Slutte å utdanne eierinseminører?

Så, kan ikke Geno bare slutte å utdanne eierinseminører? Dette tar jo jobben fra veterinærene. Mindre inseminering og fattigere næringsgrunnlag for veterinærene kan resultere i færre veterinærer i distriktene. Både veterinærdekning og veterinærvakt kan kollapse på grunn av dette.

Her er det viktig med dialog og avklaring av hvem som har ulike roller. Geno er som kjent et samvirke som er eid av produsentene. Geno må forholde seg til at vi har eiere og kunder som ønsker å bli eierinseminører.

Geno ønsker veterinærer som vil inseminere

La det ikke være noen tvil:

Geno ønsker helt klart veterinærer som vil inseminere rundt om i hele landet!

Nesten 70 prosent av innrapporterte inseminasjoner blir i dag utført av veterinærer. Geno ønsker fortsatt å bidra til veterinærdekning gjennom å beholde veterinær inseminasjon. Dette er også nedfelt i hovedavtalen med DNV. Vi ønsker framover et tett og godt samarbeid med veterinærene og DNV.

Geno ønsker helt klart veterinærer som vil inseminere rundt om i hele landet!

Konkurranse i seminmarkedet

Hvorfor tillater Geno eierinseminering i det hele tatt? På slutten av 1990-tallet var det noen norske melkeprodusenter som gikk kurs i inseminering i Sverige. Hos et svensk seminselskap. Det ble etter dette stilt spørsmål om Geno også kunne starte med slike kurs. Styret i Geno vedtok i januar 2000 å tilby eierne kurs i inseminering.

Utviklingen over tid viser at Geno stadig utdanner flere eierinseminører. Denne utviklingen kan på sikt gi en utfordring med å opprettholde veterinær kompetanse og veterinærdekning over hele landet. Men det er ikke fremtidsrettet å nekte, hindre og sette en stopper for noe som allerede finnes i markedet.

Det er helt klart en konkurransesituasjon i seminmarkedet. Det er flere aktører, både i Norge og i andre land som tilbyr kurs i eierinseminering. Dersom Geno legger hindringer for å gå kurs, er det fullt mulig å utdanne seg til eierinseminør hos en annen aktør i markedet. Stadig flere produsenter ønsker å gå kurs og lære seg å inseminere selv. Hvorfor?

Hvorfor vil noen bli eierinseminør?

Når vi spør hvorfor produsenter ønsker å bli eierinseminør, er de fleste svarene slik:

• Vil planlegge egen hverdag og styre sin egen arbeidsdag. Utfordringer oppstår når de ikke får beskjed om når inseminør kommer. Blir da bundet opp med å vente på inseminør i stedet for å kunne planlegge egen tid og andre gjøremål.

• Insemineringstidspunkt viktig; spesielt ved bruk av kjønnsseparert sæd (KJS). Sterkere fokus på å få inseminering til ønsket tidspunkt ved økt bruk av KJS.

• Redusere kostnader. Produsentene er presset på økonomi.

• Genuin interesse for avl.

• Mestring, egenutvikling, moro å lære noe nytt.

Hvem har ansvaret for veterinærdekning?

Utfordringer med tilgang på veterinærtjenester i flere kommuner må sees i en større sammenheng, og Geno kan ikke bære dette ansvaret alene. Disse utfordringene synes større enn spørsmålet om hvem som leverer kunstig sædoverføring. Manglende tilbud av veterinærtjenester bør først og fremst adresseres til kommunene, som er de som har ansvaret for dette.

I tillegg er det viktig at produsentene klarer å se konsekvensene av å velge bort veterinæren som inseminør. Det er ikke sikkert alle tenker over eventuelle følger dette kan gi. Det kan bli svært krevende å få god veterinær kompetanse og vaktdekning på storfe dersom veterinærene ikke har nok arbeid i hverdagen.

Samarbeid med DNV og Bondelaget

Geno er absolutt klar over en utfordrende balansegang mellom økt eierinseminering og veterinærdekning. Som et bidrag for å belyse dette har Geno invitert Den norske veterinærforening (DNV) og Norges Bondelag til å stå sammen med Geno i en artikkel der vi ser på utfordringen med veterinærdekning fra hver våre sider. Geno har fokus på veterinærdekningen og vil samarbeide med både bondelaget og DNV om å finne løsninger for framtida.

Service er viktig

Like viktig er det at veterinærene yter god service og har en åpen dialog slik at produsentene ønsker å bruke veterinæren til seminoppdrag. Åpenhet og tillit er det aller viktigste verktøyet for å opprettholde stor grad av leid inseminering. Samtaler i fjøsdøra er gull verdt!

Men, uansett om servicen er helt super, veterinæren er suveren og dialogen er god, vil noen produsenter likevel, av andre årsaker, ønske å utføre insemineringen selv. Samfunnet forandrer seg, det gjør også produsentene. Det er sjelden klokt å hindre utvikling.

Geno vil samarbeide med både veterinærene i felt, produsentene selv, bondelag og DNV om å finne gode løsninger for å gi produsentene både en god semintjeneste og veterinærdekning. Og alle som har dyr er avhengig av å få hjelp av en veterinær i hverdagen og på vakt 24/7.

Mange spørsmål

Jeg har selv mange spørsmål som jeg ikke har svar på. Desto viktigere er det å tenke grundig gjennom disse spørsmålene.

• Som samfunn er det «noen» som må ha ansvaret for veterinærdekningen i Norge. Hvem skal ha dette ansvaret?

• Hvor stor betydning skal semintjenesten ha for veterinærdekningen i Norge?

• Satt på spissen; er det semintjenesten for storfe, altså storfeprodusentene selv, som skal sikre veterinærdekningen for alle dyreslag?

• Både produsentene og Geno trenger og ønsker veterinærer i hele landet. Produsentene må ønske å kjøpe produktet og oppleve Geno som serviceinnstilt leverandør både for produkt og tjenester. Vi kan ikke styre andres ønsker og valg, men vi kan gjøre vårt beste for at produsentene ønsker å fortsette med leid inseminering. Da er det grunnleggende med et tett samarbeid mellom veterinærene, DNV og Geno.

Geno setter stor pris på alle typer tilbakemelding på dette temaet. Gjennom å diskutere og se på ulike sider av saken kan vi samarbeide og finne løsninger for framtida.