Utviklingen i kalvingsegenskapene på NRF

Ulike forhold som påvirker suksessraten ved ei kalving er beskrevet gjennom de fire egenskapene, dødfødsler, kalvingsvansker, kalvestørrelse og drektighetslengde. Og som de fleste egenskapene vi arbeider med i avlsarbeidet, lever ikke disse sitt eget liv, men påvirkes av andre egenskaper som også har fokus i avlsarbeidet. Det er slakte- og eksteriøregenskapene (spesielt kropp) som har sterkest sammenheng med kalvingsegenskapene. Det betyr at dersom kalvingsvansker og dødfødsler ikke ble vektlagt i avlsmålet, vil de endret seg gjennom vektlegging av andre egenskaper, som i sum mest sannsynlig ville gitt en uønsket utvikling i kalvingsegenskapene basert på historisk og gjeldende avlsmål.

Utvikling i dødfødsler de siste årene

Sammenstilling av opplysningene som gardbrukerne innrapporterer om kalvinga til Kukontrollen, gir en god indikasjon på hvordan disse egenskapene har endret seg over tid. Figur 1 viser at prosent dødfødte NRF-kalver har økt svakt de siste 20 årene. Det er noe variasjon mellom år, som tyder på at det er ulike miljøforhold som påvirker dette. Førstekalvere ligger 1,9 til 2,4 høyere i prosent dødfødte enn de som har fått flere kalver. Vi vet og ser fra figur 2 at andel kalvinger i løsdrift har økt raskt i samme periode, og man kan tenke seg at oppstallingstype påvirker andel dødfødte. Figur 3 viser at det i løsdrift historisk sett har vært ca. 1 prosent mer dødfødsler enn i båsfjøs, men denne forskjellen er halvert de siste årene. Andel dødfødte kalver synes å ha økt i båsfjøs, mens de i løsdrift har vært uendret eller blitt litt redusert.

Drektighetslengda sin betydning

Det forventes at ei NRF-ku skal kalve 280 dager etter at den er inseminert siste gang. Drektighetslengde beregnes som antall dager fra siste inseminasjon til kalvingsdato. Alle vet at det er en variasjon mellom dyr på denne. I Kukontrollen «godtas» drektighetslengder fra 256 til 305 dager ved fastsettelse av farskap på NRF-kalver. I intervallene 256-265 og 296-305 dager dras imidlertid farskapet fra siste inseminasjon i tvil, og settes med det som «usikkert». Når vi inkluderer kalvinger med drektighetslengde i hele dette intervallet fra 256-305 dager, ser vi at det har vært en reduksjon på omkring to dager de siste årene (figur 4). Endringen ser ut til å ha skjedd uavhengig av oppstallingstype, selv om det kan se ut som drektighetslengda er litt kortere (ca. 0,5 dag) i båsfjøs enn i løsdrift de siste årene. Figur 5 viser en tydelig sammenheng mellom drektighetslengde og kalvestørrelse, der forskjellen i gjennomsnittlig drektighetslengde på «liten» og «stor» kalv er 5 dager. Tilsvarende sammenheng mellom drektighetslengde og kalvingsvansker ser vi imidlertid ikke (figur 6). Det forteller vel at kalvingsvansker ikke bare er forårsaket av størrelse på kalven.