Livdyrhandel – dokumentasjon

Livdyrhandel er en av de vanligste smitteveiene, og smitte kan på denne måten spre seg over store avstander. Vi vil aldri klare å eliminere risikoen for at dyrene tar med seg smitte inn i kjøperbesetning, men vi kan redusere faren betydelig gjennom dokumentasjon på helse i selgerbesetning. Kjøper bør kreve dokumentasjon på klauvhelse (klauvstatus), jurhelse og status på BRSV/BCoV. Det er du som kjøper som må stille krav ettersom konsekvensen av smitte faller på din besetning. Dokumentasjonen må komme i forkant av dyret slik at du kan gjøre et veloverveid valg om dette er dyr du ønsker inn i egen besetning. For å oppnå dette ble det i fjor lansert elektroniske livdyrattester som skal gi bedre forutsetninger for innsikt i helsestatus hos selger før dyret transporteres. I tillegg har livdyrformidlere opplysningsplikt til kjøper om helsestatusen i selgerbesetning gjennom retningslinjene for livdyrhandel. Les mer her: animalia.no/no/Dyr/storfe/livdyrattest/

Mattilsynet vil ved tilsyn kreve fremlegging av egenerklæringer og eventuelt veterinærattester for innkjøpte dyr. Dokumentasjonen skal ikke være mer en 7 dager gamle på tidspunkt for dyreforflytningen, og skal oppbevares i minimum 10 år hos mottaker av dyret.

Karenstid

Et annet aspekt som påvirker smittefare ved livdyrhandel og flytting av storfe er etterlevelse av karenstid. Dette er regler som er forskriftsfestet for å redusere risiko for smittespredning. Ved flytting av dyr eller innkjøp av dyr pålegges produksjonen en 14 dagers karantenetid hvor formålet er at eventuell smitte gir dyra symptomer før nye forflytninger finner sted. Forskriften krever også at det ikke har vært tegn til sykdom i besetningen de siste 14 dagene ved forflytning av storfe. Det er anbefalt smittevernsmessig at livdyrselgere ikke også er livdyrkjøpere. Karenstid gjelder også personell som skal inn i husdyrhold etter utenlandsopphold hvor de har vært i kontakt med klauvdyr eller fjørfe. Dette er spesielt viktig for de som benytter seg av utenlandsk arbeidskraft, men også hvis en selv har vært på utenlandsopphold. Kravet er minimum 48 timer, gjerne mer, før besøk i dyrehold gjennomføres.

Rutiner for smittevern

Alle næringsretta dyrehold skal ha rutiner som sikrer godt smittevern. Dette inkluderer smittesluser og smittevernplan. Begge disse punktene står på sjekklista til Mattilsynets tilsynskampanje.

Smittesluse

En fungerende smittsluse bidrar både med å redusere faren for å få smitte inn i egen besetning, men også forebygge smittespredning ut av besetningen. Dermed har medprodusenter en bedre forutsetning for å holde sin besetning smittefri. Det viktigste er at den fungerer i praksis og brukes konsekvent, ellers mister den sin verdi. Det er ingen fasit for hvordan en smittesluse skal se ut, det er ofte avhengig av praktiske og bygningsmessige forhold. Men enkelte elementer skal være på plass, som definert skille mellom ren og uren sone, tilgang på egnet og ren bekledning/sko, tilgang på varmt og kaldt vann for rengjøring av personell/utstyr. Her kan veterinærbesøket i Dyrevelferdsprogrammet være et godt grunnlag for gjennomgang av eget smittevern.

Inn- og utlastningsforhold

Inn og utlastningsforhold av dyr i nyere fjøs vil også være et av punktene som skal undersøkes. Selv om dette kun er et krav i nyere fjøs, så er det anbefalt også i eldre fjøs. I driftsbygninger som er bygget eller vesentlig ombygget etter 1.1.2020 er det krav om en særskilt dør/port til rampe for lessing av dyr. Det er også krav om tilgang på egnet smittevernmessig bekledning for dyrebilsjåfør hvis denne personen må inn i husdyrrommet.

Smittevernplan

Alle dyrehold er pålagt å ha en smittevernplan som skal beskrive hvilke rutiner driften har for å sikre godt smittevern. Denne tilpasses hvert enkelt dyrehold og skal oppdateres årlig. Den skal blant annet inneholde plantegning over dyre- og persontrafikken, håndtering av avfall og hygiene, og den må stemme overens med de faktiske/praktiske forhold. Animalia har utviklet kurs om dyrehelse og smittevern som kan hjelpe deg som produsent med å få kunnskap om smittevern på egen gård med praktiske tips om gode rutiner. Animalia tilbyr også en digital smittevernplan med kartløsning som kan oppdateres årlig.

Alle bør være forberedt på tilsyn

Mattilsynet sier at «Mattilsynet har ikke kapasitet til å føre tilsyn med alle storfehold i landet. Alle bør allikevel være forberedt på å få tilsyn. Det er lurt om du/dere har gjennomgått smittevernrutinene på forhånd.»

Les mer her og ta kurs i smittevern: https://kurs.animalia.no/products/dyrehelse-og-smittevern 

Les mer om Mattilsynets kampanje her:
https://mattilsynet.no/om_mattilsynet/tilsyn_med_smittevern_og_flytting_av_storfe_i_2023.49089