Høstkalving og stølsdrift

Rognås i Nord Aurdal kommune i Innlandet

• Kvote: 112 000 liter

• Ytelse: 10 087 kg EKM
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  

Vigdis Stavenjord trekker fram at det å være skikkelig interessert i ku og oppfølging av dyra for øvrig er noe av årsaken til høg ytelse. Hun minner om at det er det høge innholdet av fett og protein i mjølka som gjør utslaget. I 2022 var fettprosenten 4,61 og proteinprosenten 3,72 på meierileveransen. Vigdis forteller at det handler mye om stabil fôring og riktig kraftfôrvalg. Og ikke minst moderat kraftfôrnivå. Maks 13 kg på kyr og 10 kg på kviger er det de tåler med tildeling fire ganger.

Forebygging av melkefeber er et tema som opptar Vigdis. De fleste avsines i løpet av setersesongen og det fungerer godt. To måneder før kalving, legger hun ned bolus (All trace dry cows). Når kua kalver får den en «kickstart» som inneholder druesukker og kalk (turbodrikk). I tillegg er Vigdis forsiktig med kraftfôrtildeling før kalving. Første melking etter kalving tilpasses den enkelte kua. Fra eldre kyr tar hun gjerne bare ut den mengden som kalven trenger. 2. gangskalverne kan mjølkes tomme (og overskuddsråmelk av topp kvalitet fryses ned).

Kalvestellet er Vigdis sitt hjertebarn, med kamera i fjøset er hun til stede ved alle kalvinger. Kalvene får opptil 10 liter søt melk i kalvefôringsautomat og trappes ned til avvenning ved 10 uker. Da er grunnlaget for ei god mjølkeku lagt, sier Vigdis. Grovfôrkvaliteten er alminnelig god. Med eget utstyr er det mulig å ta slåtten i godt vær. Rask fortørk og valg av ensileringsmiddel som passer tørrstoffnivået gir et grovfôr som passer sammen med Fase 1 som har vist seg å fungere godt. Et annet enkelt tips på båsfjøs er kraftfôrkrybber til hver ku, da klarer en å avdekke om kyrne eter opp og at den kua som skal ha kraftfôret får rasjonen.

Stølslivet er viktig for Vigdis. Det vekket interessen for ku og melkeproduksjon. I dag beiter kyrne på utmark om dagen og innmark på natta.

Uteliv og navn på alle kyr og kviger

Grindhaugen i Vega kommune i Nordland

• Kvote: 149 000 liter

• Ytelse: 10 088 kg EKM
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  

Ingebjørg Gridhaug er mjølkeprodusent på Vega. Hun overtok gården sammen med mannen i 2001 og har doblet kvota og leverer nå 149 000 liter, men har bare utvidet med tre båsplasser. Med det bakteppet måtte ytelsen opp betraktelig. I dag er ytelsen på 10 088 kg EKM.

På spørsmål om hva hun mener er detaljer som er avgjørende så holder hun en knapp på kvigeoppdrettet. Hun er ikke opptatt av å fôre med melk etter de siste anbefalingene. Kalvene får rikelig med råmelk, men etter råmelksperioden får de 6 liter melk (10 dl Rosa kalvedrikk blandet i 6 liter vann). Ved siden av får kalvene Formel Mysli Start kalvekraftfôr på flaske, lunkent vann og silo. Alle kviger får to somre på beite. For å holde parasittene unna holder hun en knapp på sambeiting. Første beitesommer sammen med kopplam. Større kviger sambeiter med søyer med lam (det som anbefales av NLR er 1 søye med lam per kvige).

Kvigene kalver inn ved 24 måneder. På gården tar de to slåtter. Ingebjørg forteller at de ikke har overskudd av fôr og må prioritere avling og slåttevær. Fôringshygiene og stabil fôring sammen med moderat kraftfôrnivå, opp til 12 kg både til førstegangskalvere og eldre kyr fungerer godt. Ingebjørg er opptatt av å stimulere til et godt vommiljø. I avlsarbeidet er det de lavarvelige egenskapene som celletall og fruktbarhet som det er avlet på over tid. Sinkufôring er utfordrende i et båsfjøs, men Ingebjørg er nøye med å ta vekk kraftfôr utover i laktasjonen. Ellers så har hun stor tro på at beite og mye uteliv holder besetningen friskere. Alle kvigekalver blir GS-testet og det settes opp avlsplan som blir fulgt.

Nytt fjøs med alle fasiliteter og vann ute på beite

Nordvollen i Lindesnes kommune i Agder

• Kvote: 333 963 liter

• Ytelse: 10 639 kg EKM
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  

Kari Lauvdal i Lindesnes sier at alt starter med avl, og avl for tørrstoff trumfer alt. Kari er og til stede nær sagt ved alle kalvinger. Tre kalvingsbinger og kamera er viktig for å få den gode holdbare mjølkekua. Når kalven kommer sørger Kari for tørr halm som underlag, navlestrengen sprayes med jod. Kalven får være sammen med mor en time før den flyttes til et eget temperert rom for kalver, der de oppstalles i kalvebokser. Mor melkes med spannmaskin og får alltid tilbud om lunkent vann fra bøtte. Kua får være i kalvingsbingen et døgn for å komme seg etter kalvinga før den flyttes til fokusavdeling der den går sammen med kyr som er nykalvet eller skal kalve.

Kalven flyttes fra kalveboks over i felles avdeling etter 3 uker. Fram til da får den melk 4 ganger i døgnet. Kari har lang erfaring med å bruke mye melk til kalver og forteller at hun nå er oppe i 8–12 liter avhengig av hvor mye kalven vil ha. Hun bruker melkeerstatning fra Fiskå som er basert på norsk melk. Kalvene snylterbehandles alltid før første beitesesong, og det legges ned mineralbolus. Kvigene insemineres tidligst ved 14 måneder og målet er innkalving ved 23–24 måneder. Beitesesongen er lang, fra mai til oktober.

Kyrne beiter også fra begynnelsen av mai til midten av november. Beiteområdet ligger rett utenfor fjøset og er et areal på 30–40 dekar. Det er basert på ei beiteblanding som repareres med flerårig raigras. Tidlig beiteslipp og tilgang på to romslige vannkar på to steder i god avstand fra fjøset gir naturlig atferd. Hentekyr er det ikke i besetningen. God plass i området rundt roboten er viktig, som ellers i fjøset. En eteplass pr. ku er et minimum. På utsida av fjøset langs to vegger er det kjørt på sagflis, her finner kyrne skygge. Arealet som er dekt av flis er 300 kvadratmeter og brukes flittig.

På fôrbrettet er det alltid friskt smakelig fôr. Nå består blandinga av 1 bunt 1. slått, 2 bunter 3. slått og 1 bunt grønnfôr. Kari sier at grønnfôret er svært viktig for vommikrobene og dermed tørrstoff i melk. Alt kraftfôr gis i robot og kraftfôrstasjon. Grovfôropptaket er beregnet til 96 MJ og ytelsen i 2022 var på 10 639 kg EKM. Fettprosenten var på 4,78 og proteinprosenten på 3,47. Til slutt forteller Kari at da de skulle bygge fjøs satte de inn dobbelt så mange ventiler som anbefalt og ekstra med vifter. Frisk luft, nok friskt vann, godt lys og en skraperobot som går ofte, det er detaljer som kan utgjøre en forskjell.

Det enkle kan og fungere

Vangengård i Orkland kommune i Trøndelag

• Kvote: 415 595 liter

• Ytelse: 10 930 kg EKM
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  
  

Nina Vangen Ranøien er mjølkeprodusent i Fannrem og forteller at hun trives så godt som mjølkeprodusent. Verken hun eller mannen har utdanning innen landbruk, men hun tror at med bakgrunn fra å jobbe i barnehage så har hun evne til å fange opp små nyanser i fjøset. Tilstedeværelse og observasjon er viktig. I tillegg er rutiner og tid til fokus i fjøset, et gode, når mannen har ansvar for jord og maskiner. Det er ikke fjøset som gjør forskjellen, men den som steller. Dyra på Vangen gård får mye ros og kos. Små tilpassinger i fjøs kan bety mye.

Fjøset er et trerekkers løsdriftsfjøs med fôrbrett langs langveggen. Det er relativt romslig med god plass mellom liggebåser og fôrbrett. Det er luftig, og med god tilgang på vann. Fôringslinja er enkel, med en Orkel fôrutlegger. Om vinteren når det er kaldt gjør de det gjerne enda enklere og kjører inn rundballer på paller og plasserer innover fôrbrettet. Det er fôrskyveren, Nina med høygaffelen, som skyver inntil fôr 6–7 ganger i døgnet som motiverer kyrne til å ete.

På spørsmålet om de fôrer ulike slåtter samtidig så sier Nina et det blir litt tilfeldig. Starter de å hente fra et jorde så henter de som regel til det blir tomt. Det de er opptatt av er godt høstevær, bruk av sprede- og samlerive og ikke minst ensileringsmiddel. Nina forteller om odelsgutten i baksetet som tidlig hadde fått med seg det viktige budskapet. – Bruker du ei krone så får du att tre … Kraftfôr tildeles i robot og kraftfôrstasjon, og så langt har det vært bare ett slag.

Om sommeren innlemmes sinkuavdelinga og det blir plass til flere mjølkende kyr. De er nå i gang med nydyrking for å få til produksjonsbeite, så langt har det vært mer å betrakte som en luftegård. Det viktigste prinsippet, alltid mat på fôrbrettet, også i beitesesongen

Kalvestellet har høy prioritet, de er rause med søtmelka som fôres fire ganger første uka, deretter tre ganger, morgen, middag og kveld. Filosofien er enkel, små barn/kalver bør få mat ofte. I tillegg har de delt opp kalveavdelinga i mindre gruppestørrelser. Oksekalvene selges avvent fra mjølk. Nina forteller at de er i gang med å spisse avlsarbeidet med å krysse inn kjøttfesæd og bruke kjønnsseparert sæd på de beste. På Store Ree står ei embryokvige som skal hjem «til mor» når den er «ferdig med tjenesten». Utvalget i dunkene til veterinær er blitt bedre og med GS-testing er det nye muligheter. Ekstra omtanke og omsorg for klauver er noe Nina er opptatt av, målet er å skjære for hver 5. måned. Hun minner om at kyrne helst ikke viser smerte, dermed kan en bli litt lurt.