Kua som toppidrettsutøver
I toppidretten legges alt til rette for at utøveren skal oppnå -maksimale prestasjoner. Teamet rundt utøveren må bidra, og -utøveren må trives med -oppgaven. Hvis kua er utøveren, er Geno og du teamet. Felles -innsats er nødvendig for å lykkes. Hva gjør vi, og hva kan vi gjøre for at kua skal prestere best mulig?
Veterinær/kursansvarlig i Geno
.jpg)
Hvor vil du legge lista i din besetning? Sett mål og samarbeid med veterinær og fôringsrådgiver!
Foto: Kari Lise Dybo
Genos innsats
Avlsmål
Den første NRF-oksen ble testet for datterfruktbarhet i 1971. På denne tida var holdningen internasjonalt at det var vanskelig å selektere for egenskaper med lav arvegrad. Til tross for dette, ble det bestemt at fruktbarhet skulle være en del av avlsmålet for NRF. Genos eiere mener fortsatt at dette er viktig, og i 2023 utgjør fruktbarhet 11 prosent av avlsmålet.
Arvegrad
Arvegraden for fruktbarhet er 0,02 – 0,07. Det vil si at bare 2–7 prosent av variasjonen i fruktbarhet kan forklares av genetikk. For å sette det litt i perspektiv, er arvegradene for produksjonsegenskapene 0,2 – 0,3. God datakvalitet og et langsiktig fokus har gitt avlsframgang, som igjen har gjort god fruktbarhet til et av NRF-kuas fortrinn.
Sammenheng med andre egenskaper
Fruktbarhet har genetisk negativ sammenheng med kg melk og tørrstoffinnhold. Samtidig har det en svakt positiv sammenheng med mastitt. Å balansere vektingen av ulike egenskaper er en krevende øvelse. Avlsmessig endring overvåkes kontinuerlig, og vektingen justeres i henhold til medlemmenes ønsker. God utvikling og svært godt nivå for fruktbarhet, gjorde at vektingen ved siste justering ble redusert med 1 prosent til fordel for blant annet jureksteriør.
Kunnskapsformidling
Mer enn 90 prosent av variasjonen i fruktbarhetsresultatene skyldes fôring, driftsforhold og brunstkontroll. For å bidra til at bonden lykkes med fruktbarhetsarbeidet, er kunnskapsformidling blant Genos oppgaver. Brunst og fruktbarhet er tema i Storfeskolen, på fagmøter og i kurs og artikler i Buskap. Geno skal også gi et opplæringstilbud til veterinærer slik at produsenter over hele landet skal ha mulighet for å få fruktbarhetsrådgiving.
Oksekatalog og avlsplan
I oksekatalogen er det enkelt å sortere okser ut fra ulike kriterier, også fruktbarhet. Ønsker du å prioritere fruktbarhet i din besetning, gir Geno avlsplan mulighet for å vektlegge egenskapen både for besetning og individ. De oksene som til enhver tid passer best med kriteriene du setter, kommer automatisk inn på din avlsplan.
Din innsats
Kalvehelse
En frisk og fornøyd kalv med god tilvekst er lønnsomt. Med gode vilkår oppnås 170 cm brystmål og 400 kg ned mot 12 måneders alder, og inseminering kan skje fra 13 måneders alder. Å spare et par måneder på oppdrettet gir økonomisk gevinst. Økonomisk gevinst som skyldes god dyrevelferd, smaker ekstra godt!
Brunstkontroll
Av alt som påvirker inseminasjonsresultatet, utgjør brunstkontroll og inseminering omkring 40 prosent. Brunstatferden utøves ikke konstant, så selv med fire brunstrunder i fjøset, observeres ikke mer enn ca. 70 prosent av brunstene. Aktivitetsmåler og progesteronmåler er nyttige hjelpemidler, men god kjennskap til brunsttegn er uansett viktig grunnlag for reproduksjonsarbeidet i besetningen.
Hold
Stabilt, middels hold i hele livsløpet, har stor betydning for fruktbarhet. Ei feit ku som taper mye hold i starten av laktasjonen, har vanskeligere for å bli drektig enn ei ku i middels hold. Effekten av fettnedbryting forsterker negativ energibalanse.
Energibalanse
Ei ku som ikke får i seg tilstrekkelig med næring, kan neppe gi gode vilkår for en kalv. Biologien setter på en rekke bremser for å unngå drektighet ved negativ energibalanse. Middels hold, god grovfôrkapasitet og balansert fôrseddel er en bra oppskrift for minst mulig negativ energibalanse.
Urea
Urea under 3 gir sekundær negativ energibalanse. Urea over 6 gir mer delingsfeil i kjønnscellene og ulevelige forhold både for egg og spermier i livmoren. Optimale forhold fås når protein og energi balanseres i fôrrasjonen. Grovfôrprøver er nødvendig for god fôrplanlegging både for produksjon og fruktbarhet.
Lys
Studier viser at minst 200 lux 16 timer i døgnet og 50 lux 8 timer i døgnet, er gunstigst for god fruktbarhet for melkeku. For kjøttfe er lysbehovet noe mindre; 100–150 lux i 16 timer, 50 lux i 8 timer. For å sette det i perspektiv, er lysstyrken en solskinnsdag på 100 000 lux, mens en klar natt med fullmåne har omkring 50 lux.
Mineraler og vitaminer
Av mineraler som har betydning for fruktbarhet, er selen, kobber og jod viktigst. Vitamin E-tilskudd kan være nødvendig på etterjulsvinteren. Behovet er avhengig av jordsmonn, gjødsling og fôrsammensetning. Ungdyr, sinku og kyr som får mindre enn 4–5 kg kraftfôr, trenger mineraltilskudd.