Bruk av varmesum

Varmesum kan brukes til å estimere både beste høstetidspunkt for ulike typer avlinger, og for å beregne tidspunkt for gjennomføring av tiltak mot enkelte skadegjørere. Varmesum blir beregnet fra vekststart.

Vekststart

Agrilogg starter å beregne vekststarten fra 1. mars. Vekststarten vil inntreffe når det har vært tre påfølgende perioder med fem døgn i strekk der lufttemperaturen er høyere enn 5 °C. Jordtemperaturen må være minst 1°C og det skal være snøfritt.

Agrilogg som verktøy

Agrilogg leverer et enkelt system for beregning av vekststart, varmesum og høstetidspunkt for din avling. Og kan brukes som en ekstern mening – i tillegg til din egen vurdering av avlingen og været. I modulen «Meteorologi og grøde», kan du velge tre ulike datakilder for å beregne vekststart og varmesum.

Data fra MET

Den første datakilden er posisjonen for gården din. Agrilogg henter værdata direkte fra Meteorologisk institutt (MET), og vil starte å samle inn data fra dagen du registrerer posisjonen med lengdegrad, breddegrad og meter over havet. Siden temperaturen blir beregnet ut fra MET, kan du selv justere temperaturen opp eller ned utfra egne målinger – dersom du har observert at temperaturen hjemme på egen måler har vist avvik fra met.no, med for eksempel en halv grad mer eller mindre.

Data fra LMT-stasjon

Den andre datakilden er fra en LMT-stasjon (Landbruksmeteorologisk Tjeneste). Dersom gården din ligger like ved en LMT-stasjon, anbefaler vi at du bruker denne som hovedkilde for å beregne vekststart og varmesum.

Vekststart fra allerede registrert lufttemperatur i området

Om du ikke registrerte posisjonen din før 1. mars, er tredje løsning å legge inn postnummeret ditt som datakilde. Da blir vekststart beregnet ut fra allerede registrert lufttemperatur i området - der du bor. Det kan være forskjellig vekststart for bønder med samme postnummer, men det kan gi en rettesnor for gården og avlingen din. Agrilogg startet med vekststart og varmesum i år, og nye funksjoner vil komme.

Følg utviklingen på agrilogg.no

Varmesum blir beregnet ved å legge til alle grader over 5 etter vekststart, og du kan følge utviklingen daglig i Agrilogg. I tillegg tilbyr Agrilogg mange gode og enkle systemer for ulike produksjoner. Les mer på agrilogg.no.

Hvordan varmesum regnes ut

Varmesummen for er periode regnes enkelt og greit ut ved at gjennomsnittstemperaturene for alle enkeltdøgn i perioden legges sammen. For mange vekster regnes ikke grader samla opp i intervallet 0 - 5°C for å være biologisk virksomme, og da teller bare antallet grader som er over basetemperatur 5 °C i varmesumberegningene. For de flerårige grasartene vi dyrker i Norge, har vi ganske godt belegg for å bruke 0 °C som base. På et noe tynnere grunnlaget gjør vi det samme for rødkløver.

Valg av startpunkt for summering

For gjenvekst etter slått er det naturlig å starte summering på slåttedato eller døgnet etter. For vårveksten har vi i Grovfôrmodellen et ganske strengt vekststartkrav bygd på både luft- og jordtemperatur for at kortere varmeperioder på etterjulsvinteren ikke skal telle. Kontinuerlig utsjekk av om kravet er innfridd starter automatisk 1. mars. Fra i år kan bruker sjøl velge seinere dato for at utsjekk skal starte.

Grovfôrmodellen kjører mot klimastasjoner som NLR og NIBIO eier. Der det ikke registreres jordtemperatur, legges bare lufttemperatur til grunn for beregning av vekststart. Det er da sårbart for at det kan være snødekke og/eller tele som hindrer vekststart sjøl om lufttemperaturkravene er innfridd. Manuelle justeringer av startdato kan rette opp slike feil.

Hvorfor varmesummen kan være en usikker ledetråd

Ulike arter har ulike responser på temperatur. Videre kan vekst og utvikling kan bremses av vann-, lys- eller næringstilgang mens døgngradene likevel ruller på. I gjenvekst er temperaturresponsen avhengig utviklingstrinn ved forutgående slått. Vi har generelt dårlig datagrunnlag for temperaturresponser og sammenhenger med kvalitet i varme sommerperioder.

Kvalitetsprognoser

Nevnte innvendinger svekker også presisjonen på det som spås i Grovfôrmodellen, men den har likevel et breiere og mindre sårbart grunnlag enn de rådene som baseres på varmesum aleine. Den kan også kalibreres underveis av bruker. Svært mange grovfôrprodusenter ligger langt fra klimastasjonene i nettverket som modellen kjøres mot. Det jobbes for å få interpolerte værdata og værprognoser med høy oppløsning integrert i løsningen, men der er vi ikke ennå.

Kvalitetsutvikling handler om komplisert biologi

Enkle og billige temperatursensorer på gården som grunnlag for varmesumberegninger og hyppige blikk på Yr og faktisk status i enga, kan være ei like god oppskrift som å overlate spådomskunsten til Grovfôrmodellen og andre plattformer med forseggjorte brukergrensesnitt. Kvalitetsutvikling handler om komplisert biologi som ingen modell så langt har klart å etterape.

Lenker

https://agrilogg.no/artikkel/varmesum/

www.vips-landbruk.no/roughage/nutrition/

https://eana.no/varmesum