Lønnsomheten avgjørende

Jørn Hallvar er opptatt av grovfôr og deltar i Tines grovfôrprogram. Han sier det ikke mangler på kunnskap om hvordan en skal dyrke godt grovfôr, men at det i en del tilfeller dessverre ikke er lønnsomt.

- Jeg har mye areal som er dårlig drenert som det vil koste for mye tid og penger å få opp i god hevd. Derfor er jeg spent på om det kommer signaler i jordbruksoppgjøret som vil gjøre det lønnsomt med drenering og nydyrking, sier Jørn Hallvar.

Han mener tilskuddet til drener­ing må økes. En høyere tilskuddssats til små skifter som er lite effektive å høste tar han også til orde for. Med variabel kvalitet på jorda skal det mye areal til for å dekke fôrbehovet til den produksjonen Jørn Hallvar skal opp på. Det krever så mye tid til gjødsling og høsting at det blir lite igjen til vedlikehold. Strategien så langt har derfor vært å øke grovfôr­produksjonen med nydyrking framfor å ta høyere avlinger på et mindre areal (les mer om nydyrk­ingen på side 74).

mye areal som er dårlig drenert som det vil koste for mye tid og penger å få opp i god hevd

Interessant med varmesum

Grovfôrprosjektet synes Jørn Hallvar det har vært interessant å være med på. Han trekker spesielt fram bruken av varmesum for å finne optimalt høstetidspunkt.

- I fjor trodde jeg at jeg kom tidlig i gang med slåtten, men fôrana­lysene viste det samme som året før. Da jeg så på varmesummen viste det seg at den var ganske lik for de to årene. I år tenker jeg å ta noen skifter så tidlig som jeg bare tør, for å teste potensialet for høyere energikonsentrasjon, og hvilken effekt det eventuelt får på total avling for begge slåttene.

Energikonsentrasjonen i 1.slåtten 2022 varierte fra 5,76 – 6,13 MJ/kg TS NEL20. Av flere grunner er Jørn Hallvar skeptisk til tre slåtter med timotei, da den ikke tåler så mange høsting per sesong.

Fornying av enga med plog har en høy terskel fordi det blir arbeidskrevende med profiler som må pløyes på tvers og mye stein­plukking. Oppfrisking med sprøyting og direktesåing med Einböck såmaskin har fungert bra. Tidligere har han sådd i med raigras etter sprøyting på våren, men nå vil han prøve å sprøyte etter førsteslåtten og så i engblanding. Så langt ser det ut for at de beste skiftene kan gi avlinger på 8–900 kg tørrstoff på to slåtter i gode år, men snittet for hele arealet ligger nærmere halvparten av dette nivået. Årsaken til dette er mye gammel og dårlig drenert eng, og noe høstes bare en gang.

Avl for melk og fett

Jørn Hallvar forteller han bruker avlsrådgiver Eivind Uleberg til å sette opp avlsplan. Melk og fett er prioritet 1 og fettprosenten ligger da også på 4,54 (var over 5,0 i august). Ellers kikker han på indekser for bein/klauver, kalv­ingsvansker/dødfødsler og jur og seminokser med svake delindekser på disse egenskapene lukes ut. Planen er å komme litt over til bruk av REDX og bruksdyr­kryssing. Bestilling av REDX synes han ble litt styr og vanskelig å få til å klaffe hver gang når det er fire veterinærer med hver sin dunk som inseminerer. Litt mye omløp ble det også første runden, men han vil prøve mer. Planen er å få så stort omfang av bruksdyrkryssingen at han slipper å blande anguskrysninger og rene NRF-­okser. Han tror litt ulike temperament gjør at blanding ikke vil fungere.

Sensehub har overtatt brunstkontrollen

Jørn Hallvar bruker Sensehub på melkekyrne fra høsten 2022, men kvigene blir enn så lenge fulgt opp på gammelmåten av Rolf-Hugo som har kunnskap, erfaring og tålmodighet til å få gode resul­tater. Jørn Hallvar synes Sensehub er et helt unikt verktøy og følger nesten slavisk anbefalingene om inseminasjonstidspunkt. I tillegg synes han drøvtyggingssensoren er nyttig som helse­indikator og har blant annet fått behandlet en ku for subklinisk ketose før det rakk å bli klinisk. Hvis det er litt tidlig i brunsten eller før helg brukes gjerne SpermVital.

Uisolert fjøs

Hvis Jørn Hallvar skulle bygd nytt fjøs hadde det nok blitt isolert. Kaldfjøset på gården han kjøpte har 40 liggebåser pluss 10 liggebåser til sinku. Innredningen var også i tre, men etefrontene har blitt erstattet med stål for bedre holdbarhet. Det kan bli kalde perioder i Bø og en må ta forholdsregler for ikke å få problemer. Spillvarme og sirkulasjonspumpe sikrer vannforsyningen i fjøset. En eller to varmeovner holder temperaturen i robot­rommet over null i lange kalde perioder. En isolert kalveavdeling i enden av fjøset sørger for tempererte forhold for kalvene. Møkkskrapa er innstilt på rykkvis framdrift for å hindre at den fryser. Utfordringen er at det kan fryse til i tverrgangene.

Utfôringen skjer med TKS Feed Processor som er ombygd til skinnegående drift. Ulike slåtter blandes for å få mest mulig stabil fôring. Får å få skjøvet fôret inntil har Jørn Hallvar med lokal hjelp fått lagd en egen patent med ei plate som med hydraulisk kraft skyver fôret mot etefronten i hele fôrbrettets lengde (se bilde). Det er to uisolerte stålsiloer på gården, men siden høstelinja er tilpasset rundballer er ikke de i brukt.

Hva er det optimale grovfôret?

For Jørn Hallvar er spørsmålet hva som er det optimale grovfôret for han. Tidligere høsting kan øke energiinnholdet, men hva skjer med enga? I området der ca 132 dekar er under oppdyrking er det bygd et satellittlager. Totalt 200 dekar spres med slange fra den kummen. Økt tilførsel av husdyrgjødsel på disse arealene bør gi utslag på både avling og kvalitet. Dessuten kan mer nøyaktig beregning av mengde husdyr­gjødsel som tilføres gi bedre presisjon i mineralgjødseltilførselen. Mer dynamisk gjødsling med justering utover i sesongen vil også være positivt. Veiing av grovfôret og beregning av fôr­effektivitet er på planen. Grovfôrdyrkingen vil også framover ha topp prioritet, men lønnsomheten vil være overordnet avlingsnivå og kvalitet. – Tine har en målsetting om å øke grovfôrkvaliteten i Norge til et slikt nivå at det kan brukes mye mer norske råvarer i kraft­fôret, sier Jørn Hallvar. – Det er ikke vanskelig å få til dette, vi har all kunnskap som trengs til det. Men det er svært kostbart og arbeidskrevende, noe som gjør at det ikke er gjennomførbart for mange gårdbrukere. Det hjelper ikke at 131,5 dekar av totalt 864 fulldyrket areal er veldig bra, når resten er middels kvalitet og lavere.