Helse/Fruktbarhet/Dyrevelferd

Det lure med juret

På jurhelsetur til Royal GD i Nederland

Tine Mastittlaboratoriet i Molde har vært på besøk hos et av Europas største diagnoselaboratorier, Royal GD i Deventer, Nederland. Vi tok med oss inspirasjon fra nederlenderne, samtidig som vi forkynte det norske jurhelsebudskap til den store meierinasjonen.

Marit Smistad

Spesialrådgiver TRM

marit.smistad@tine.no

Liv Sølverød

Laboratoriebestyrerinde Melkelaboratoriene TRM

liv.solverod@tine.no

Laboratoriet Royal GD driver med diagnostikk og overvåking av prøver fra alle dyrearter, og kombinerer dette med ekspertkompetanse, rådgiving og forskning. GD står for Gezondheidsdienst voor Dieren, som kan oversettes til Helsetjeneste for dyrene. De leverer et komplett analysetilbud for både husdyr og kjæledyr til land i hele verden og utfører over 5 millioner analyser i året. Hvert fagområde har spesialister som jobber med rådgiving knyttet til diagnostikken, samt fagformidling og forskning. Laboratoriet har ca. 500 ansatte, og har gått fra å være delvis finansiert av myndighetene til å bli en rent kommersiell virksomhet. Det første vi lurte på var selvfølgelig navnet. Var de royale, støttet av de kongelige? Svaret var at bedrifter i Nederland får lov til å bruke kronen, det royale symbolet, når de har vært i drift i over 100 år.

En inspirert gjeng fra Mastittlaboratoriet etter omvisning og faglige diskusjoner i Nederland.

Foto: Royal GD

Støtte fra myndighetene

Royal GD jobber primært på oppdrag av bønder, kjæledyreiere og veterinærer, men har også oppdrag for myndighetene, for eksempel i forbindelse med overvåkingsprogram dyrehelse og oppklaring av sykdomstilfeller. En forskjell fra Norge var at myndighetene subsidierer en stor andel av obduksjonene av produksjonsdyr. Laboratoriet tilbyr en tjeneste der det kommer biler og henter dyr som skal obduseres fra hele landet, hver eneste dag. Overkommelig pris og lett innsending av dyr gjør at det er mange produksjonsdyr som sendes til obduksjon i Nederland. De ser på denne rutinen som en viktig del av sykdomsovervåkingen nasjonalt. Det er også lønnsomt for den enkelte bonde å få rask diagnostikk og oppklaring av sykdomsutbrudd i besetninger. Den lette inntransporten kan vi nok se langt etter i Norge, men viktigheten av tett samarbeid mellom husdyrnæring og myndigheter i sykdomskontroll kjenner vi godt.

Mastittrådgiving

Fagspesialist på jurhelse, Betsie Krattley, mottok den eksklusive jurluen strikket av Liv Sølverød.

Foto: Marit Smistad

Mastitt-teamet ved Royal GD jobber på ganske lik måte som vi gjør i Norge, med fokus på å utnytte diagnostikk til å skreddersy både tiltak og behandlingsprotokoller i besetningene. GD har eget feltpersonell som driver rådgiving i besetningene. Vi fikk høre en engasjert jurhelserådgiver som fortalte hvordan de gjør melkemaskinkontroll med VadDia – som jo er en norsk oppfinnelse! Laboratoriet tilbyr fagstøtte til bonden, primært via den praktiserende veterinæren. Dette samarbeidet ble sett på som en nøkkelfaktor for prøveinngangen fra felt. GD Academi tilbyr en rekke etterutdanningskurs for feltpersonell. De legger stor vekt på å levere høy kompetanse som er nøytral i forhold til legemiddelindustri og vaksineprodusenter, for å bygge tillit til tjenestene sine. Fagpersonell ved GD er tilgjengelig for feltpersonell som second opinion i krevende tilfeller. De har en egen «Mastittelefon», hvor bønder og veterinærer kan ringe inn for å få råd om jurhelse.

Som i Norge bruker Royal GD rutinediagnostikk og signaler fra felt til å identifisere områder som trenger mer forskning og oppmerksomhet. Nederlenderne har flere fjøs med dypstrø-løsninger med diverse typer strø. Strø som inneholder tørka storfe- eller hestegjødsel, er vanlig. Det er dermed flere utbrudd av mastittbakterier som oppformerer seg i slikt strø. De konkluderer med at dypstrø-løsningene er veldig bra for dyrevelferd, og hasesårene er tilnærmet borte. Men det kan lett bygge seg opp smitte i disse systemene.

Tankmelkprøver

Laboratoriet har et stort tilbud av tankmelkanalyser som bøndene kan abonnere på. Disse prøvene brukes til å vurdere blant annet jurhelsestatus, forekomst av smittsom klauvsykdom og mineralstatus. Når det gjaldt jurhelsevurdering basert på tankmelkprøver understreket de at dette var en «bedre enn ingenting»-løsning, siden de har liten oversikt over bakteriefunn i enkeltdyr. Årsaken er at det meste av speneprøvedyrkning foregår lokalt på veterinærkontorene. De kommenterte at dette både førte til mye upresis diagnostikk og at de mister muligheten til overvåking både på besestningsnivå og nasjonalt nivå. Her var nederlenderne imponert over hvordan vi i Norge har klart å bygge opp et system for å sende prøver med tankbilen inn til et sentralt mastittlaboratorium, som både gir kvalitetssikring av diagnosene, samt mulighet for bedre utnyttelse av resultatene.

De ble også imponert over hvordan vi også bruker prøvelogistikken til å sende grovfôrprøver og hvordan vi har tilrettelagt for raskere og hyppigere grovfôranalyser.

Antibiotikabruk

I Nederland kan bøndene kjøpe antibiotika av veterinær, og de kan til en viss grad selv bestemme hvordan det brukes på dyra. Dette sammen med noe upresis diagnostikk i mange små laboratorier gjør at det er vanskeligere å optimalisere antibiotikabruken. Vår norske rutine der det anbefales at antibiotika kun brukes i samråd med veterinær og i henhold til kvalitetssikret diagnostikk, opplever de som et stort fortrinn i jurhelsearbeid.

Turen til Nederland ga oss mye inspirasjon for videre utvikling av tilbudet til Mastittlaboratoriet. Det var et imponerende analysetilbud og tilhørende kompetanse vi fikk et innblikk i hos «storebror» i Nederland. Likevel er de ikke i nærheten av å kunne diskutere de samme detaljene rundt mastittdiagnostikk som vi kan i Norge – med presise diagnoser kombinert med gode besetningsdata. Vi kunne stolt dra hjem med en bekreftelse på at vi er i verdenstoppen når det gjelder oversikt over jurhelsa i et helt land.