logoBuskap

Tema: Gras

Fortørking, slåmaskiner og sprederive

Resultater og økonomiberegninger fra mange forsøk i grasbergingsteknikk de siste 15 år viser at slåmaskinen og opplegg for fortørking er nøkkelen til suksess eller fiasko i grashøstinga. Sjekk om du har tilpasset drifta optimalt.

Tekst og foto:
Jan Karstein Henriksen

Seniorrådgiver

Norsk Landbruks-rådgiving Agder

jan.karstein.henriksen@nlr.no

Tema: Gras
Grasslått

God bredsprederslåmaskin med stengelbehandler som brer bredt og jevnt.

I Agder og i en del andre distrikt er det i mange år blitt utført forsøk med stubbehøyde, fortørkingstid, fortørking i streng eller bredspredd gras, slåmaskin med eller uten stengelbehandler og med og uten sprede- og venderive. Det er tatt ulike registreringer og prøver undervegs i tørkeprosessen, det er veid baller og blitt analysert mange prøver av ferdig konservert gras. I tillegg er det gjort arbeidsanalyser og mange sammenlignende økonomiberegninger i programmet «Grovfôrøkonomi».

Les om:

  • Effekt av fortørking

  • Fortørking og ånding

  • Bredspreding

  • Stubbehøyde

  • Slåing i streng eller bredspredd

  • Slåmaskin med eller uten stengelbehandler

  • Spredning/vending under fortørking

  • Sammenraking

  • Slåtteråd (oppsummering)

Effekt av fortørking

Nyslått gras har 15 – 20 prosent tørrstoff. 1 000 kg gras med 15 prosent vann inneholder 150 kg tørrstoff og 850 kg vann. Ved tørking til 30 prosent tørrstoff er totalvekta halvert og det har «forsvunnet» 500 kg vann. Etter fortørkinga får vi mer tørrstoff i hver ball/på hvert lass samtidig som ballene/lassene blir lettere. Masse prøvinger og vektkontroller viser at for hver prosentenhet tørrstoff graset øker innenfor tørkeområde 25 – 40 prosent tørrstoff, så får vi ca. 5 fôrenheter mer i hver rundballe. Fra 40 – 60 prosent er økninga mindre, pluss ca. 3 fôrenheter per balle for hver prosentenhet økt tørrstoff. Mer fôr i hver balle gir færre baller å presse, mindre pressekostnader, mindre plastkostnader, mindre handtering og færre baller å kjøre hjem. Om selve slåinga, vendinga og sammenrakinga gir merkostnader og merarbeid, så kan det likevel lønne seg dersom fortørkinga forbedres. Det er totalkostnaden på hele grasbergingsprosessen fra slåing og helt frem til fôret er kommet frem til og brukt på fjøset som er interessant.

Kjøring med sprede- og venderive.

Fortørking og ånding

Bladene tørker fortere enn stenglene. På slåttedagen og frem til graset har ca. 28 prosent tørrstoff så er det åpen forbindelse mellom stengel og blad. Blad som tørker best, drar da ut vann fra stenglene. Gras som i den fasen ligger bredspredd, likt «tilvaset» og likt eksponert for sol og vind skal tørke like godt enten det er brukt slåmaskin med eller uten stengelbehandler. Ved høyere tørrstoffinnhold i graset enn 28 prosent og etter første natt, så er forbindelsen mellom blad og stengel «brutt». Da tørker blad og stengel videre hver for seg. Ved videre fortørking vil da stengelbehandla gras tørke raskere. Særlig til høyensilasje og tørt høy er det viktig å bruke slåmaskin med stengelbehandler.

Bredspredning

God bredsprederslåmaskin uten stengelbehandler som sprer jevnt og bredt.

Etter slåing ånder graset og bruker energi. Mikroorganismer naturlig i graset og fra jord- og husdyrgjødselrester bruker også energi og protein og kan gi feilgjæring i massen. Ånding og bakterieaktivitet avtar jo tørrere graset er, men ved mye fortørking kan luft i massen gi mere sopp. Ved sen tørking i tjukk streng og lang tørketid kan vi få store energitap, mye feilgjæra masse og dårlig smakelighet, lavt grovfôropptak og dårlig økonomi på fjøset. Rask fortørking med jevnspredd åpen tilvaset grasmasse gir minst tap av energi, sukker og protein og sikrer billig kvalitetsfôr. Mest optimalt er at slåinga utføres så snart dogga er gått på formiddagen og at graset straks ligger jevnt, luftig og bredspredd på over 85 prosent av slåttebredden. Avhengig av grasmengde, tørkeforhold og hvor tørt en ønsker graset, så kan graset berges inn samme kveld, eller 1 – 2 dager etterpå.

Stubbehøyde

Optimal stubbehøgde ved slåinga er 8 – 10 cm og er avgjørende for om en etterpå kan gjøre kvalitetsjobb med vender, rive og pick-up uten at det kommer inn jord- og gjødselrester i fôret. For kort stubbing har i forsøkene gitt mer jord- og gjødselrester i fôret, økt gjæringsproblem i konserveringa, mer fôrspill ved at vendere, river og pick-up`er ikke får med graset, dårligere fortørking, lavere fôrenhetskonsentrasjon, mindre pakkevillig gras, mindre fôrmengde i hver vogn/balle, dårligere og senere gjenvekst etter slått og dyrere total fôrkostnad i kr per FEm til tross for litt mer netto kg avling. Lengre stubbing enn 10 cm gir mer problemer med renslåing i legde og mer forurensing av graset i neste slått hvis en sprer husdyrgjødsel mellom slåttene. Sørg for tilfredsstillende ”dybdesko” til trepunktmaskinen og vær nøye med stubbehøydeinnstilling.

Slåing i streng eller bredspredd

Tørking i streng eller etter dårlig bredspredning gir betydelig redusert fortørking, en må la graset ligge lenger før det berges, og det er stor fare for at gras inni strengen har startet feilgjæring som fortsetter i konserveringsprosessen. Tørking i streng er bare aktuelt på bæresvak og ujevn jord med stor fare for jordinnblanding i graset. Hovedstrategien bør være bredsprederslåmaskin som legger graset jevnt på mer enn 85 prosent av slåttebredden. Dette gir raskere, jevnere og betydelig bedre fortørking, oftest bedre gjæringskvalitet, lavere total grovfôrkostnad selv inkludert rakekostnad og mindre kraftfôrutgifter på fjøset. I forsøkene har stengelbehandla bredspredd gras i gjennomsnitt gitt 5 – 6 prosentenheter høyere tørrstoffinnhold sammenlignet med strengelagt gras ved samme tørketid. Bredspredd gras medfører ekstra prosess og arbeid med sammenraking, men ekstrakostnaden ved rakinga blir dekket inn ved bare pluss 2 - 3 prosentenheter økt tørrstoff. Bredspredd gras gir altså klart best nettoøkonomi. Merk at det er stor forskjell på ulike slåmaskiners evne til å bredspre. Særlig er forskjellene store for slepemaskiner. De maskiner som løfter graset over hjulene bredsprer betydelig bedre og jevnere enn de maskiner som først leder graset inn mellom hjulene og så har «vinger» til å prøve å få spredd det utover igjen.

Slåmaskin med eller uten stengelbehandler

Ved tørking i streng er det helt nødvendig og lønnsomt med stengelbehandler ved alle tørrstoffnivå. Bredsprederslåmaskiner uten stengelbehandler er lettere, billigere og krever mindre diesel og traktorstørrelse eller en kan ha bredere maskin med større kapasitet. Uten stengelbehandler blir selve slåinga billigere, men forsøkene har vist at bredsprederslåmaskin med stengelbehandler gir betydelig bedre fortørking, mindre feilgjæring i fôret og billigere grovfôr totalt når fôret er ferdig fraktet hjem. De beste bredsprederslåmaskiner uten stengelbehandler bredsprer godt, men legger graset mindre luftig og «tilvaset» enn de beste med stengelbehandler. I gjennomsnitt for alle norske forsøk med tørking til 30 – 35 prosent tørrstoff har bredsprederslåmaskin med stengelbehandler gitt 4 -5 prosentenheter økt tørrstoff sammenlignet med bredspredermaskin uten stengelbehandler. Merkostnadene med slåmaskin med stengelbehandler dekkes inn igjen/gir identisk totaløkonomi sammenlignet med maskin uten stengelbehandler dersom graset med stengelbehandler tørker ca. 2 - 3 prosentenheter raskere.

Spredning/vending under fortørking

I Agder har vi i 2021 og 2022 hatt forsøk der vi prøvde gode bredsprederslåmaskiner med og uten stengelbehandler kombinert med og uten kjøring med sprede-/venderive. Sprede-/venderive kjørt én gang kort tid etter slåinga løfter opp nedkjørt gras, sprer og fordeler graset godt og gjør at nær 100 prosent av arealet brukes til tørking. Resultatene viser at én kjøring med sprede- og venderive på bredspredd gras noen få timer etter slåinga gav 3,5 – 11 prosentenheter økt tørrstoffinnhold i graset ved innhøsting på 30 – 45 prosent tørrstoff. Ekstra tørkeeffekt var minst der det var brukt bredsprederslåmaskin med stengelbehandler og størst etter bredsprederslåmaskin uten stengelbehandler og på tørrest fôr. Ekstra kjøring med sprede-/venderive er lønnsomt dersom tørrstoffet øker med minimum 3 – 4 prosentenheter. Kjøring med sprede- venderive etter god bredspredermaskin med stengelbehandler gav forbedret tørrstoff, men vi har ingen nettoøkonomisk gevinst ved tørking opp til ca. 45 prosent tørrstoff. Kjøring med sprede-/venderive etter slåmaskin uten stengelbehandler gav derimot bra forbedring i fortørking, gjæringskvalitet og god nettoøkonomi. Forsøkene med etterfølgende beregninger viser også at vi kan oppnå samme tørrstoffprosent, men med litt mer arbeid og 7 øre merkostnad per fôrenhet om vi har kombinasjonen «God bredsprederslåmaskin uten stengelbehandler + sprederive + sammenraking» sammenlignet med kombinasjonen «God bredsprederslåmaskin med stengelbehandler + bare sammenraking».

Sammenraking

Sammenraking er nødvendig på bredspredd gras nær inntil det plukkes opp. Sammenrakinga gir mer effektiv kjøring med presse eller vogn som plukker opp graset. Riva må kjøres og innstilles så den får med alt graset uten å få med jord- og husdyrgjødselrester. Da er det avgjørende at det er godt jevnet jord og at slåinga er gjort med optimal stubbehøyde på 8 – 10 cm. "Nesehjul" rett foran tindene sikrer at tindene ikke kommer for langt ned.

Sammenraking med rotorrive.

Slåtteråd

  • Rask, jevn og god fortørking er avgjørende for billig grovfôrberging og god fôrkvalitet.

  • Kort stubbing, tørking i streng og kort tørketid gir minst fôr i ballene/på lasset, dårligst gjæringsresultat, dårligst fôropptak, fare for pressaft, fare for at fôret fryser og dyrest grovfôrkostnad ferdig levert på gården.

  • Tørking i streng er bare aktuelt på myr og bæresvak ujevn jord for å sikre at det ikke kommer jordrester i fôret. Da må det brukes slåmaskin med stengelbehandler.

  • Bredspredning + sammenraking gir ellers best, raskest og jevnest fortørking, minst fare for feilgjæring og billigst grovfôr. Veldig viktig med slåmaskin som kan bredspre godt og jevnt og med riktig stubbehøyde. Uten spredning/vending er det best totaløkonomi med slåmaskin med stengelbehandler.

  • Resultater og økonomiberegninger viser at :

    • Fortørking, arbeid og økonomi blir best og billigst med bredsprederslåmaskin med stengelbehandler som kan bredspre jevnt og godt + sammenraking.

    • Fortørking blir like god, men litt mer arbeid og litt dyrere fôr med bredsprederslåmaskin uten stengelbehandler + spredning/vending + sammenraking. Men denne metoden er meget aktuell der det satses på faste kjørespor. Da kan en ha moderate traktorstørrelser kombinert med brede maskiner.

    • Bredspredermaskiner med stengelbehandler som bredsprer dårlig/tørker i streng samt slåmaskiner uten stengelbehandler uten påfølgende spredning/vending fortørker dårligere, gir økt fare for feilgjæring og dårligere totaløkonomi.