Kusignaler
Sår på hasene
Små sår på hasene forekommer i mange besetninger, men vær obs på årsakene. Har flere enn 10 prosent av kyrne i besetningen hasesår, bør en gjøre tiltak.
Fagleder storfe, Felleskjøpet Rogaland Agder
.jpg)
Hvis du finner hasesår på mer enn 10 prosent av kyrne i besetningen bør du gjøre tiltak.
Sår på hasene oppstår når båsene er ukomfortable eller når kyrne strever unødvendig mye med å reise eller legge seg i båsen. Det er lett å tro at underlaget er for hardt eller at en bruker for lite eller for grovt strø. Men en ser like ofte sår på hasene der det er mjuke båsmatter også. Tilstrekkelig med strø er selvfølgelig viktig for god hygiene og reduserer konsekvensene av eventuelle hasesår. Men sårene oppstår når det blir mye friksjon mot underlaget eller mellom beina, særlig når kyrne reiser seg.
Trange og/eller korte båser
Det er som regel trange og/eller korte båser som gjør at det blir unødvendig mye friksjon mot underlaget når kua skal opp av båsen. Studer hvordan kyrne reiser seg ute på beite. De bør ha mulighet til å reise seg på samme måte i båsene. Det er gjerne de største kyrne i besetningen som er mest utsatt for hasesår. Det er i denne sammenhengen viktig å huske på at gjennomsnittskua i dag er større enn for 10–20 år siden og hvis båsene er like store er det naturlig at de største kyrne bruker litt mer tid og bevegelser på å reise seg. Det er også vanlig at det stor forskjell på størrelsen på dyra i en buskap. Det varierer gjerne 200 kg mellom største og minste ku i fjøset.
Korrekt montert?
Sjekk også om båsene er optimalt montert. Mange innredninger kan justeres. Kanskje er nakkebommen for langt bak i forhold til brystplanken? Noen fjøs mangler også brystplanke. Da er det lett at kyrne aker seg for langt fram i båsen når de ligger, og konsekvensen er at de strever unødvendig mye når de skal reise seg. Her kan en se på anbefalte mål for justering av innredning, men vel så viktig er det å se dette i forhold til størrelsen på kyrne i egen besetning. En praktisk tommelfingerregel er at båsene skal være såpass store at de 20 prosent minste kyrne skiter i båsen.
Lønnsomme tiltak
Sår på dyra er ikke trivelig, og bedre dyrevelferd er i seg sjøl ei god gulrot. I tillegg vil små sår stimulere kroppen til å produsere hvite blodceller for å unngå infeksjoner. Produksjonen av hvite blodceller krever energi som kua heller kunne brukt på produksjon eller bedre fruktbarhet. Produksjon av hvite blodlegemer øker også celletallet i mjølka med opptil 50 000 celler. Årsakene som er beskrevet over gir også andre konsekvenser. Hvis båsene ikke er optimale vil det gå ut over fôropptaket siden kyrne vil ligge lenger i båsen før de reiser seg. I lausdriftsfjøs vil det også påvirke kutrafikken negativt, særlig når det er fullt i fjøset.