Avl

Endringer i indeksen for beineksteriør

Målet for avlsarbeidet på bein er å gå i retning steilere koder og mer parallell beinstilling.

Håvard Melbo Tajet

Avlssjef i Geno

håvard.melbo.tajet@geno.no

Avl

I februar 2023 ble avlsmålet for NRF justert (Buskap 2/2023, buskap.no -> søk Høyere tørrstoffinnhold og bedre jur og bein), og vi skal nå gå litt i dybden på beinindeksen. Når det gjelder beineksteriøregenskaper, har vi tidligere kun vektlagt to egenskaper; kodeledd og beinstilling bak. Vi ønsker å bevege populasjonen i retning steilere koder og mer parallell beinstilling (figur 1 og 2).

Tabell 1: Respons på opprinnelig og ny vektlegging av egenskaper i beinindeksen.
	Opprinnelig avlsmål	Nytt avlsmål
Kodeledd	0,24	0,15
Beinstilling bak	0,15	0,18
Hasevinkel	-0,06	0,08

Tabell 2: Respons på opprinnelig og ny vektlegging av beinbygning og hasekvalitet.
	Opprinnelig avlsmål	Nytt avlsmål
Beinbygning	-0,20	0,11
Hasekvalitet	-0,08	0,04

Krevende å avle for mindre variasjon rundt optimum

Basert på tilbakemeldinger fra avlsrådgivere har vi opprettholdt vektlegginga på kodeledd, økt vektlegginga på beinstilling sett bakfra og innført en moderat vekt på hasevinkel (figur 3). Vi ønsker å dra NRF i mer retthasa retning. Her har vi bestemt å ikke endre retning på indeksskalaen. Det betyr at indeks under 100 fortsatt er rettere enn gjennomsnittet for NRF, og at dette er ønskelig. Alle disse egenskapene er optimumsegenskaper. Det betyr at vi må følge med på utviklingen i indeksene, samt tilbakemeldinger fra avlsrådgivere og mjølkprodusenter, slik at vi ikke overdriver og ender på motsatt side av optimum. Å avle for mindre populasjonsvariasjon rundt optimum er svært krevende. Dette fordi man for hvert relevant gen enten vil øke eller redusere frekvensen i populasjonen. Responsen på ny og opprinnelige vektlegging er presentert i tabell 1. Med respons mener vi hvor stor framgang man får, målt i indekspoeng på den aktuelle egenskapen, for hvert poeng framgang på totalindeksen (TMI). Vi ser at vi øker framgangen for beinstilling bak og snur utviklingen i ønsket retning på hasevinkel. Vi gjør dette på bekostning av kodeledd, men har fortsatt akseptabel framgang for denne egenskapen.

Å avle for mindre populasjonsvariasjon rundt optimum er svært krevende

Beinbygning og hasekvalitet vektes direkte inn i totalindeks

Kommunikasjonen vedrørende beinbygning og hasekvalitet kan ha blitt noe uklar. Vi hadde først tenkt å inkludere disse to egenskapene i beinindeksen. Internasjonalt er ikke dette vanlig. For at det globale markedet i størst mulig grad skulle oppleve beinindeksen som sammenlignbar, valgte vi at beinbygning og hasekvalitet (se figur 4 og 5) vektes direkte inn i totalindeksen uten at den inngår i beinindeksen. Dette har ingen avlsfaglig betydning for seleksjonen, men dreier seg kun om hvordan vi presenterer delegenskapene. I tabell 2 ser vi at vi har hatt en utvikling med stadig noe grøvre beinbygning og svakt dårligere hasekvalitet. Med den nye vektlegginga i avlsmålet får vi moderat framgang på begge egenskapene.