Fôrprøver gir grunnlag for tilpasninger

Hvert år sender norske bønder inn mange tusen fôrprøver som gir et godt grunnlag for å vurdere utviklingen i norsk grovfôr. Det gir rådgivere mulighet til å justere sine generelle anbefalinger tilpasset sesongen, og produsentene får mulighet til å justere bruk av kraftfôret. Det er store variasjoner på grovfôret, både på innhold av energi, protein og gjæringskvalitet, som igjen påvirker tilgang på AAT. Ser vi på råprotein isolert sett er det tendenser til noe lavere protein i avling fra 2022 enn fra 2021. Konsekvensen av for lavt innhold av protein i graset er enten en underdekning til dyra som kan gå ut over produksjonen – eller en økt kostnad på kraftfôr i form av økte mengder, bytte av kraftfôrsort til en mer proteinrik blanding eller innkjøp av proteintilskudd.

Gjødsling av enga

Gjødselmengde er tett koblet til avlingsnivå. Avlingsmengden uttrykkes oftest som kg tørrstoff per dekar, alternativt FEm/dekar. Gjødselplanprogrammer har normtall for avling basert på landsdeler (lengden på vekstsesongen) og antall slåtter. Du finner også tilsvarende i Yaras gjødselhåndbok.

Å bruke egne notater som grunnlag for avlingsanslag er best. Det er et steg i retning «skreddersøm» av gjødsling til hvert skifte. Nitrogenmengden har størst betydning for avling og råproteininnhold. Hvilken mineralgjødseltype en skal bruke kommer an på hvilke fosfor- og kaliumressurser det er i jorda foruten bruk av husdyrgjødsel.

I tillegg er det viktig å hensynta kløver/belgvekster i enga. Består enga av 10 prosent kløver, så reduseres N-behovet med 10 prosent.

Avlingsrespons

Avlingsresponsen for gjødsling følger typisk «loven om avtagende merutbytte». Det vil si at avlingsresponsen for den første kg N er størst, og så vil økende gjødselmengde suksessivt gi mindre avlingsrespons. Innholdet av råprotein vil fortsette å øke selv etter at avlingstoppen er nådd, men likevel er det avlingsresponsen som skal styre gjødselintensiteten.

Slåttetidspunkt er helt avgjørende for kvaliteten enten en måler energikonsentrasjon, fordøyelighet, fiberfraksjoner og mengde råprotein. Legger en til grunn at okser i vekst utnytter grovfôret like godt som ei mjølkeku, anbefales det å slå ved begynnende skyting. Tabellen viser at en da kan ha en forenhetskonsentrasjon på ca. 0,9 og et råproteininnhold på 15-17 prosent. Kvaliteten endrer seg raskt på dette stadiet. Råproteininnholdet kan reduseres med så mye som fire prosentpoeng på ei uke ved drivende vær, og tilsvarende kan FEm reduseres med 0,01 enhet per dag.

I forbindelse med lansering av nytt sortiment til mjølkeku fra Felleskjøpet er det avdekket at sammenheng mellom energi og protein i graset har større variasjon enn tidligere antatt. Det vil si at selv om graset er slått ved begynnende skyting kan proteininnholdet pr. kg tørrstoff variere både under 12 og over 18 prosent. Dette understøtter viktighet av grovfôrprøve om man ønsker å optimalisere fôringa på oksen.

Bevare næring og smakelighet

Det er svært viktig å tape minst mulig næring og ta vare på smakeligheten fra graset slås og fram til senere utfôring. Måten du konserverer er avgjørende. Fortørking er beste start. Det aller beste er å slå tidlig på formiddagen og presse allerede samme ettermiddag/kveld. Bruk ensileringsmiddel! Det gir restriktiv gjæring. Jo fortere en får senket pH, jo kortere tid virker nedbrytningsprosessene. Dermed «brenner» det opp mindre sukker/energi. Fordi det dannes færre organiske syrer, blir fôret mer smakelig. Figur 3 illustrerer hvordan vellykket konservering også hindrer nedbryting av det viktige proteinet.

Råproteininnholdet kan reduseres med så mye som fire prosentpoeng på ei uke ved drivende vær

God tilvekst krever energi og protein

Når grovfôret er høstet og ny plan skal vurderes vil grovfôrprøven fortelle hvor mye vi klarer å dekke fra grovfôret. Et godt grovfôr til oksen bør ligge så høgt som mulig på energikonsentrasjon, vurdert opp mot gårdens areal og grovfôrbehov. Det bør minimum inneholde minimum 12 prosent protein pr. kg tørrstoff – men ikke mye over 18 prosent. Protein er kostbart å produsere, og vi ønsker en balansert rasjon. For høgt innhold av protein koster dyret energi å omsette, kan gå ut over vommiljøet, og vil gi høge verdier av urea i blodet. For lavt innhold av protein vil kunne redusere nedbrytning i vom ved å ikke tilføre nok nedbrytbart protein til mikrobene, og dermed redusere fordøyeligheten av grovfôret.

Energi og proteininnholdet i grovfôret påvirker kraftfôrkostnaden

En god tilvekst krevere både energi og protein i rasjonen. Snittet for en NRF-okse ligger i underkant av 600 gram/dag i slaktetilvekst. Får denne oksen jevnt over 3,5 kg kraftfôr pr dag, kan vi forvente denne tilveksten på et grovfôr som med en energikonsentrasjon på rundt 0,85, forutsatt et godt grovfôropptak og miljø rundt oksen. Inneholder grovfôret rundt 15 prosent råprotein vil dette gi en god rasjon på et standard kraftfôr til okse.

I eksemplet trenger oksen 1700 FE-Ed (fôrenheter i E-Dairy) fra grovfôret og 1 250 kg kraftfôr for å oppnå en slaktevekt på 315 kg. Dersom grovfôret har et råproteininnhold på 11 prosent, blir tilgjengelig protein til mikrobene lav, PBV kommer under ønsket nivå og råprotein er på et minimumsnivå i forhold til oksens behov. For å sikre tilstrekkelig protein kan oksen få 0,5 kg proteinkonsentrat, til en pris på 8,50 pr kg. Da øker kraftfôrkostnaden med 1 700 kr pr okse. En lavere energi i grovfôret gjør at mer energi må tilføres i kraftfôret, med andre ord må mengden økes. Er energien på grovfôret 0,80, og vi øker kraftfôrmengden fra 3,5 kg til 5 kg, øker kraftfôrkostnaden pr oksen med kr 2 200. Når kraftfôrandelen øker reduseres også grovfôretopptaket, en konsekvens som utnyttes når det er lite grovfôr tilgjengelig.

Godt grovfôr lønner seg

Investering i enga for å få et godt grovfôr skal lønne seg. Et grovfôr med god kvalitet og tilstrekkelig protein vil gi en lavere kraftfôrandel og ikke minst redusere kraftfôrkostnaden, kanskje spesielt på oksen. Skal en oppnå en høg tilvekst, høg norskandel og redusert menge kraftfôr må grovfôret tilføre oksen protein og energi. Å følge opp slåtten med en analyse av grovfôret kan for lønne seg for å oppnå ønsket resultat på oksen.