Tre slåtter har blitt en naturlig konsekvens

Fram til 2018 drev John Olav også med to slåtter, men i 2018 tok han tre slåtter for å hjelpe andre bønder som slet med grovfôrmangel. I 2020 tvang det seg fram tre slåtter, da andreslåtten ble tatt 5. august, og John Olav syntes det var tilnærmet galskap å la så mye gras stå urørt utover høsten. Denne utviklingen har han sett sakte, men sikkert over en generasjon. Vekstsesongen har blitt flere uker lenger, og tre slåtter blir den naturlige konsekvensen for å utnytte dette best mulig.

Ny strategi for grovfôr­dyrkinga

Fram til i fjor ble det litt tilfeldig med gjødselplanlegging og frøblandinger, men i 2022 ble en ny strategi utviklet. Fra og med i år er planen fem års omløp på enga. Første året bygg til modning som dekkvekst med Spire surfôr normal som gjenlegg, så fire år med eng og tre slåtter. På noen jorder er det vanskelige å få fram bygg til modning. Der skal det sås en grøntfôrblanding første året.

Vedlikeholdsså med strandsvingelblanding

John Olav har i tillegg lagt en offensiv strategi for vedlikeholdssåing. Han opplever at timoteien går ut etter hvert, men at strand­svingel er litt treg i starten. Strandsvingel tåler derimot tre slåtter bedre. Planen er derfor å vedlikeholdsså hver vår med Spire surfôr fiber, en blanding med Strandsvingel. Han har egen Underhaug grasfrømaskin og leier inn ugrasharv med graskasse om tiden er knapp, og han er nøye med å tromle etter såing.

John Olav har egen slåttelinje med slåmaskin med bredspredning, samlerive, og kombipresse.

Leier gjødselspredning

John Olav har tidligere spredt husdyrgjødsel med egen vogn, men leier nå inn spredning med slepeslange på våren for å unngå kjøreskader. Husdyrgjødsla blir tilsatt Bioflyt, noe som har økt nyttbart nitrogeninnholdet med 1 kg per tonn.

Gjødselstrategien er nå 5 tonn husdyrgjødsel på våren pluss 20 kg nitrogengjødsel. Etter førsteslått kun 25 kg nitrogengjødsel. Etter andreslått 2 tonn husdyrgjødsel. Til sammen har han med denne strategien spart 7 tonn kunstgjødsel per år.

Spart kraftfôr vil vise seg på bunnlinja

Strategien med tre slåtter ble utviklet sammen med ny grovfôrrådgiver fra Tine. Etter at han har gått over til tre slåtter har han gått fra Elite 80 til Favør 90 kraftfôr, og gått fra 32–35 kg til 27 kg kraftfôr per 100 kg EKM. Målet er å komme ned på 22–25 kg. En nedgang på rundt 10 kg kraftfôr per 100 kg EKM vil vise seg på bunnlinja.

Det ideelle hadde vært 2,5 slåtter

I nærområdet har det vært tradisjon for to slåtter, noe de selv drev med fram til 2017.

Klima og vekstsesong tilsier egentlig at det mest ideelle hadde vært 2,5 slåtter, noe som i praksis er umulig.

De har hatt plansilo og hele tiden hatt stabil tilgang på rester fra et bakeri i nærheten. Kraftfôr brukes som lokkemiddel i roboten, og som ekstra proteinkilde i blandinga på fôrbrettet.

Fôret blander de i en Keenan vogn. Gjennom Keenan har de tilgang til svenske rådgivere i firmaet J-O Brink. Rådgiverne de har brukt mye driver selv gård i Östersund og har dermed ganske tilsvarende klimatiske forhold for grasdyrking. Det de etter hvert kom fram til var å bedre grovfôrkvaliteten, fremfor å kjøpe inn mer kraftfôr.

Slåtten går fortere unna

I 2017 gikk de over til tre slåtter. Dette førte til bedre fôr med mer protein og bedre fordøyelighet, som igjen gjør at kraftfôrforbruket kan holdes til et minimum, og spare utgifter der.

Høstelinje for grovfôr har de selv. Lessevogna har etter hvert blitt byttet ut med snittevogn, og graset blir slått og raket før innhøsting. Erfaringen er at slåtten går fortere unna med tre slåtter, da det er litt mindre mengder gras, men kanskje viktigst at det er mindre struktur i graset. På denne måten går det å høste inn hele slåtten fra 600 dekar på to dager.

Som mange andre har opplevd, har vekstsesongen blitt flere uker lenger på en generasjon, men været har blitt mer uforutsigbart. Vinduet for innhøsting har blitt kortere, og det er viktig å ha god kapasitet og klare å høste graset på kort tid før neste regnbyge.

Bedre utnytting av husdyrgjødsla

I slåtten kjører både Erling og Jorunn begge to, med noe leid hjelp til slått og raking.

For et par år siden satte Erling seg i traktoren på våren og satte første strek på arket da han skulle sette i gang med utkjøring av husdyrgjødsel med vogn. «Da har jeg 450 streker igjen», tenkte han, og fant ut at dette måtte gjøres på en mer effektiv måte.

Arronderinga på gården er slik at det er mulig å bruke slangeutstyr, så det ble kjøpt inn.

Kombinasjonen tre slåtter, og slangeutstyr, gjør at all husdyrgjødsla nå kan brukes i vekstsesongen, og de kan søke på RMP-midler for spredning av husdyrgjødsel. Når dette i tillegg passer bedre for kortere vinduer med vær til spredning, må dette kunne sies å være en god investering på alle måter.

Grovfôret dyrkes på 600 dekar

Målet er å ha femårig omløp på enga, men i praksis har det til nå blitt seks års omløp, med omlegging av 100 dekar i året. Noe som er en utfordring for omlegginga, er å finne et godt vindu for brakking på høsten, i fjor gjorde dette at de tok en slått før de brakket og la om på sommeren.

Fram til nå har de praktisert omlegging fra eng til eng, men har lyst til å prøve seg med helsæd eller grøntfôr for å få mer totalavling ut av gjenleggsåret. Fram til 2021 var det Spire surfôr normal som ble brukt som frøblanding, men i fjor gikk de over til Spire surfôr Vestland, med både strandsvingel, raisvingel, og flerårig raigras i tillegg til timotei, engsvingel og hvitkløver.

Årsaken til dette byttet av frøblanding, er å se om innslag av strandsvingel og flerårig raigras tåler tre slåtter bedre enn en eng dominert av timotei. Hjorten er også en utfordring, og håpet er at nye frøblandinger vil tåle hjortebeiting litt bedre.

3 grunner til 3 slåtter

Grunnen til at Andre gikk over til tre slåtter er tredelt. Han er opptatt av høyt grovfôropptak hos melkekyrne, han driver leiekjøring, og han ville prøve å se om det faktisk gikk an å ta tre slåtter i et område hvor det knapt nok var prøvd før. Det vanlige i området er vintersterke frøblandinger og to slåtter.

Prøvd flere frøblandinger

I forbindelse med fjøsbygging i 2017 gikk Andre over til tre slåtter til melkekyrne. Flere forskjellige frøblandinger har blitt prøvd ut siden. Både Strand nr. 11 sammen med hundegras, og Strand nr. 24 alene har blitt forsøkt, men Andre opplever at timoteien går fort ut med tre slåtter. Til slutt har han landet på sin egen blanding, som består av 35 prosent strandsvingel Swaj, 35 prosent strandsvingel Kora, 15 prosent hundegras Laban, 10 prosent rødkløver Gandalf, og 5 prosent hvitkløver Hebe. Blandingen fra Strand har fått det kling­ende navnet «Spesialblanding Tronrud».

Hvete som dekkvekst

Strandsvingelen er litt treg i starten, så i 2022 begynte han med hvete til grøntfôr som dekkvekst i gjenleggsåret for å få større totalavling første året. Ettersom Andre har både ammekyr, okser, og melkekyr, har det blitt til et 5-årig opplegg på mesteparten av enga. Først ett år med grøntfôr og en slått, så to år med tre slåtter til melkekua, så to år med to slåtter til ammekyr og okser.

Egen høstelinje

Andre har egen høstelinje som består av slåmaskin uten crimper, sprederive, samlerive, og kombipresse. Han bruker bakteriologisk ensilering, og for å ta best mulig vare på sukkeret i graset, slår, sprer, samler, og presser han gresset i løpet av samme dag.

Han leiekjører en del i tillegg, og opp­lever at det passer godt å ha deler av arealet sitt i et system med tre slåtter, da han kan konsentrere seg om egen slått utenom de mest hektiske periodene med leiekjøring. Husdyrgjødsel blir brukt på våren og etter førsteslåtten.

Høyt proteininnhold

Andre bruker DLM-programmet fra Lely aktivt for å maksimere grovfôropptaket. Grovfôret i treslått-systemet har høyt proteininnhold, opp imot 20 prosent. Dette balanserer han med å tilsette 3 kg hel maxammonbehandlet havre. Han ligger på 24 kg kraftfôr per 100 kg EKM, noe han er fornøyd med.