Grasvekster som tåler intensiv høsting også i nord

Flerårig raigras og hundegras er arter som egner seg i mer intensive driftssystem med flere slåtter og beitedrift, både på våren og høsten. Raigras krever varm jord og kommer gjerne seint i gang på våren hos oss, men vokser godt utover høsten. Fleirårig raigras av norske sorter har vist seg å overleve godt i kyststrøk i Nord-Norge. Hundegraset Laban leverer gode avlingsresultat på lett sandjord nord til og med Andøya. Den bør også prøves lenger nordover.

Ei ung og kortvarig eng som skal brukes til beite, kan sås i med engrapp og kvitkløver for å strekke varigheten av enga.

Grasarter med spesielle egenskaper

Mange etterspør arter som kan armere jorda med rotutløpere. Dette er spesielt ønskelig på laus myrjord. Både strandrør og engrapp har rotutløpere og kan være aktuelle til dette formålet. Myrjord med opphav i mosemyr, er i utgangspunktet svært nærings- og kalkfattig. Engrapp krever god næringsforsyning og høg nok pH for å kunne etablere seg og vokse på myrjord. Strandrør kan være interessant på myrjord, men det er viktig å være oppmerksom på at strandrør trives best på løs jord og har liten toleranse for pakking etter mye kjøring.

Bladfaks har også rotutløpere og arten egner seg svært godt i langvarig eng på jord der det er utfordringer med tørke. Kvaliteten er dårligere enn timotei, men bladfaks kan hindre at ugras, som for eksempel kveke, tar overhånd og bladfaks vil dermed bidra til å opprettholde avlingsnivå i mange år når timoteien har gitt opp. Bladfaks vil ha kalkrik jord. På skjellsandjord i kystområdene har vi svært god erfaring med bladfaks.

Flere tar i bruk strandsvingel i grovfôrproduksjonen. Den er allsidig i forhold til både tørke og fuktighet og kan derfor være med å redusere risiko for avlingssvikt. Vi anbefaler å bruke hardføre sorter av strandsvingel for at den skal stå lenge i enga. Mindre hardføre strandsvingelsorter kan samdyrkes med fleirårig raigras i ei kortvarig eng.

Belgvekstene – engas nitrogenprodusent

Belgvekstene og spesielt rødkløver og kvitkløver er arter som utfyller grasvekstene og gir økt protein- og mineralinnhold i grovfôret. Det er viktig å ta spesielt hensyn til belgvekstenes krav til vokseplass og driftsmåte, for å få optimal nytte av disse i enga. Rødkløver gir mest avling av kløverartene som brukes i enga, men også høgvokst kvitkløver kan brukes i eng til slått. Lengst i nord vil småblada og lågvokst kvitkløver være mest egna. Vi har hardføre sorter av både rød- og kvitkløver til nordnorske forhold. God kalktilstand er også svært viktig for belgvekstene. Luserne må ha pH over 6 og gjerne over 6,5 i matjordlaget og djupere. Luserne er lite hardfør og er mest brukt i sør, men det tas nå inn canadiske sorter som er vinterherdige og kan vise seg interessante også for nordlige strøk. Her trenger vi noe mer erfaring for å kunne anbefale luserne.

Fornying av eksisterande plantesetnad

Fornying av eng med pløying/fresing kostar tid og pengar. Dersom ein ønskjer å driva regenerativt landbruk vil pløying verte sjeldnare og ofte vert plogen parkert for godt. For å få enga til å vare lengre kan ein direkteså eller vedlikehaldså i eksisterande plantesetnad. Det har vore gjennomført ei rekkje forsøk med direktesåing med noko varierande resultat. Så lenge det er rom for nye plantar i eksisterande plantesetnad og kalk- og dreneringstilstand er tilfredsstillande er det mogleg å få godt tilslag. Det viktigaste er at frøa får kontakt med jord og det er tilstrekkeleg med spireråme.

Vedlikehaldså

Nokon begynnar å vedlikehaldså i ung eng alt i 1. årseng, men det er meir vanleg å friska opp enga etter nokre år. Arter som spirer raskt vil vera best eigna, og som regel vert det sådd frø av raigras (fleirårig og toårig), men kløver går også bra.

Direkteså

Direktesåing med raudkløver kan gje redusert trong for mineralgjødsel. Erfaring viser at raudkløver og raigras kan såast i eldre eng og gje brukbart tilslag, men gamal vegetasjon må fjernast først. Det kan nyttast ulikt utstyr ved såing av frø i eksisterande eng, men det ser ut til at såutstyret har mindre å seia for å få vellukka spiring.

For å oppnår best mogleg grovfôravling er det viktig å så i der det har oppstått til dømes køyreskader. Elles vert den ledige vekseplassen tatt over av mellom anna tunrapp og krypsoleie.

Frøfirmaene sel ferdige frøblandingar med raigras og raudkløver som kan brukast til å fornya plantesetnaden i eng.

Endret klima

Under vekstsesonger med store svingninger i været, vil ei blandingseng bedre tåle perioder med både tørke og oversvømmelse. Dette kan forklares med de ulike artenes egenskaper som veksthastighet og rotsystem. Timotei har et grunt rotsystem og takler vassmetta jord bedre enn bladfaks. Under langvarig tørke, snur fordelsbildet seg på hodet og timoteien blir utsatt i det øvre jordlaget, mens bladfaksens lange røtter kan søke ned i fuktigere jord. Strandsvingel er en sort som gjennom forsøk har vist stor toleranse for både tørke og oversvømmelse med sitt rotsystem. NIBIO Furuneset anla i 2015 to felt med ulike frøblandinger og arter i reinbestand. Blandingen med 30 prosent strandsvingel ga høy fordøyelig tørrstoffavling. Utprøvingsledd med reinbestand, ga lavest avling sammenliknet med blandinger.

Avling og fôrverdi

Blandingsenger gir ofte mer stabile avlinger over år sammenliknet med enger i reinbestand. Artene i en engblanding bør føre til en total økning i avling over år, sammenlignet med en eng i reinbestand. Det er voksemåte og utviklingshastigheten til de ulike artene som er avgjørende for kvalitetsnedgangen i enga. I timoteibasert eng, styres slåttetidspunktet etter fysiologisk utvikling av timotei, og utsatt slått vil gi raskt fall i kvalitet og fordøyelighet på graset. I en artsrik blanding med ulik utviklingshastighet, vil det være arter som ikke skyter like raskt og kvaliteten faller heller ikke like raskt. Det er kun under ideelle forhold at ei eng med synkron utvikling, gir en slått med totalt sett bedre fôrkvalitet sammenliknet med en blandingseng.

Lage blandinger selv?

Det krever noe mer kunnskap om hver enkelt art, sort og vokserytme for å kunne sette sammen egne blandinger. Og egenskapen til de ulike artene er viktigere enn hvor mange arter som inngår i blandinga. Dette er fordi artene påvirker hverandre mer enn planter i reinbestand. Ulike arter har ulike egenskaper i voksehastighet, rotdybde- og form, og de skiller ut ulike kjemiske forbindelser via røttene til jordlivet. Etableringshastigheten til de ulike artene spiller også inn ved valg av sammensetning. Raskt etablerende arter ser vi ofte de første engårene, for å så å bli redusert over tid. De saktevoksende artene tar litt tid før de får etablert seg, og gjør seg gjeldende etter to til tre år. Skal enga ha lang varighet bør også ulike sorter av artene inngå.

I vårt klima er det viktig at vi bruker vekster med gode overvintringsegenskaper om enga skal ligge i mange år. Hva enga skal brukes til og hvor lenge skal den ligge, vil påvirke valg av og antall arter, men også egenskapene til skiftet. På tørkeutsatte arealer kan arter som luserne, strandsvingel og bladfaks være viktige bidragsytere for en god eng. Velg arter som passer til hvor mange slåtter og hva slags beitesystem du har. Som et eksempel passer bladfaks best i et toslåttsystem, mens timoteien klarer seg i treslåttsystem, men passer best i ei relativt kortvarig eng.

Gjødslingsnivået vil påvirke sammensetninga. Bruker du moderate mengder med nitrogen (N), ca. 17 kg N gjennom sesongen, kan du med fordel ha med kløver. Ligger du på nitrogenmengder på 25 kg N/år får du ikke noe igjen for å blande inn kløver i blandinga. Som en start, kan det være lurt å ta utgangspunkt i en ferdigblanding du er vant med, og tilfør det du ønsker selv av ulike arter og sorter av gras, kløver og urter.

Ta en prat med din rådgiver og kom i gang med mer artsrike blandinger.