rød klauvstatus. Rød status inkluderer besetninger med ukjent klauvstatus eller besetninger som har hatt klauvsykdommene digital dermatitt (siste to år) og/eller klauvspalteflegmone (mer enn to tilfeller siste seks måneder). Ved transport til andre typer utmarksbeite med delt henger, bør grønne besetninger transporteres først og de røde sist for å unngå smitte mellom besetninger. Delt utstyr må vaskes godt og desinfiseres mellom besetninger og helst få tørke opp før ny besetning transporteres.

Beitende dyr på en øy i Oslofjorden

Foto: Lina Ahlén

Smittsomme klauvsykdommer på beite

Beitesesongen er en fin mulighet for å redusere smittepresset. Ofte kan man se en betydelig nedgang i antallet dyr med digital dermatitt, hornforråtnelse og mild hudbetennelse i løpet av beitesesongen. Årsaken til dette er lavere smittepress når dyra fordeles over større arealer som ofte er tørrere enn inne i fjøset. Likevel kan smittepresset på beite bli høyt hvis det er mye nedbør som gir bløte og opptråkkede gangveier. Samlingsplasser er spesielt utsatt. Bakteriene som forårsaker smittsomme klauvsykdommer trives i fuktige miljøer med gjørme og møkk. Fuktige miljøer gir oppbløting av hud og horn i klauvregionen, som reduserer klauvens og hudens motstandskraft. Sår kan oppstå ved at skarpe steiner, skarp bark eller flis skader huden i klauvspalten og fungerer som inngangsport for bakterier.

Slike sår i klauvspalten kan gi utbrudd av klauvspalteflegmone i beitesesongen. Mange dyr kan bli halt på ett bein med symmetrisk hevelse opp mot koden. Klauvspalteflegmone kan opptre også spesielt tørre somre, muligens på grunn av spesielt tørr hud i klauvspalten som lettere gir sprekker og sår.

Tips for friske klauver på beite:

  • Riktig klauvform og tykkelse på såle ved start av beitesesongen

  • Veldrenerte og tråkkefaste beiter, gangveier og samlingsplasser er viktig – tørre arealer er effektivt mot smittsomme klauvsjukdommer

  • Ved å bruke flere drikkekar, fôrplasser og saltsteiner, sprer du dyra og minker smittepresset

  • Flytt/roter drikkekar, saltsteiner og fôrplasser jevnlig for å hindre opptråkking

  • Husk risiko med digital dermatitt ved fellesbeite med felles melking/transport – sjekk klauvstatus i sambeitende besetninger

  • Daglig inspeksjon er viktig for tidlig oppdagelse av halte dyr

Passe tørt er best

Beite

Passe tørre forhold gir motstandsdyktig hud og horn. Drenering av beiteområder er derfor et viktig forebyggende tiltak mot klauvsykdom. Myrjord egner seg dårlig som beite og bør unngås. I områder hvor dette ikke er mulig bør man tilby dyrene tråkkefaste avlastningsarealer som bergknauser, småskog eller annen utmark, hele eller deler av dagen. I perioder med mye regn kan det være lurt å holde dyrene inne for å redusere opptråkking av beiteområder og eksponering for gjørme. La gjerne døra til fjøset stå åpen så dyra selv kan bestemme når de vil gå inn og ut.

Samlingsplasser

Klauvspalteflegmone. Her med et mindre sår i klauvspalten. I tillegg til sår ses ofte symmetrisk hevelse som strekker seg i varierende grad fra kronranden oppover mot koden. Dyra blir plutselig halte med feber og nedsatt matlyst.

Foto: Terje Fjeldaas

Opptråkkede, gjørmete samlingsplasser med mange dyr er paradis for smittsomme klauvsykdomer. Tiltak som resulterer i tørre og faste underlag er fordelaktig. Samlingsplassene kan gjøres hardere/fastere med enten grus, betong, asfalt, bark eller flis. Velger man grus, bør man velge en type som er rundere i formen for å unnvike skader i klauvspalten og sålen. Asfalt er mykere enn betong, men kan bli varm og myk om sommeren og tråkkes opp. Asfalt og betong gir mer slitasje på klauvene sammenlignet med grus, bark og flis. Støpte underlag må feies regelmessig for å fjerne små, skarpe steiner for å unngå skader.

Andre effektive tiltak er å øke antallet drikkekar, saltsteiner og fôringsplasser for å fordele dyrene over flere ulike områder. I tillegg er det viktig å flytte/rotere disse samlingsplassene gjennom beitesesongen for å unnvike opptråkking.

Gangveier

Kalver på beite.

Foto: Kari Birgit Nymoen

De samme prinsippene om tørre forhold gjelder også for gangveier. Ved utarbeidelse av gangveier som skal brukes til og fra beitet hver dag, er utsjakting, veiduk, subbus og grus nødvendig. Veiene bør være minst 2,5-3,0 meter brede, skarpe svinger og blindganger må unngås. Støpte gangveier i asfalt eller betong sliter mer på klauvene sammenlignet med mer ettergivende materialer som grus, flis og bark. Gangveier bør ryddes for kvist og stein for å unngå skader i såle og klauvspalte. Det kan også være lurt å lage mindre stier inne på beitet, der dyrene ferdes mye for å redusere opptråkking.

Tidlig avdekking av halthet

Daglig inspeksjon av dyrene på beite er viktig for å oppdage halte dyr. Halte dyr skal tas inn fra beite, plasseres i sykebinge og undersøkes snarlig av veterinær eller klauvskjærer. Desinfiserende klauvbad er ofte en del av behandlingsplanen ved smittsomme klauvsykdomer og man bør legge til rette for rask etablering av klauvbad ved utfordringer med klauvspalteflegmone og/eller digital dermatitt.