Hvitkløver og strandsvingel i frøblandinga

Lars forteller at han alltid har vært opptatt av grovfôr og hele tida prøver å bli flinkere. Han pløyer enga hvert 3. til 4. år, og gikk for noen år siden over til ei ny frøblanding. En studietur til Danmark overbeviste han om at det burde være med hvitkløver i frøblandinga. Han ønsket også å ha med strandsvingel som den gang ikke var så vanlig å bruke. Han tok kontakt med Strand med spørsmål om å få blandet inn hvitkløver i Frøblanding 22. En bestilling på 1500 kg gjorde at Strand gjorde Lars sine ønsker til permanent innhold i frøblandingen (se ramme).

- Jeg synes det har gitt ei mer årssikker avling enn Spire surfôr som jeg brukte før. Sist sommer var det tørt og da er det en fordel å ha med en del strandsvingel. Fordelen er også at den kommer fort igjen etter slått, men det betyr også at en ikke klan drøye med å kjøre på gjødsla, understreker Lars.

Ville hatt annen hvitkløversort

Eneste Lars ville ha endret i frøblandingen er å skifte til en mer yterik hvitkløversort med høyere proteininnhold som danske Briana. Ellers synes han hvitkløver passer bedre i et intensivt slåttesystem enn rødkløver. Han har ikke opplevd at strandsvingelen har gitt dårligere smakelighet og redusert fôropptak. Kanskje har dette litt å gjøre med at strandsvingelsortene som brukes nå er mer mjukblada. Som dekkvekst sås 12 kg bygg som høstes som grønnfôr.

Vanligvis tar Lars tre slåtter, men i enkelte år som i 2021 kan det bli fire. pH-verdiene i jorda ligger i det riktige området, og det er derfor ikke store behov for kalking. Grøfting kunne han gjort litt mer av, innrømmer Lars.

Matche kraftfôr og grovfôr

Erik Brodshaug i Tine forklarer det lave kraftfôrforbruket hos Lars med at han er flink til å velge kraftfôr som passer til innholdet i grovfôret. Han mener mange bruker kraftfôr uavhengig av hva slags grovfôr de har, og det er å kaste bort penger. Lars lå før på en kraftfôrprosent på 29–30, men kukontrolltallene viser nå 22. Fôringssystemet DLM som er knyttet til Lely melkerobot tester kyrnes individuelle respons på kraftfôr. Fôringen optimaliseres ut fra verdien på melka og prisen på grovfôr og kraftfôr. På den måten vil typiske grovfôrkyr klare seg med betydelig mindre kraftfôr enn dem som trenger mer kraftfôr for å melke.

I fôrmiksen inngår det knust bygg fra Vestfoldmøllene som er billigere enn vanlig kraftfôr, mens det er Drøv Genial ekstra låg som gis i melkeroboten og kraftfôrautomat. Tidligere var ureaverdiene litt høye (over 6), men nå ligger de på 4,5. Proteininnholdet i graset varierer fra 14 til 21, men mye ligger i området 16–17. Målet for fordøyelighet er 76–77 prosent. Lars har system i sakene og er nøye på å blande ulike fôrkvaliteter for å få stabile forhold i vomma. Da Buskap er på besøk er det to baller av 1. slått, en fra 2. slått og en fra 3. slått som inngår. Rundballene lagres ved åkerkant, og Lars skifter ikke fôr fra mer enn ett skifte om gangen.

Utover surfôr og knust bygg tilsettes miksen vann, standard mineralblanding, havsalt og levende gjær. Lars viser til danske erfaringer om at gjær hever pH i vomma med 0,5 og gir bedre nedbryting av fiber.

Genialt å sende grasprøver med tankbilen

Sist høst sendte Lars prøver fra rundballene med tankbilen. Med svar etter to dager synes han dette er en genial ordning. Ved raskt analysesvar er det lettere å holde oversikt over kvaliteten på de ulike rundballelagrene. Han planlegger å sende inn prøver av miksen som blir lagt ut på fôrbrettet.

- Ikke så ofte, men kanskje en gang i måneden for å sjekke om det jeg fôrer ut stemmer med det jeg har tenkt.

Hvis Tine åpner for innsending av grasprøver i år, vil han prøve det som et supplement i bestemmelsen av optimalt slåttetidspunkt. Nå bruker han grovfôrmodellen til Nibio.

Erik kommenterer at utprøvingen så langt har vist at det fungerer for de mest brukte parameterne som fordøyelighet og råprotein. Det er da utvilsomt det viktigste for å bedømme grasets utvikling og gjødselstatus. Men han legger ikke skjul på at å analysere bløtt gras kan være utfordrende.

Over til plansilo

Lars har bestemt seg for å bygge plansilo. I år støpes det platting og legges markstakk. Lars og en kollega har kjøpt seg hver sin avlesservogn. En ammekuprodusent skal også være med i høstelaget og stå for tråkkinga.

- Jeg har fått gjort beregninger som viser at jeg med plansilo kommer til å spare 200 traktortimer i året og 100 000 kroner til plast, forteller han.

Den brukte avlesservogna kom på 800 000 og i tillegg kommer støping av plansiloen, men Lars er ikke i tvil om at dette vil gi god økonomi. Han slipper også kjøring av rundballer på ulikt føre som kan sette spor etter seg som ikke jordutleierne setter pris på.

Graset høstes med slåmaskin foran og på siden med crimpere. Den breisprer i full bredde. En kompis raker sammen før graset presses dagen etter. Noe rundball vil det fortsatt bli, men planen er at 80 til 90 prosent av årets avling havner i markstakk. Fortsatt er han litt usikker på om de ulike slåttene skal legges lagvis eller ved siden av hverandre. Fordelen med å legge lagvis er jevnere fôring. Hvis slåtten under er ferdig ensilert tror han ikke han taper så mye på å åpne stakken for et nytt lag.

med plansilo kommer til å spare 200 traktortimer i året

Kontinuerlige forbedringer

Lars ser hele tida etter ting som kan forbedres i drifta. Han skylder på seg selv for at kvigene presterer litt dårligere enn de burde. Årsaken er litt for god fôring når kvigene får av samme miksen som kyrne når de går drektige. FS-tallet har falt litt fra 107 til 88, og det spekulerer Lars på om kan skyldes energimangel. Han har inseminert litt senere etter kalving og da kommer inseminasjonene etter at DLM-systemet har begynt å trappe ned på kraftfôret på de kyrne som har for svak melkerespons. Kanskje kommer da noen i energimangel på grunn av for dårlig grovfôropptak? Med DLM-systemet mener Lars at en må følge med enda bedre og ikke minst på holdet. Fôringsrådgiver Kennet Solheim Linstrøm følger tett opp fôringa og avlsrådgiver Gro Knutsen i Tine er innom fire ganger i året, og da tar de alltid en runde med holdvurdering. Avlsplanen som nå er satt opp innebærer innfasing av kjønnsseparert sæd. REDX skal brukes på de beste kvigene og førstekalverne og noen av de eldre kyrne. Resten skal insemineres med Angus. Lars har inngått angusavtale, men vil fôre fram kvigene selv. Beregningene viser at det nye avlsopplegget vil gi en bra gevinst.