Intensivering og spesialisering

Gjennom årene har melkeproduksjonen i EU blitt kraftig intensivert og spesialisert. I 2020 ble om lag 80 prosent av EU-melka produsert i intensive systemer med mer enn 0,14 DE (dyrenhet) pr. dekar. Ei jerseyku utgjør 1 DE og ku av større rase 1,18 DE. Mer enn 93 prosent av melka kom fra spesialiserte bruk, men med en lavere andel spesialisering i østlige EU-land.

Denne omformingen av melkesektoren har blitt påvirket av tilgjengeligheten på kapitalinvesteringer, avhengighet av innkjøpt fôr (utgjør i snitt 30 prosent av kostnadene) og lavere etterspørsel etter arbeidskraft på grunn av mer automatiserte prosesser på melkebrukene.

EUs melkebruk har blitt stadig større, fra 38 kyr i 2010 til 58 kyr pr. bruk i 2020. De er også mer avhengige av fullfôr samtidig som de er preget av mer kontrollerte produksjonsforhold med datastyrt fôring, melkeroboter og måling av den enkelte kus ytelse og helse.

I de senere år har det blitt mer oppmerksomhet om dyrevelferd og på å forbedre sektorens bærekraft med biogassproduksjon, gjødselhåndtering, karbonbinding, ekstensiv beiting og redusert bruk av antibiotika.

Bærekraft, helse og kvalitet

Ifølge EU-kommisjonen, som står bak Outlook-rapporten, har bærekraft, helse, kvalitetsbekymringer og preferanser drevet forbrukernes valg og ført til en økning i alternative produksjonssystemer. Dette har forhindret ytterligere reduksjon i besetningsantallet, men senket ytelsesframgangen. I 2020 var andelen økologisk melk på ca. 4 prosent, og andelen melk produsert i ekstensive systemer ca. 20 prosent. Miljøhensyn vil sannsynligvis presse kutallet lenger ned fram mot 2032 (minus 10 prosent sammenlignet med 2020-2022). Reduksjonen vil bli størst i intensive systemer, mens alternative produksjonssystemer kan vokse. Veksten i melkeytelsen vil imidlertid bare bli halvparten av hva den var tidligere (0,9 prosent), da den var drevet av produktivitetsøkninger og strukturendringer særlig i de østlig EU-landene.

Samlet sett kan økt ytelse ikke oppveie reduksjonen i melkekubestanden, og derfor kan EUs samlede melkeproduksjon falle med 0,2 prosent pr. år fram til 2032. Reduksjonen vil sannsynligvis bli drevet av EU-14-landene (de som har vært medlemmer siden før 2004), mens resten av EU kan kompensere for halvparten av reduksjonen i de landene.

Årlig vekst på to prosent årlig

På globalt nivå forventes at veksten i melkeproduksjonen vil være på nivå som kan sammenlignes med 2012-2022, altså omkring to prosent i året. EU de senere årene har bidratt til veksten med omkring 10 prosent, men på grunn av redusert produksjon er det bidraget fra andre land og regioner som vil vokse. Dette også på grunn av landenes bestrebelser på å øke egen selvforsyning ved å øke besetningsstørrelsen og forbedre produktiviteten.

Asiatiske og afrikanske land kan bidra med nesten en tredjedel av den veksten som ventes

Omkring åtte prosent av melken vil bli handlet globalt i 2032 og det er på samme nivå som i dag. Ytterligere produksjonskapasitet i Afrika og Asia vil bli absorbert av hjemmemarkedene. Befolkningsvekst og økte inntekter vil være den viktigste driveren for den nidobling i veksten i forbruket av meieriprodukter som ventes i Afrika. Blant de asiatiske landene er det andre land enn Kina og Japan som vil øke forbruket sitt mest med omkring 35 prosent økning sammenlignet med nå.

Økt tørrstoffinnhold vil understøtte foredlingsleddet

Lavere melkeproduksjon i EU innebærer også en lavere tilgang på tørrstoff til foredling. Det er imidlertid ikke ventet at fallet vil være proporsjonalt. Forbedringer i melkesammensetningen gjennom endring av fôring eller raseskifte vil virke positivt. Tidligere var en av årsakene til økningen i melketørrstoff i EU vekst i noen EU-land der besetningene består av kyr som produsere melk med høyere tørrstoffinnhold som for eksempel Østerrike, Danmark og Irland. I tillegg kan økende andel med beitebaserte systemer og økologisk produksjon bidra til høyere tilgjengelighet av melkekomponenter, og da særlig fettstoffer. På den andre siden kan synkende melkeproduksjon og i noen grad redusert mengde tørrstoff også skyldes svingninger i fôrkvaliteten og varmestress hos kyrne, slik det ble observert i 2022. Derfor kan veksten vise seg å bli begrenset til 0,1 prosent pr. år i 2032.

Forbrukerne endrer preferanser

Hjemmemarkedet forventes å bli den viktigste avsetningsmuligheten for EU-melk med en andel på 86 prosent i 2032. Samlet forventes at forbruket av meieriprodukter pr. innbygger i EU faller svakt med 0,3 prosent årlig når vi når 2032.

I de neste tiårene vil sannsynligvis forbrukernes preferanser endres og dermed også forventningene til meieriprodukter. Ifølge nyere forskning vil spesielt unge forbrukere mellom 18 og 35 år være mer tilbøyelige til å øke forbruket av meieriprodukter med mindre fett, lavt sukkerinnhold eller uten allergener. Samtidig er det økende etterspørsel etter meieriprodukter som er beriket med for eksempel vitaminer eller mineraler eller funksjonelle meieriprodukter til spesialiserte ernæringsbehov.

Ny prislikevekt høyere enn før

Det vil gå noen år før markedet etablerer en ny prislikevekt, men en antar at det vil skje i 2025 og melkeprisene vil deretter stige igjen. I 2032 forventes det at det er prisene for ost og mysepulver som stiger mest, sammenlignet med et høyt prisgjennomsnitt i 2020–2022 (henholdsvis med 0,7 prosent og 2,4 prosent i året), mens smørprisen i EU igjen kan nå et høyt nivå i 2032. Dette kan tilsi at EUs melkepris kan stige til omkring 0,45 euro/kg (ca. NOK 5,10) i 2032. Dette prisnivået vil gjøre det mulig å dekke stigende kostnader og samtidig skape en merverdi gjennom differensierte produkter.