Godt grovfôr gir mest melk

Vårt felles nordiske fôrvurderingssystem NorFor er hele tiden i utvikling for å bli enda mer treffsikker på fôropptakskapasitet for grovfôr og behovet for supplerende kraftfôr. Flere har nok erfart at de beste «grovfôrkyrne» ofte også melker så mye at NorFor vil at de skal ha både 14 og 15 kilo kraftfôr. Da blir det redusert plass igjen til grovfôr. Når grovfôret er veldig godt med høy fordøyelighet (OMD) og i tillegg bra med protein, er det dumt å gi mer kraftfôr enn nødvendig. Da vil mye kraftfôr begrense kuas evne til å ete grovfôr, og vi får ikke tatt ut effekten av å dyrke mer og bedre grovfôr.

hva som kjennetegner de dyra som melker bra med vesentlig lavere kraftfôrmengde enn de andre

I besetninger som hos Lars, hvor grovfôrkvaliteten jevnt over er veldig god med fordøyelighet av organisk stoff (OMD) på mellom 75 og 80 prosent, går det helt fint å senke kraftfôrandelen ned under 25 kilo kraftfôr per 100 kg EKM. Det har flere av deltakerne i grovfôrprogrammet i Tine også vist oss.

Analyser må til

For å kunne gjøre vurderinger i forhold til riktig kraftfôrnivå er det avgjørende å kjenne grovfôrkvaliteten godt og at tilgangen på grovfôr er stabil kvalitetsmessig og ikke minst at samtlige kyr faktisk kan ete så mye de vil uten hindringer. Det høres enkelt å liketil ut, men i mange fjøs er det begrensninger både når det gjelder den faktiske grovfôrmengden og kvaliteten som til enhver tid presenteres på fôrbrettet samt hindringer rundt kutrafikk og rangorden som begrenser kyrnes fôropptak.

Derfor har Tine nå utviklet egne norske kalibreringer for å kunne analysere rå surfôrprøver raskere og vesentlig rimeligere uten tørking og maling. Innsending av grovfôrprøver i vanlig Ola-beger som til melkeprøver og med Tines tankbiltransport er heller ingen ulempe for å få det enkelt, rimelig og ikke minst få raske svar. De dyktige medarbeiderne ved Mastittlaboratoriet i Molde vet også godt hva skikkelig laboratoriearbeid dreier seg om.

Mål grovfôropptaket

De fleste av oss har en lei tendens til å gå litt for mye på autopilot. Dette gjelder også i høyeste grad når det gjelder fôring og kraftfôrtildeling. Vi hører dessverre altfor ofte om produsenter som ikke synes de har fått noe videre respons av godt grovfôr. Veldig ofte skyldes det for mye kraftfôr – en dårlig kombinasjon. Søk gjerne hjelp til å se over gamle kraftfôrtabeller beregnet ut fra melkeytelse og ikke grovfôrkvalitet. For å bli mer komfortabel kan det være lurt å gjøre noen enkle målinger av grovfôropptaket for å følge utviklingen.

Mange vil nok bli overrasket over hvor mye mer grovfôr kyrne vil ete. Gitt at de alle har fri tilgang og det alltid er rikelig med fôr på fôrbrettet. Ytelsen vil bli mer stabil over tid og ikke minst vil ofte en høyere grovfôrandel i rasjonen bidra positivt på fettinnholdet i melka, godt for lommeboka.

Økt norsk

Tine jobber langt fra bare alene med å fremme betydningen av å dyrke mer og bedre grovfôr. Nylig ble det arrangert samlinger for utvalgte produsenter for å teste et nytt rådgivingstilbud utviklet av en samlet bransje med Yara, Felleskjøpet Agri, Norsk Landbruksrådgiving, Nortura og Tyr. Datainnsamling og rådgivingsverktøy er utviklet av Mimiro for prosjektet. På en av erfaringsgruppene med bønder som var samlet på var det helt tydelig å se sammenhengen mellom melkeytelse og kraftfôrandel. De som oppnådde høyest ytelse oppnådde dette med lavest kraftfôrandel og med en stor andel hjemmeavla godt grovfôr med meget god fordøyelighet og høyt proteininnhold. Stikk i strid med oppfatningen mange nok har om at de med høyest ytelse også bruker mest kraftfôr.