Sålesår gir store tap

En ny dansk undersøkelse viser betydningen av registrering og tidlig behandling av klauvlidelser.

Sålesår, digital dermatitt (DD) og byll i den hvite linje er en stor dyrevelferdsutfordring. I Danmark registreres DD på 18 prosent av klauvskjærte dyr. Andre diagnoser registreres på 1–4 prosent.

Ku og kalv sammen i melkeperidoen

Det er økende interesse for å la ku og kalv gå sammen i melkeperioden. Tre doktorgradsstipendiater ved Århus universitet har undersøkt hvordan dette påvirker stressnivået ved avvenning og separasjon hos ku og kalv.

Tre ulike strategier for avvenning ble testet;

1. Kontrollkalver: Kalven tas fra kua direkte etter fødsel. Fri tilgang til søtmelk, opptil 11 liter i melkefôringsperioden.

2. Halvtidskontakt: Kalv og ku kan være sammen på dagtid, men ikke om natta.

3. Fulltidskontakt: Kalv og ku kan være sammen hele døgnet.

I tillegg ble det sjekket om gradvis avvenning eller totrinns avvenning hadde betydning for stressnivå. Totrinns avvenning hadde melkeavvenning og separasjon med ei ukes mellomrom.

Avvenning etter halvtidskontakt var mindre stressende for kua enn etter fulltidskontakt. Halvtidskalvene viste noe mer stress ved avvenning enn fulltidskalvene, men spiste bedre i avvenningsuka. Vekten var likevel den samme i alle tre gruppene ved uke 10.

Kalvene viste mindre uro ved totrinns avvenning enn ved samtidig avvenning og separasjon. Studien er ikke helt ferdig enda, så det er foreløpig ikke klart om det samme gjelder for kuene.

Kontrollkalvene kom godt ut av denne studien både med hensyn til uro og tilvekst, og det ble antatt at fri tilgang på søtmelk med gradvis nedtrapping mot avvenning, var årsaken. Dyrevelferdsmessig heller doktorgradsstipendiatene til at fulltidskontakt og 2-trinns avvenning er bedre enn halvtidskontakt.

Mer og bedre råmelk –hvorfor er det så vanskelig?

Det er store forskjeller i råmelkskvalitet mellom besetninger, og Seges Innovation har utført noen miljøforsøk for å forsøke å finne forklaringen.

Det ble prøvd ut ulike fôrings-strategier i sintida med lavt og høyt energinivå til ulike tidspunkt og mer eller mindre protein i rasjonen. Det ble også gjort et lysforsøk hvor sinkyrne fikk 16 timer dag med 500 lux.

Ikke noe av dette påvirket råmelkskvaliteten, så spørsmålet om hva som gjør de store forskjellene mellom besetninger, ble ikke besvart gjennom disse forsøkene. Temaet er såpass viktig at vi nok kan regne med at det gjøres nye forsøk for å finne det ut, men enn så lenge får en ha oppmerksomheten rettet mot at kua skal trives, sørge for et godt råmelkslager og rask og rikelig råmelkstildeling til kalven.

Nytt om metanreduserende stoff X2 og tang

Det er gjort studier med ulike typer fôrtilsetninger for å finne ut om metanproduksjonen kan reduseres uten at det går ut over produksjon eller grovfôropptak, smak eller innhold i melk. Bovaer, 3-nitrooxypropanol, kan redusere metanutskilling med ca. 30 prosent hos ku ved å påvirke enzymet som bidrar til metanproduksjon. Nitrat kan redusere metan med 15–17 prosent. Et nytt fôrtilsetningsstoff, X2, er testet ut på noen få dyr. Ved jevn tildeling, ser det ut til å kunne gi 25–30 prosent reduksjon, selv ved tildeling over lengre tid. Stoffet er godkjent av EFSA (EUs matsikkerhetsorgan) og vil sannsynligvis kunne brukes til alle ikke-øko-drøvtyggere. Forsøk planlegges, og Mette Olav Nielsen ved Aarhus universitet antar at fôrtilsetningen kan være på markedet i 2025.

Den tropiske rødalgen Asparagopsis armata, er godkjent som fôrmiddel i EU og tillatt å bruke i økologiske besetninger. Ved tildeling i moderate mengder, gir det liten påvirkning på tørrstoffinntak og melkeproduksjon, og en kan forvente reduksjon i metanproduksjon på ca. 27 prosent hos melkeku og vesentlig mer hos ungdyr. Tropiske rødalger testes i et dansk forsøk i april i år.

Produksjonsresultater ved forlenget laktasjon

Et samarbeidsprosjekt med forsøk i 48 besetninger har sett på resultater av å forlenge laktasjonen.

Forsøket viser at kyr med forlenga laktasjon har litt høyere drektighetsprosent, litt høyere utrangeringsrisiko pr. laktasjon, er litt feitere og har høyere celletall den siste tida før avsining enn kyr med normal laktasjonslengde.

Mastitt-frekvens skal sammenlignes for normal og forlenget laktasjon, og studiet fortsetter for å gi svar på hva som skjer i neste laktasjon med produksjonsnivå, helse, fruktbarhet og utrangeringsrisiko.

Gi kalver og kyr den riktige dosering av mineraler

Mineralforsyningen må ligge høyere enn minimumsbehov og lavere enn toksisk dose, og for enkelte mineraler er dette intervallet lite. NorFor-anbefalingene skal gi sikker tildeling.

I Danmark bruker mange vesentlig mer mineraler enn NorFor-anbefalingene. I KIIP mineralprosjekt som har pågått siden 2019, er det undersøkt om høy mineraltildeling er en fordel eller ulempe for produksjon, helse og fruktbarhet. I forsøket ble det laget en blanding med 50 prosent mer av alle mineraler/vitaminer enn i basisblanding. 10 besetninger har vært med i forsøket, og det ble tatt leverprøver fra slaktedyr for testing.

Forsøket har vist at mange kyr er overforsynt med kobber (Cu). Gis over 600 mg/kg tørrstoff (TS) er det risiko for forgiftning. Ifølge lærebøker er tynn behåring rundt øynene, såkalte kobberbriller, tegn på kobbermangel (under 10 mg Cu/kg TS i lever). Det er tatt leverprøver av dyr med kobberbriller, men så langt sees ingen sammenheng med kobbermangel. Dette følges opp med nye forsøk.

Magnesiumstatus kan måles i urin, og det er ikke funnet mangel uansett om mineraltilskudd gis eller ikke. Behovet for Mg er dekket gjennom fôret.

Det ble ikke funnet forskjell på ytelse, helse eller fruktbarhet ved ulik mineraldosering. Det er lite å spare ved å tildele mindre enn det en får i en basisblanding. Samtidig er det liten grunn til å øke tildelingen utover anbefalingen og en ulempe å ligge opp mot sikkerhetsmarginen. Torben Krüger mente usikkerheten i grovfôrprøvene ofte er relativt stor for mineralinnhold, og at tabellverdier kan være like bra. For Cu og Se (selen) er det i Danmark liten forskjell mellom ulike grovfôr. Gis ikke mineraltilskudd, er det risiko for Se- og Cu-mangel.

Kalver har høyere Cu-absorpsjon enn kyr fordi de er enmaga, og det er undersøkt om de påvirkes negativt av høye Cu-verdier i melkeerstatning. Mineralkonsentrasjonene i melkeerstatninger brukt i Danmark, er vesentlig høyere enn i kumelk. Det er ikke sett symptom på Cu-forgiftning hos kalv, men blodprøver viste leverbelastning. For jern er nivået 100 ganger høyere i melkeerstatning enn i søtmelk. Det er ikke observert noen fordel med så mye jern, og det ble stilt spørsmål om det er nødvendig med tilskudd. Med bakgrunn i testresultatene, ble det anbefalt å bruke melkeerstatning med lav Cu-konsentrasjon og maksimalt 50 mg Fe pr. dag til kalv.