Organisering og drift av private veier

Spørsmålene som oppstår har ikke nødvendigvis gitte svar: Utgangspunktet er den private eiendomsretten, men flere regelsett har eller kan ha innvirkning på organiseringen av driften.

Ettersom forskjellige aktører med ulik bruk og interesser benytter private veier oppstår det gjerne spørsmål knyttet til drift av veiene. Grunneier og/eller eier av veilegemet ønsker sjeldent å sitte med veikostnadene- og driften alene. Derfor er det vanlig at man fordeler byrdene blant veibrukerne. I det videre skal det kort ses på hvordan man kan organisere og drifte private veier.

Utgangspunktet

Det finnes ingen bindende (preseptoriske) regler om organisering av veidriften. Mange tror at veglova kap. VII faktisk er bindende for organisering av veidriften. Det er imidlertid ikke helt presist. Riktignok gir veglova kap. VII et sett fravikelige (deklaratoriske) regler om drift av private veier, men disse reglene kommer bare til anvendelse dersom ikke annet er bestemt.

Konsekvensen av at det ikke finnes ufravikelig regler, er at veibrukerne i utgangspunktet står fritt til å avgjøre hvordan veien skal driftes og organiseres. Med andre ord er det ingen ting i veien for at en egenrådig grunneier og/eller eier av veglegemet kan ta full styring med veiens drift så lenge øvrige veibrukere godtar en slik løsning. Det er heller ikke noe i veien for at veibrukerne blir enige om felles drift, i form av betaling for vedlikehold, dugnader og lignende. I mange tilfeller vil private avtaler om veidrift fungere helt fint. Imidlertid vil ofte problemer oppstå når flere av veibrukerne byttes ut eller når veibrukerne blir flere. Private ordninger er sjelden så gjennomarbeidet at de tar høyde for utskiftninger eller utvidelse. I slike tilfeller kan det være fornuftig å se til løsningene som følger av veglova.

Veglova

Etablering av formelt veilag etter reglene i veglova kap. VII er den mest åpenbare formen for lovbasert organisering av veidrift. Veilaget er etablert med en form for årsmøte som øverste organ, og i årsmøte tar medlemmene fellesavgjørelser for driften, jf. veglova § 55 første ledd. Bestemmelsesretten avgjøres av hvor stor del av driften det enkelte medlem er ansvarlig for. Dersom alle medlemmer er like ansvarlige har det enkelte medlem én stemme hver, jf. § 55 andre ledd. For daglig drift er det vanlig med et styre, jf. § 55 tredje ledd. Hvem som skal sitte i styret, besluttes ved flertallsavgjørelse. Veilaget tar beslutninger om blant annet drift, vedlikehold, utvidelse til nye brukere mv. Etter søknad og innvilgelse fra kommunen kan veilaget dessuten beslutte å kreve inn bompenger, jf. § 56.

Øvrige driftsmodeller

Som nevnt innledningsvis er utgangspunktet for organisering av privat veidrift den private eiendomsretten. Det betyr at mulighetene for driftsmodeller er mange. Ofte vil ulike driftsmodeller aktualiseres av at enkelte veibrukere anser gjeldende veiorganisering som lite tjenlig, og derfor rekvirerer sak for jordskifteretten. I jordskiftelova §§ 3-5, 3–8 og 3-10, har jordskifteretten hjemmel for ulike virkemidler til sikring av gode driftsløsninger for den enkelte private vei. Løsningene skal sikre organisert og forsvarlig drift på lang sikt, uavhengig av hvem som til enhver tid benytter veien. Dette gjøres gjerne ved et sett vedtekter og en organiseringsform som passer veiens størrelse og bruksomfang. Mulige organisasjonsformer som kan benyttes er sameie eller et driftsselskap. Det sentrale for jordskifterettens løsninger er å sikre veidrift som er mer tjenlig enn det som var før, samt forhindre at noen av veibrukerne lider tap som følge av driftsløsningen.