Med i Karbon Agro

De er én av seks pilotbønder i prosjektet Karbon Agro til Norsk Landbruksrådgiving (NLR). Karbon Agro har som mål å bygge opp jordas biodiversitet og økosystem. Dette gjøres blant annet ved å tilbakeføre organisk materiale, samt å tilpasse produksjonen til de ressurser man har for hånden. Slike ressurser kan være dyrehold, taktisk beiting og bruk av kompost. Sammen med minimal jordbearbeiding er målet å binde karbon og forbedre jordkvaliteten, forteller brukerparet på Dyster gård.

Prinsippene for Karbon Agro

Karbon Agro bygger ifølge Johan på fire prinsipper:

Minimal jordbearbeiding: Unngå å forstyrre jorda og naturlige prosesser inkludert nedbrytning. Det betyr direktesåing og ingen pløying. På Dyster har de ikke pløyd på 20 år. Det påvirker ugrasfloraen. Målet er mindre frøugras, men foreløpig ser vi mest en endring i sammensetningen av ugraset. Rotugraset gir større utfordringer og de sprøyter noe. Dyr på beite flyttes regelmessig for å hindre overbeiting og for å stimulere planteveksten.

- Jorddekke og fangvekster: Dette er vekster som plantes uten intensjon om å høstes. Hensikten er å bedre stabiliteten i jordas økosystem mellom sesongene ved å beskytte mot erosjon og avrenning av næringsstoffer. Fangvekster spiller en viktig rolle med å forsyne livet i jorda med energi/sukker fra fotosyntesen i tillegg til at de tilfører organisk materiale som øker innholdet av humus.

- Ved å variere og kombinere ulike type vekster søker vi å etablere et balansert miljø med mikroorganismer og frigjøring av næringsstoffer, som igjen legger til rette for bedre avlinger, forteller Johan.

På Dyster gård har de en egen engblanding med flest mulig arter som utfyller hverandre. Her inngår blant annet rød og hvit kløver, alsikekløver, luserne, sikori, tiriltunge og mange arter gras. Enga skiftes etter 4–5 år. Tove og Johan produserer en del korn for salg og grasfrø fra engsvingel og rødkløver. Kornavlingene ligger på 500 til 750 kg pr. dekar.

- Med begrenset jordbearbeiding og minimal bruk av plantevernmidler og kunstgjødsel, tror vi på bærekraftig jordoppbygging og best mulig ressursutnyttelse. Vi har som mål å opprettholde avlingen med redusert forbruk av diesel og kunstgjødsel. Har redusert med 25 prosent så langt. Vi opplever ofte større grasavling på arealer som ikke er kunstgjødslet enn på de som er kunstgjødslet, slår Johan fast.

Wagyu-andel på 50

– Vi har valgt å krysse ulike raser ut fra kriterier som kjøttkvalitet, morsinstinkt og lynne. Det er viktigere enn tilvekst, sier Tove. – Dette betyr rotasjonskryssing med flere europeiske raser som Limousine og Angus med japansk Wagyu. De legger opp til en wagyu-andel på rundt 50 prosent. Det gir lette kalvinger og små kalver som tar mjølk fort. Kalvingen konsentreres til februar og september, avslutter hun.

No-fence brukes til mødre med kalv – som dermed får større bevegelsesrom. Sinkyr går gjerne ute til desember. Når det gjelder kjøttkvalitet så legger Tove og Johan vekt på mørhet, fettmarmorering og smakelighet. Dyra slaktes ved 28 måneders alder. Da ligger slaktevekta på rundt 430 kilo.

Eget kraftfôr

Dyra fôres med egenprodusert gras og eget kraftfôr som består av hvete, bygg, rughvete, havre, erter, åkerbønne og raps. I tillegg får dyra kålrot fra en annen bonde i bygda og mask fra et lokalt mikrobryggeri. Mask og kålrot utfyller hverandre bra. Ellers er dette restprodukter som ellers ville blitt kastet og er et av flere tiltak for å holde produksjonen kortreist og miljøvennlig.

- Vi bruker også halm til fôr og talle. Kålrot er favoritten på fôringsbrettet etter kraftfôr, framholder Johan.

Omsetter kjøttet selv

– Her på Ås er vi godt plassert i forhold til kunder både i Follo og Oslo. Det er 12 år siden vi begynte å omsette kjøttet direkte fra gården, sier Tove. – Vi fant ut at vi fikk igjen mer økonomisk for det. Direkteomsetningen fra gården fungerte bra og vi har omsatt alt kjøtt fra gården siden 2017–2018. I 2022 gikk vi enda ett skritt lenger og realiserte en mangeårig drøm om gårdsslakteri med pølsemakeri og butikk. Vi har dermed kontroll på hele verdikjeden fra jord og bås til pølse på bord, påpeker Tove.

På menyen står stykningsdeler, pølser, hamburgere, bacon, pålegg, kraft, medisterdeig og -pølser til jul. De to har lenge ønsket å satse mer på foredling og har planer om å produsere leverpostei og spekemat. Produktene omsettes via gårdsbutikk, Annies på Ringebu, Maschmann matmarked på Skøyen og bedrifter innen restaurant og catering.

Arbeid og økonomi

En mangesidig gårdsdrift krever mye arbeidsinnsats. I tillegg til brukerparet er det to faste ansatte; fjøsmester og slakter/skjærer. I tillegg kommer flere på deltid og ekstra hjelp i sesong og ved arbeidstopper. Odelsjenta Nathalie har ansvar for gårdens nettside og sosiale medier ved siden av avsluttende NMBU-studier og engasjement i FAO. Økonomien er ifølge Johan tilfredsstillende, men han er spent på hvordan den økte satsingen på foredlede varer slår til.

Bedriftsutviklingspris fra Innovasjon Norge

Dyster Gård ble av Innovasjon Norge tildelt bedriftsutviklingsprisen for landbruk i Viken i 2020. Dette er en pris som synliggjør bedrifter som utnytter landbrukets og gårdens totale ressurser på en innovativ, bærekraftig og lønnsom måte. Kandidatene til prisen ble vurdert ut fra kriteriene økonomisk, sosial og miljømessig bærekraft og innovasjon/nyskaping. Juryleder og regiondirektør i Innovasjon Norge for Oslo og Viken, Kristin Willoch Haugen, trekker på nettsiden til Innovasjon Norge fram at juryen ble særlig imponert over viljen og evnen til stadig å utvikle nye konsepter for å sikre en robust, miljøvennlig og lønnsom drift.