Surfôr av ungt plantemateriale

Surfôr av ungt plantemateriale gir vanligvis større tørrstoffopptak enn eldre grasmateriale, og i tillegg inneholder hvert kg tørrstoff (TS) mer energi. Effekten i energiopptak i sum for disse to faktorene har gitt seg utslag i både høgre fôropptak og melkeytelse ved bruk av tidlig høsta fôr i både norske og utenlandske forsøk.

Stor tilvekst dagene før 1. slått

Om slåtten tas altfor tidlig blir avlingen liten, og man mister en stor mengde høgkvalitets 1. slåttsfôr. Slår man for sent får man stor avling, men med lav kvalitet. Ifølge den svenske forskeren Gustavsson er tilveksten på graset dagene før 1. slått så stor som 15–20 kg tørrstoff per dekar og dag. Gjenveksten vil ikke være så rask som veksten til 1. slåtten. Til 2. slått kan daglig tilvekst være ca. 10 kg tørrstoff per dekar og dag.

Tidligere slått kan øke norskandelen

Et nytt moment i diskusjonen er økt norskandel i fôrseddel. Et mål da er større andel av protein i grovfôret. Her er også et riktig slåttetidspunkt viktig. En tidligere slått gir høyere proteinandel. For mange vil dette bety en diskusjon om å gå over fra 2 til 3 slåtter. Klima, arealtilgang og jordartene er så forskjellig, så her er må vurderingen av antall slåtter tilpasses det enkelt bruk. Tidspunktet for 1. slåtten er også viktig for hvilke strategier du gjøre senere i sesongen. En tidlig 1. slått bidrar til økt stengeldannelse i påfølgende slått, og man må derfor følge ekstra nøye med for å få god kvalitet også til 2. slåtten.

Vurdering av høstetidspunkt

Som grovfôrdyrker har man tre viktige måter å vurdere rett høsttidspunkt:

• Døgngrader

• Prøver som klippes og sendes til analyse for å se hvordan innholdet av energi og råprotein endres

• Grasets utviklingsstadium, som forandres over tid og som sterkt kan kobles til endring i grasets næringsverdi.

Velg deg ut et av gårdens tidligste skifter, og ha et våkent øye for utviklingen av graset på dette skiftet. Dette vil gjøre deg mer beredt for å optimalisere ønsket kvalitet til 1. slåtten. Dette i tillegg til å følge med på døgngrader og prognosehøsting (sjekk NLR sine hjemmesider).

Til gjenveksten er det en mer krevende manøver å avgjøre når det er tid for slått ved å se på utviklingsstadiet siden en større del av skuddene da ofte er blad. Å benytte nærmeste klimastasjon er et nyttig verktøy – da kan du sette inn dato for 1. slåtten, og beregne døgngrader fra 1. slått til 2. slått.

Når er det på tide å slå 1. slåtten?

Når siste bladet på en grasplante viser seg, det såkalte flaggbladet, vil det ikke utvikles flere blad på planten. Man ser lett at det er flaggbladet siden det ikke kommer noen nye uutviklede blad i bladsliren. Til tross for at det ikke dannes flere blad vil planten fortsette å vokse (veksten skjer i stengelen) og det vil skje en "forveding" til akset har vokst seg opp til sin fulle høyde. Dette innebærer at andelen strå øker og andelen blad minsker. Fiberfraksjonen vil også dermed øke med utsatt høstetid.

Når flaggbladet viser seg på de første skuddene er det den første påminnelsen om at det snart er på tide å høste et høgkvalitets grovfôr. Nå må man starte å sjekke hvor akset befinner seg i strået. Når flaggbladet viser seg, finner man gjerne akset i bladsliren innenfor det nest øverste eller 3. øverste bladet. Ved god temperatur går det fort bare et par dager fra flaggbladet viser seg til vi ser at aksets topp kommer i flaggbladets bladslire. Det er nå optimalt slåttetidspunkt for grovfôr til høgtproduserende melkekyr.

Fra nå av begynner fordøyelighet og energiinnhold å synke raskt. Hvor raskt den synker i bestanden er avhengig av fordeling av skudd i ulike utviklingsstadier.

Samme slåttetidspunkt for alle arter?

Grasartene skyter til forskjellig tidspunkt. Har du ei eng med hundegras må du utpå tidligere for å oppnå den samme kvalitet som ei timoteibasert eng. De ulike grasartene har følgende skyterekkefølge:

Engrapp > hundegras > raisvingel > strandsvingel > engsvingel > flerårig raigras > bladfaks > timotei

Timotei

Hos timotei skyter alle skudd relativt raskt i vårtilveksten. Her går det raskt fra de første skuddene har kommet til syne til innholdet av energi har sunket ned til 11 MJ/kg TS. I forsøk i Nord-Sverige har denne tiden variert fra 0 til 5 dager, i gjennomsnitt 1,7 dager.

Engsvingel, hundegras og engelsk raigras

Hos disse grasartene skyter ikke alle skudd så raskt som hos timotei, og det tar litt lengre tid fra man ser de første skuddene til energiinnholdet er nede på 11 MJ/kg TS. Hos engsvingel har tidene variert fra 2 til 11 dager. For at disse grasartene skal skyte vil faktorer som temperatur, nitrogentilgang og lys være faktorer som påvirkere hvor stor andel av denne planten som vil skyte om våren. Variasjoner fra år til år gjør dette ganske komplisert. Timotei vil ikke være så påvirket av disse faktorene i samme grad.

Fasiten er at man må ut i enga for å sjekke!