Interbullsammenligning av rødraser
Interbulls sammenligning av indekser mellom røde raser viser at NRF-oksene ligger i toppen for mjølk, jurhelse og fruktbarhet, men ligger litt etter på jur.
Leder forskning, utvikling og implementering i Geno
Interbull er en organisasjon som forsøker å lage sammenlignbare indekser på tvers av landegrensene. Medlemslandene leverer indekser og antall døtre som ligger til grunn indeksene for alle avkomsgranska okser. Basert på dette lager Interbull indekser som leveres tilbake til medlemslandene, uttrykt på dette landets egen indeksskala.
.jpg)
Figur 1. Antall avkomsgranska okser for fødselåret 2017.
Slektskap forutsetning for sammenligning
Forutsetningen for meningsfulle resultater er god utveksling av sæd mellom land slik at okser har døtre i flere populasjoner. Fordi det kan være samspill mellom genotype og miljø eller moderat utveksling av genmateriale mellom land (lite slektskap mellom individer i populasjonene), kan det samme sett av okser rangere seg svært ulikt i ulike land. I Norge bør vi forholde oss til Interbulls resultater på norsk skala. Det er viktig å presisere at sammenligningene er innen rasekategori, der vi i Norge tilhører RDC (Red Dairy Cattle). Videre baserer interbullresultatene for RDC seg kun på gammeldags avkomsgranskingsresultat. Genomisk seleksjon (GS) er ikke en del av Interbulls metodikk for denne rasekategorien. Mange av egenskapene vi har i avlsmålet for NRF er ikke interbullegenskaper og sammenligninger forekommer sjølsagt ikke for disse.
.jpg)
Figur 2. Gjennomsnittlig indekser for noen egenskapskategorier for okseårgangen født i 2017.
Kilde: Interbull
Norge er den største aktøren innen røde raser
For RDC-kategorien er Norge det land som historisk har avkomsgranska flest okser per år. Som en følge av overgang til genomisk seleksjon gikk antallet avkomsgranska okser ned fra 2016. Som det framgår av figur 1 avkomsgransket vi i fødselsåret 2017 hele 47 GS-eliteokser, mens antallet for Danmark var 30, i Finland 20 og Sverige 15.
Noen Interbull-resultater
Gjennomsnittlige indeksnivåer er vist for de mest sentrale egenskapskategoriene og landene i figur 2. De norske oksene kommer best ut på mjølk, jurhelse og fruktbarhet, mens vi ligger litt etter når det gjelder jureksteriør. Her ligger Canadisk Ayrshire, med historisk sterkt fokus på «show cows», høgest. Merk også at Canada kun har seks okser og at resultatene derfor kan svinge noe fra år til år.
.jpg)
Figur 3. Utvikling i indeks per år for okseårganger fra 2013 til og med 2017.
Kilde: Interbull
Sammenligning av avlsframgang
Når en evaluerer avlsregimer i ulike land er det også interessant å se på avlsframgangen i tillegg til nivåforskjellene. I figur 3 vises årlig utvikling i indekser for okseårganger fra 2013 til og med 2017. Norge har størst framgang for jureksteriør, jurhelse og fruktbarhet, mens vi for mjølk ligger ganske jevnt med våre nordiske granner. Her har Canada størst framgang, men svært få okser gjør at det er store sprang opp og ned fra år til år.
NRF har de høgeste genetiske nivåene
Det store bilde viser at norske okser har de høgeste totale genetiske nivåene og størst framgang. For jur ligger de norske oksene noe bak, men for den egenskapen har vi har omtrent dobbelt så stor framgang.
En siste-liten endring av egenskapene som inngår i beinindeksen
Siden Buskap nr. 2 i 2023 gikk i trykken, har det dukket opp en liten endring på avlsmålsjusteringen. Det er besluttet å ta ut egenskapene beinbygning og hasekvalitet fra beinindeksen. Disse inngår derfor nå kun i samlet avlsverdi.
Dette er gjort for å sikre at beinindeksen skal ha høy korrelasjon til beinindeksene i andre land, når vi sender data til Interbull. Derfor er dette viktig for eksporten av NRF til andre land. Endringen betyr at beinindeksen ikke endrer seg like mye som indikert i Buskap nr. 2 i for 2023.