Sprøyting og direktesåing i eldre eng gir resultater
Jordarbeiding i stenrik jord er arbeidskrevende, og Fred Tore Fagereng prøver seg fram med enklere måter å fornye enga på.
Fagerbakken i Bø i Vesterålen
.png)
Fred Tore Fagereng
870 dekar fulldyrket (eid og leid) pluss beiter
51 årskyr
425 000 liter i kvote i år
Avdrått på ca. 9 100 kg EKM
Selger noen okser for å ha nok plass i bingene
-
1 ansatt på heltid
.jpg)
Fred Tore Fagereng synes de uisolerte trefjøset fungerer utmerket også i de kaldeste periodene om vinteren.
Da Fred Tore Fagereng i Bø i Vesterålen skulle bygge nytt fjøs, valgte han en kopi av et uisolert trefjøs i kommunen (se reportasje side 70). Alt treverket over muren kom ikke på mer enn 300 000 kroner. Totalt kom fjøset med 62 liggebåser på seks millioner inkludert melkerobot. I 2018 sto fjøset med melkerobot klart. Fred Tore angrer ikke på valg av kaldfjøs og selv om det i vinter har vært lange perioder med fem til ti minus har det ikke skapt problemer. Vannet sirkuleres og tilføres varme, men det er ikke behov for oppvarming til melkeroboten der temperaturen alltid holder seg over fem plussgrader. Kalver og ungdyr oppstalles i det gamle fjøset. Han har prøv å la kalvene gå med kua en periode men syntes det skitnet til over alt. Hvis han skulle fortsatt ville han lagd et lite påbygg til fjøset.
Mye gammel eng
Fred Tore spør seg om fôranalysene blir helt riktige når det er mye ugras i enga. Denne innefôringssesongen har ikke responsen i melketanken stått i stil med fôranalysene, og han har ingen god forklaring. En periode var det mye støv i kraftfôret, men han tør ikke si at det var årsaken heller. For å bedre kvaliteten på graset som høstet har han begynt med sprøyting og der at det har hatt god effekt. Han er med i grovfôrprogrammet til Tine og er spent på mulighetene som byr seg med innsending av gras- og fôrprøver med melkebilen. Kanskje kan hyppige grasprøver parallelt med at en følger med på varmesum gjøre det enklere å treffe blink med høstetidspunktet?
Skeptisk til tre slåtter
Fred Tore tviler litt på om varmesummen i Bø er tilstrekkelig til et treslåttssystem. Noen har prøvd og erfaringen er at timoteien går ut. Han er mer innstilt på å prøve å ta en bedre førsteslått og ta andreslåtten litt tidligere. En del av jorda på gården kan pløyes og sås om våren, og målet er å få snudd enga litt oftere. For å rekke over det blir det kanskje nødvendig å leie hjelp. Fred Tore er med i maskinsamarbeidet som er omtalt på side 78.
Stripebeiter
Kyrne har til sammen fire skifter de beiter og innenfor skiftene stripebeites det. Det fôres inne hele tida. Fjøsdørene er stort sett åpne, men det hender kyrne stenges inn på natta.
- På grunn av mye arbeid den tida har det en tendens til at kyrne kommer litt for sent ut på beite, konstaterer Fred Tore.
Kyrne har ikke tilgang til vann på beitet, og melkingsfrekvensen holder seg bra oppe.
Enkel fornying av eng
For Fred Tore er det helt uaktuelt «å følge boka» og snu enga hyppig.
- Både å pløye opp gammel eng og drenere vassjuk jord er fryktelig arbeidsomt, og da er det enklere å få tak i et jorde ekstra enn å reparere kanaler og grøfter.
En metode som ser ut til å gi resultater er ugrassprøyting og direktesåing. Direktesåing med raigras synes han virker lovende og tror raigraset vil holde seg i 4 – 5 år. Sandjorda vil han prøve å snu litt oftere, mens den tyngste jorda bare må få ligge.
Angus er lovende
Fred Tore synes kryssing med Angus virker lovende. Litt surt er det imidlertid at Nord-Norge faller utenom angusavtalen. Alt for få av NRF-oksene kommer opp i O+. Alle kvigekalver GS-testes og inseminering med REDX er i startfasen. Foreløpig er det litt for tidlig å si hvor bra tilslaget blir. Avlsrådgiver setter opp avlsplanen i besetningen, og Fred Tore synes NRF-kyrne han har melker bra og har god helse. Det har vært litt klauvproblemer som tilskrives tett gulv og litt fuktig miljø for klauvene. Derfor blir det heretter klauvskjæring to ganger i året mot en tidligere.