Intervjuer/Reportasjer

Dårlig lønnsomhet – viktig med tiltak og rutiner

- Uansett hvor ekstensivt du driver så er det viktig å drive gården som en bedrift. Vi har holdt på i 34 år og aldri hatt så dårlig lønnsomhet som nå, sier Håkon Blakkisrud.

Tekst og foto:
Nils Ove Bredvold

Frilansjournalist

n-ovebr@online.no

Blakkisrud søndre og nordre i Eidsvoll kommune i Viken

  • Gunn (full jobb utenom gården) og Håkon Blakkisrud

  • 1,5 årsverk innleid pluss ungdommer i helger og ferier

  • Totalt 736 dekar eid og leid areal som brukes til grasproduksjon. Rundt 50 dekar innmarksbeite.

  • Kvote på 573 000 liter (80 000 innleid og 50 000 utleid)

  • 81 årskyr - med et snitt på 8.500 kilo EKM mjølk

  • 19 kg kraftfôr pr. 100 kg EKM

  • 103 dyr levert til slakt i 2022 – totalt 33,5 tonn

I Budsjettnemdas oversikt ligger mjølkeproduksjonen nå på bunnen i oversikten over ulike produksjoners lønnsomhet. Håkon sier det er viktig å ha mål å styre etter slik at inntektene og tilleggsytelsene blir størst mulig og kostnadene lavest mulig. Han legger vekt på flere tiltak og rutiner som i sum bidrar til å bedre lønnsomheten.

Håkon Bakkisrud driver gården Bakkisrud som ligger fint til ved Sundet ved Eidsvoll

Viktig å følge prisløypa

Håkon viser surfôr av markstakk.

- Bruksdyrkryssing er det viktigste bidraget. Ellers er det viktig å følge med på prisløypa. Den sier mye om når markedet vil ha kjøtt. Det er viktig med avtaleinnmelding og oppnå puljetillegg ved å levere fulle lass og hente rabatter ved å bestille store kvanta med pellets og andre fôringredienser, påpeker Håkon.

Alle tre slåttene snittes, legges i markstakk og transporteres til fjøset. Dette reduserer plastbruken kraftig. Døgngrader danner utgangspunkt for slåttetidspunktet. Det gir en jevnere kvalitet på grovfôret. Husdyrgjødsla deles i en våt fraksjon og en tørrere fraksjon. Den våte delen spres og gir mindre møkk på bladverket. Dette reduserer også formeringen av sporer i grovfôret. Den tørre delen av møkka spres også, men på åpne arealer. Som en del av målrettet avl utføres GS-testing på alle dyrene for å velge de beste og for å kartlegge fruktbarhets-delesjonsgen.

Økt kjøttproduksjon med bruksdyrkryssing

Antall årskyr har økt fra 65 til 81 siden 2018. Avdråtten har gått ned med rundt 1 800 kg EKM til 8 500 de siste 12 månedene. Nedgangen skyldes mindre bruk av ekstrahert soya i fullfôret og mer bruk av grovfôr.

De beste kvigene insemineres med REDX for å øke den avlsmessige framgangen i besetningen. Gjennomsnittlig avlsverdi ligger på 14 – noe som innebærer en positiv utvikling de siste 10 årene. På de avlsmessig dårlige kvigene/kuene brukes limousinoksen. Den brukes også på dyr som ikke tar seg etter to-tre insemineringer. Bruk av kjøttfe på NRF gir krysninger som oppnår høyere klasse og bedre betalt. Det oppnås 10,50 kroner i tillegg på klasse O+ og bedre. Av 48 okser som ble levert i 2022 var det fire i klasse U-, 16 i R (+/-), 21 i O+ og sju i O. Gjennomsnittlig tilvekst lå på 685 gram. Det var ingen trekk for uren hud noe som også bidrar positivt til resultatet.

Slakteoppgjør for kvige født 11/3-2022 og slaktet 17/4-2023 med slaktevektvekt 268 kg. 50 prosent krysning NRF/Limousin.
Kvige født 11.03.22, slakta 17.4.23, 268 kg

Klasse R, fett 3-

66 kr pr. kg

Tillegg Nortura kvige

4,0 kr pr. kg

Puljetillegg

3,20 kr pr. kg

Kvalitetstillegg

10,50 kr pr. kg

Sum kr pr. kg

83,70 kr pr. kg

268 kg x 83,70

22 432 kroner

Et prakteksemplar av en halvkrysning (NRF/Limousine) som ble slaktet få dager senere. Slaktevekt: 471 kilo.

Halm brukes i et balansert kosthold

Halm i fôrblandingen gjør godt i magen.

Fra sommeren 2022 ble alle tre slåttene snitta og lagt i markstakk med innleid hjelp. Førsteslåtten ble tatt åtte dager forsinket, mens andre og tredjeslåtten ble tatt på sum døgngrader og fikk 18 prosent råprotein. Gården bruker samme fôr i mjølke- og kjøttproduksjon.

- Vi fôrer med surfôr fra markstakk, noe rundballer bestående av grønnfôr og raigras med tillegg av pellets med bygg og roe, vitaminer og drank bestående av potetrester fra spritproduksjon og pommes frites. Alt dette blandes sammen og balanseres med halm for å gi en struktur som gjør at avføringen ikke blir for blaut, forteller Håkon som legger til at gården drives konvensjonelt med lite fullgjødsel og mest nitrogengjødsel i tillegg til husdyrgjødsla.

Det benyttes utmarksbeite sommerstid for avsinede dyr, drektige kviger og dyr som er for små til å bli inseminert. Smartbjella brukes for å spore bevegelsene til dyra. Mjølkekuene beiter på vanlig eng og rug/raigras fra mai til september.

Mye har skjedd siden forrige besøk

Mye har skjedd siden Buskap var på besøk på Blakkisrud i 2018 (buskap.no -> søk på Kjøtt og melk hånd i hånd). Da utgjorde kjøttproduksjonen rundt halvparten av omsetningen. Håkon fikk covid-19 i mars 2020 med påfølgende «longcovid» som har vart helt til det siste. Ammekuproduksjonen er derfor faset ut, men kjøttproduksjonen har fortsatt et betydelig omfang. Han leverte 103 dyr til slakt av 113 kalvinger i 2022. Det betyr 1,4 kalvinger per årsku. Dyrene er rein NRF (76 prosent) og en blanding av NRF og Limousin (24 prosent). Håkon planlegger å gå over til angusokse for å kunne levere til Norturas Angus-avtale med Meny når Limousin fases ut. Lette kalvinger, god tilvekst og bra fôreffektivitet er hovedkriterier for valg av okse.

Håkon planlegger å gå over til angusokse for å kunne levere til Norturas Angus-avtale med Meny når Limousin fases ut.