Næringskrav gjennom vekstsesongen

Rug har ikke store næringskrav, og kan greie seg med ca. 3 tonn normal blaut storfegjødsel. Brukes det større mengder, så er det raigraset som drar veksler på det. Kyrne har og dårligere appetitt på sterkt gjødsla planter, så heller ikke i konvensjonell drift er det noe poeng med for sterk vårgjødsling. På skarp jord som har fått mindre husdyrgjødsel over tid er det aktuelt å gi 3–4 kg nitrogen/dekar i såbedet, enten ved innharving av husdyrgjødsla eller med mineralgjødsel hvis husdyrgjødsla pløyes ned.

Når andelen raigras øker kan en vurdere overgjødsling, med nitrogen (N). En norm for overgjødsling kan være 1 kg N/uke fordelt på to – fire runder alt etter hvor lang veksttid det er snakk om. Observasjon av veksten vil vise om det er tilstrekkelig.

10-12 kg rug og 3-4 kg raigras

Erfaringer som er gjort er at for å få et tett plantedekke så bør det sås 10-12 kilo rug og 3 – 4 kilo italiensk raigras per dekar. Hvis plantedekket nå etter oppspiring ser tynt ut så husk at det er høstrugen som kommer først og at raigraset utvikler seg utover i vekstsesongen. Ikke mist motet…

Vær nøye med å gjøre notater slik at du kan gjøre endringer ved etablering neste år. Frøkostnadene er relativt store per dekar. En viktig evaluering kan være om såarbeidet var bra nok. Det anbefales fortrinnsvis å så artene hver for seg. Det er stor forskjell på ønsket sådybde. Det anbefales 3 cm sådybde til rug, mens raigras skal sås grunt (1 cm).

Dyra må slippe til tidlig

Høstrug vokser raskt og busker seg svært godt. Derfor er det avgjørende å slippe på dyra tidlig. På våren er det anbefalt rask avbeiting, hvor dyra bare får tilgang til beitet én dag før de flyttes til nytt beite. Slikt beite med bare unge planter har lite struktur, og det er bare en fordel at det blir en «liten smak av sommer» og at det største fôropptaket fortsatt er inne. Hvis det er overflod av slikt ungt beitegras må det kombineres med grovfôr som har mer fiber.

Hvis beitet rett og slett vokser fra dyra, er det nødvendig å pusse det ned, slik at dyra blir kommer ajour att. Rugen beites ned til 4-5 cm og den må ikke gå opp i stengel, det er hele hemmeligheten.

Erfaringer gjort hos Ole Morten Lier i Ringsaker

Ole Morten Lier, som det var en større reportasje fra i Buskap 7/2022 (se www.buskap.no-> søk på Intensiv beiting med 14 skifter) har et driftsopplegg for kubeite som er utviklet over noen år. Hver vår sås 200 dekar rug/raigrasbeite. Det prioriteres tidlig etablering for å komme i gang med beiting alt fra første uka i juni. Kuflokken er ca. 100 kyr, så det er lagt opp til to dekar per ku. Beitet er delt opp i vifteform, og avstand fra fjøs til yttergrense er 900 meter. Kyrne får ett nytt skifte hver dag, totalt er det delt i 14 skifter. I 2021 og 2022 valgte Ole Morten å teste ut og så halvparten av arealet ved beiteslipp for å unngå at rugen vokste fra opptaket til kyrne. Det fungerer godt.

Gjødsel på høstpløyd areal

Hos Ole Morten Lier blir det harvet ned 5 tonn husdyrgjødsel/dekar på våren på høstpløyd areal. Ole Morten er opptatt av at kapillærevnen er bedre på høstpløyd areal. I tillegg kommer han tidligere i gang med resterende jordarbeiding og såing. I tillegg kommer møkka som dyra legger igjen, og vi har gjort et regneeksempel på hvor mye det kan dreie seg om (se boks side 40). Beitepusseren står på «gammeltraktoren» og brukes jevnlig gjennom vekstsesongen. Det er nødvendig både for å bekjempe frøugras og få spredd kurukene.

Siktestolper

For de aller fleste vil det være aktuelt å bruke det samme arealet nær fjøset år etter år. Da kan en kanskje lære noen triks fra Ole Morten. Han har satt opp siktestolper (malt på kvitt merke) slik at han vet hvor gjerdene skal settes opp.

Det å tørre og slippe kyrne tidlig nok på beite, når rugen bare måler en knapp håndsbredd (5-6 cm) er Ole Morten nøye på. Det er det som skaper den gode kutrafikken. Beitene pusses 2- 3 ganger i beitesesongen, første gang etter andre avbeiting.

Tips å ta med om fôring og tilleggsfôring

Beiteopplegget hos Ole Morten er basert på at det skal tas opp mye grovfôr på beite, men samtidig er det tilgang til surfôr i begrenset mengde inne på fôrbrettet. Det er valgt er surfôr med høg fordøyelighet og relativt lite fiber for å holde fôropptaket opp. Det er gode erfaringer med å bruke surfôr med relativt lite fiber sammen med et «kraftig» rug og raigrasbeite. Ved bruk av surfôr med høg fordøyelighet har man også et godt grunnlag i perioder med mye regnvær hvis kua må være inne, og større andel av grovfôret tas opp over fôrbrettet.

Valg av kraftfôr

Kraftfôret som brukes hos Lier er Natura Drøv Ekstra og Natura Drøv Fiber. Fordelinga var i 2022 70 prosent Drøv Ekstra og 30 prosent Drøv Fiber. Et innslag av ca. 30 prosent med Fiber kraftfôr har fungert godt for å balansere vomfunksjonen selv om den totale fibermengden i grovfôret er låg. En annen viktig faktor med en fôrrasjon med så lite fiber er å ha god og jamn tilgang på grovfôr for å sikre god passasjehastighet og dermed opprettholde en god vomfunksjon.

Holde mjølkingsfrekvensen oppe

Hos Lier er det robotmjølking, og det er viktig å holde mjølkingsfrekvensen oppe. Her kommer noen tips som har påvirkning på kutrafikken. Det viktigste er å legge til rette for gode drivganger med godt underlag og ha ei bred fjøsdør så ingen kuer blir stående og stenge trafikken. Tidlig beiteslipp med et ungt smakelig gras som gjøre at kyrne ønsker å oppsøke beite. Gi nytt ferskt beite ofte, gjerne hver dag og aldri mer en to dager på samme skifte. Tilleggsfôret inne skal være smakelig slik at det inspirerer til å oppsøke robot og fôrbrett inne. Hvor vanntilgangen skal være har vært diskutert. I mange tilfeller ser det ut at det kan være en stor fordel å bare ha vanntilgang inne, men dette må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Beiteport kan være nyttig i et beiteopplegg, men må vurderes etter behov og beitesystem. For å oppnå stort beiteopptak er det viktig med både dag- og nattbeiting. Dyra beiter gjerne aktivt den tida på døgnet sola ikke er for sterk. Et annet viktig poeng er jo og at på slike beiter på dyrket mark vil tilgangen på skygge være begrenset.

Under ei krone pr. fôrenhet

Vi har gjort noen kostnadsberegninger for å anslå hva prisen per FEm beite ble i beitesesong 2022 hos Ole Morten Lier. Som utgangspunkt brukte vi tallmaterialet fra Grovfôr 2020 som grunnlag. Vi har satt opp en kolonne med prisstigningen som var i 2022 både i økologisk og konvensjonell drift (de grønne tallene er engdyrking). Og til slutt er det satt opp en kolonne med rug og raigras med 2022-priser på såfrø og andre innsatsfaktorer. Hos Ole Morten ble det målt ei nettoavling (ut fra kyrnes prestasjoner i EKM fratrukket kraftfôr og tilleggsfôring med silo). Det som ligger til grunn er at det tas 500 FEm/dekar på både beitet og enga. Hos Ole Morten er det ikke brukt gjødsel utover 5 tonn husdyrgjødsel ved etablering, og prisen kommer da ned på 0,97 kr FEm. Årsaken til at beitet blir så billig per FEm er at Ole Morten har klart å balansere fôrrasjonen. Det er beregnet 21 FEm kraftfôr per 100 kg melk, og det underbygger at skal en få utnyttet «topp grovfôr» så må en tørre å gå ned på kraftfôrmengde. Det som er suksessen er at 0,97 kr/FEm er «på serveringsfatet» til kyrne. Det påløper ingen kostnader etterpå. Det er tatt høgde for kostnader til gjerding og pussing. Og dersom den konvensjonelle produsenten klarer å øke avlinga opp til 700 FEm per dekar som følge av tilleggsgjødsling så blir beitet like rimelig per FEm.

Hold trøkket gjennom hele vekstsesongen

Det som kjennetegner driftsopplegget hos Ole Morten er at det er en viktig del av driftsopplegget og prioriteres høgt. Hver eneste dag får kyrne nytt skifte og etter andre avbeiting pusses beitet. Da tar Ole Morten bryet med å flytte stolpene litt slik at han får pusset under gjerdet. Andre ting som vi har lyst til å minne om er vedlikehold/opprusting av gangveier og rutiner for å holde partiet rundt utgangen til beite mest mulig fri for kumøkk og regnvann. For å forbygge risiko for sporer i mjølk er slike områder risikoområder.