Bruken av ulike sædtyper
Bare ta en god en! Det var svaret jeg av og til fikk da jeg skulle finne en okse fra sædbeholderen. Mye har blitt utviklet på de 22 årene jeg har jobbet som veterinær og inseminert kyr. Ikke minst gjelder dette forbedringer i Geno avlsplan, og de aller fleste produsenter har nå et bevisst forhold til valg av både sædtype og okse.
Veterinær i Geno
Utvikling av nye sædtyper har gitt oss enda flere valg. Kjønnsseparert sæd gir produsenten mulighet til å velge hvilket kjønn kalven skal få. Ved å kjønnsbestemme kalver ved inseminering kan du optimalisere produksjonen maksimalt. Kanskje vil det lønne seg å inseminere med REDX slik at de beste hunndyra blir mordyr til fremtidige påsett?
Med hanncelle-sæd kan du krysse inn kjøttfe i melkekua og produsere flotte oksekalver som gir mer penger i pungen. I tillegg finnes det en sædtype som har ekstra lang levetid etter inseminering, nemlig SpermVital. Det finnes ingen fasit på hvilken type sæd man bør velge, men vi gir gjerne noen råd på veien. La oss se nærmere på eksempler på bruk av både Sperm Vital og de andre sædtypene.
Gjør det enkelt
«Gjør alt så enkelt som mulig, men ikke enklere» – Albert Einstein.
Tenk enkelt. Men ikke: «Bare ta en god en!», det vil si «ikke enklere». Ta valg som er gjennomtenkt. Sett deg et mål og en retning på hvor du vil med besetningen din, slik at det blir enklere å ta valg.
Kanskje er du i startgropa av en lang karriere som melkeprodusent og vil legge en langsiktig plan med tanke på avl. I en slik situasjon kan det være ønskelig med «overkapasitet» på kviger slik at du ved genotyping kan selektere de beste til påsett og få en kvigekalv etter disse.
Noen har allerede drevet gården et helt arbeidsliv og har ingen som skal ta over drifta. Da kan det være lurt å ha en annen strategi med for eksempel minimal rekruttering av kviger og maksimalt utbytte av kjøttproduksjon ved bruk av hannceller.
Det er ingen fasit på valg av type sæd, men legg en strategi som passer best til den drifta du har i din besetning.
X-celler
Dersom du velger å inseminere med enten REDX (kjønnsseparert NRF) eller hunnceller av andre raser, vil du i de fleste tilfeller få en kvigekalv. REDX har en renhet på 90 prosent; det vil si at det i 10 prosent av tilfellene kan bli en oksekalv når du velger denne typen sæd.
Ved å GS-teste alle kvigekalver som nyfødt, vil du ha et veldig godt utgangspunkt for å kunne rekruttere etter de beste dyra. Avlsverdien er ingen fasit, men den gir oss et trygt bilde på det genetiske potensialet i dyret. Miljø og biologi spiller naturligvis inn i tillegg. Ved å velge ut de beste kvigene som mordyr til de neste kvigekalvene i besetningen, vil du oppnå en raskere avlsframgang og bygge videre på avlspyramiden i fjøset. Slik at du kan få bedre bruksegenskaper og dermed bedre økonomisk utbytte.
Den som aldri har gjort en feil, har aldri prøvd noe nytt
– Albert Einstein
Y-celler
Det er vist i flere beregninger at et innslag av kjøttfe på avlsplanen er gunstig. Alle har enkelte kyr som ikke egner seg til mordyr for et nytt dyr som skal inn i melkeproduksjon. Dette kan skyldes flere årsaker, men ofte er det lav avlsverdi og nedsatt bruksegenskap som melkeku. Da er det et glimrende alternativ å benytte hannceller som gir en oksekalv etter slike dyr.
De oksene som nå er tilgjengelig er godt dokumentert med gode resultater både på kalvingsegenskaper, tilvekst og slakteresultater særlig ved bruk på mjølkeraser. Men de gir bra resultater også på kjøttferaser.
Kjøttfe hannceller brukt i tillegg til hunnceller av mjølkeraser i mjølkeproduksjon gir best mulig produksjon og bedre driftsinntekter fordi du kan avle videre med hunnceller på de beste ku-linjene for kvigekalver. På de andre kyrne får du bare oksekalver som gir bedre pris ved videresalg som livkalv. Fôres de fram til slakt er de mer fôreffektive, gir høyere tilvekst og mye bedre slakteoppgjør enn en oksekalv av mjølkeraser.
For å forebygge kalvingsvansker anbefales kun kjønnsseparerte hannceller av Angus eller Hereford på kviger av mjølkeraser.
SpermVital
Når skal du velge å inseminere med SpermVital? Når du er sikker på at du inseminerer tidlig i brunsten. Sædcellene i SpermVital-dosen er kapslet inn i en alginat-gel. Dette gjør at cellene frigis jevnt og gradvis, og dermed finnes levende spermier i livmora i 48 timer etter inseminering.
Dette gir et større inseminasjonsvindu og muligheter til å redusere antall besøk av inseminør. La oss ta et eksempel: Du så ei ku som var brunstig i går kveld og har i dag, lørdag, bestilt inseminering. Etter en «brunstrunde» i fjøset midt på dagen, så oppdaget du ei ny brunstig ku. Denne er skikkelig brunstig, men er tidlig i brunsten. Da har du muligheten til å inseminere henne samtidig og unngå et besøk i morgen, på søndag.
For en del år siden var det mer vanlig å dobbeltinseminere dersom man inseminerte tidlig i brunsten. Dette kan du nå unngå ved å benytte spermier som lever i 48 timer. Ved brunstsynkronisering av kviger og kyr er det også mulig å bruke en dose med SpermVital på første inseminasjonsdag i stedet for å inseminere to dager etter hverandre. Ved omløp og svake brunsttegn kan du forsøke SpermVital-sæd, men ved slik bruk er resultatene mer usikre.