Tema: Beite

Hvilken beitemetode passer?

Å lykkes med melkeproduksjon på beite kan være krevende. Tenk over hvilke beiteressurser du har tilgjengelig, og hvilke mål du har med beitinga. Kanskje er året i år tiden for å teste noe nytt?

Jon Kristian Sommerseth

Spesialrådgiver Tine Rådgiving

jon.kristian.sommerseth@tine.no

Tenk gjennom hvor stort areal som trengs ut fra antall dyr og tilgjengelig grasmengde.

Foto: Anja Våg Skjold

I denne artikkelen vil jeg presentere fem ulike beitemetoder som egner seg for produksjonsbeite. Produksjonsbeite vil si at kyrne tar opp hoveddelen av grovfôropptaket på beite. Det er relativt arealkrevende, og man regner med at det trengs henholdsvis 1,5-2 dekar tidlig, og 3–4 dekar seint i beitesesongen per melkeku hvis det er snakk om fulldyrka areal. Ønsker man å nytte kulturbeite som produksjonsbeite vil arealbehovet normalt være høyere siden avlingspotensialet på denne typen beite er lavere. Kulturbeite er derfor ofte mer egnet for sinkyr og kviger.

Kontinuerlig beiting

Gjennomføring

Her går kyrne på samme arealet hele beiteperioden, og graset får dermed ikke hvile. Kyrne bør slippes på beite tidlig på våren for å unngå at graset blir for langt. Når grastilveksten avtar, bør man starte tilleggsfôring.

Forutsetninger

Tilgang på stort areal, 2–4 dekar per ku avhengig av når på sesongen det er.

Fordeler

Krever lite arbeid gjennom sesongen siden man slipper å flytte dyra mellom skifter.

Kan gi godt beite vår og forsommer.

Ulemper

Lav utnyttelsesgrad av graset, og kontinuerlig beite krever derfor større areal sammenlignet med andre beitemetoder.

Risiko for overvokst gras.

Ikke den beste metoden for melkekyr.

Tilleggsfôring kan være nødvendig.

Regulert kontinuerlig beiting

Gjennomføring

Veldig mye det samme som kontinuerlig beiting, men med denne metoden utvides beitearealet utover sesongen for å kompensere for redusert grasvekst og -kvalitet. Eventuelt kan man redusere dyretallet på beitet også. Målet er å holde beitegraset lavt gjennom sesongen. For å regulere arealet kan man for eksempel ta en slått på deler av arealet tiltenkt beiting, før det innlemmes i beitet senere i beitesesongen.

Forutsetninger

Viktig å følge med på grashøyden og melkeytelsen. Utvid arealet ved behov, eller benytt tilleggsfôring.

Fordeler

Man kan justere areal og dyretall etter beitetilveksten.

Bedre utnyttelse av arealet sammenlignet med kontinuerlig beiting.

Mindre gjerding enn skiftebeiting og stripebeiting.

Ulemper

Mer arbeid enn kontinuerlig beiting

Ta høyde for at ikke alt går som du har planlagt og ha en plan B.

Foto: Anja Våg Skjold

Skiftebeiting

Gjennomføring

Beitearealet deles opp i flere deler (skifter). Størrelsen på skiftene må tilpasses dyretall og grasvekst. Kyrne slippes på skiftet når graslengden er 14–17 cm, og går videre til neste skifte når graset er beita ned til 5–6 cm. Et avbeita skifte stenges slik at det får hvile og tid til å vokse opp igjen mens kyrne beiter over de andre skiftene på arealet. Forsøk å unngå mer enn en avbeiting per omgang for å sikre raskest mulig gjenvekst og høyest mulig produksjon på beite. Er det mye ugress eller ujevnt beita kan man med fordel kjøre over med beitepusser og gjødsle så snart som mulig etter skiftet er beita.

Forutsetninger

Det må være praktisk mulig å dele gårdens beiteareal opp i passelige skiftestørrelser.

Viktig å komme tidlig nok i gang med beitinga for å unngå at enkelte skifter blir overvokst.

Må ha nok skifter til at et avbeita skifte som hovedregel får hvile minst 2, gjerne 3, uker før ny avbeiting, men dette vil også avhenge av tilveksten av beitegras

Fordeler

Økt utnyttelsesgrad av graset og redusert kvalitetsnedgang utover sommer/høst sammenlignet med kontinuerlig beite.

Enklere å unngå fall i melkeytelse.

Ulemper

Krever økt arbeidsinnsats sammenlignet med kontinuerlig beite siden det må gjerdes betydelig mer.

Kan være nødvendig med flere vannpunkt avhengig av beitets beskaffenhet.

Kan kreve tilleggsfôring sensommer og høst dersom ikke beitearealet kan økes for å kompensere for redusert grasvekst.

Stripebeiting

Gjennomføring

Ved stripebeiting går kyrne på et areal som utvides litt og litt for hver «fôring», vanligvis ved at gjerdet flyttes slik at mer gras blir tilgjengelig for avbeiting. Gjerdet flyttes en eller flere ganger per dag. Hvis er praktisk mulig vil det være en fordel å ha en tråd også «bak» dyra slik at deler av det tidligere avbeita området får ro.

Forutsetninger

Det er en fordel at beitet har en bredde tilpasset antall dyr slik at man unngår for lange flytt av gjerdet hver gang samtidig som at alle kyrne har god plass til beiting.

Tråkksterk mark med god grastorv er en fordel.

Fordeler

Gir jevnt beiteopptak og mindre forskjell på graskvalitet og -mengde sammenlignet med andre metoder.

Høy utnyttelse av beitegraset siden andelen gras som blir nedtråkka er lav.

Enklere å oppdage avvikende atferd når man går i beitet sammen med kyrne.

Ulemper

Arbeidskrevende da gjerdet må flyttes opptil flere ganger daglig.

Stor tråkkbelastning på arealet som stripebeites.

Risiko for overvokst gras på forsommeren når grasveksten er god dersom man flytter for lite.

ABC-beiting

Gjennomføring

Dette er en relativt ny beitemetode i Norge, og er en variant av skiftebeiting egnet for høy andel beitegras i rasjonen til kyr som melkes i robot. Beitet deles i tre seksjoner (A, B, og C), som igjen deles inn i flere små skifter som beites etter tur. En strategisk plassert beiteport styrer dyra til et nytt skifte 3 ganger i døgnet, og har de melketillatelse må de gå gjennom roboten for å komme ut igjen. Kyrnes forventninger om nytt og bedre beite er drivkraften som sikrer passeringer gjennom beiteporten og dermed også tilstrekkelig med besøk i melkeroboten.

Forutsetninger

Trenger mye areal, og helst også gangvei til alle seksjonene (A, B, og C) siden det vil være mye kutrafikk på disse.

Beiteport for styring av kyrne til de ulike seksjonene, eventuelt inn til robot, er nødvendig.

Store nok seksjoner til at antall skifter innen seksjon er tilstrekkelig til å sikre gjenvekst av beitegras innen alle skiftene er beita.

Fordeler

Potensial for godt beiteopptak siden kyrne får «nytt» beite tre ganger daglig.

Lavere dyrekonsentrasjon pr. skifte innen seksjon gir redusert tråkkbelastning på beitet.

Ulemper

Krever mye gjerding og en del arbeid med åpning og lukking av skifter på de ulike seksjonene.

Krever beiteport

Slik lykkes du med beiteopplegget

Følg også nøye med på grasveksten. Er det lurt å ta en slått på noe av arealet for å unngå at graset kommer for langt i utviklinga?

Foto: Anja Våg Skjold

Ingen plan er bedre enn plan B! Ta høyde for at ikke alt går som du har planlagt, og vær forberedt på at tiltak kan bli nødvendige. Tenk over hvor stort areal som trengs ut fra antall dyr og tilgjengelig grasmengde. Følg også nøye med på grasveksten. Er det lurt å ta en slått på noe av arealet for å unngå at graset kommer for langt i utviklinga? Må det tilleggsfôres i perioder? Tåler arealet beiting uten å bli ødelagt dersom det blir lengre regnværsperioder? Det er fort gjort å havne i slike scenarioer, og da er det fordelaktig å i forkant ha en plan for hvordan man ønsker å handtere det.

Gode veier til og fra beitet er viktig uavhengig av hvilken beitemetode man benytter. Veien bør være bred nok til at to kyr kan passere hverandre og ha en overflate som er god for kyrne å gå på, samt leder bort regnvann. Da unngår du gjørmehull og reduserer risiko for skitne jur og de utfordringene som kan følge med det. Ved en god vei er det også praktisk å plassere eventuelle drikkepunkter slik at dyra kan ta opp vann uavhengig av hvilket område de beiter ved for eksempel skiftebeiting eller ABC-beiting. Lavt vannopptak = lite melk.