Trinn 1. Melk og kjøtt­produksjon

For en melk- og kjøttprodusent er det melk og kjøtt som er slutt­produktet, og som dermed styrer hvordan drifta skal legges opp. For å planlegge framover er det naturlig å starte med å evaluere oppnådde resultater i produksjonen og hvordan disse er i forhold til fastsatte mål. Ut fra analyse og plan for framtidig produksjon settes nye mål og krav til innsatsfaktorene. Dermed er det produksjonen som skjer i fjøset som setter krav til innsatsfaktorene der grovfôret er den viktigste faktoren. Å prognosere framtidig produksjon av melk og kjøtt er sentralt der avdrått per ku, fettinnhold i melk, kjøttproduksjon per dyr og fôrkostnad per kg energikorrigert melk (EKM) er viktige nøkkeltall. For å beregne antall kyr, kviger og okser og prognose for melk- og kjøttproduksjon brukes Melkeprognosen. Melkeprognosen blir beregnet ut fra individuelle laktasjonskurver som brukes til å beregne dyrs energibehov (ved­likehold, melk, drektighet) for en hel laktasjonssyklus. For dyr i vekst er fôrbehov prognosert ut fra vekstfunksjoner basert på aktuelle dyr i besetningen. Totalt fôrbehov for en gitt periode beregnes ved å summere behov for alle dyr. Deretter omregnes energibehovet til behov i tørrstoff. Fra disse beregningene settes nye mål for mengde og kvalitet på grovfôret som skal produseres kommende vekstsesong.

Trinn 2 Planteproduksjon

For å nå mål om kvalitet og mengde grovfôr kreves en aktiv planteproduksjon. Her er strategier for jordarbeiding, sortsvalg og gjødsling på skiftenivå sentrale aktiviteter som må planlegges og tilpasses oppsatte mål. Et viktig nøkkeltall her er mengde N-gjødsel per dekar fra husdyrgjødsel og handelsgjødsel. Opplegget tar utgangspunkt i bruk av Eana Skifte. Historiske gjødselplaner evalueres basert på avlinger og grovfôranalyser fra Trinn 4. I tillegg vurderes fordelingen av N både ut fra værdata og fra Yara Atfarm for å evaluere vekst og N-profil på hvert skifte. Husdyrgjødsel er en viktig ressurs, og ved utarbeidelse av gjødselplanen er det viktig å ha kjennskap til gjødselverdien i husdyrgjødsla. Dette bør sjekkes med en analyse av gjødsla. Gjødsel­effekten av husdyrgjødsel blir og i stor grad påvirket av både metode for spredning og grad av mineralisering. Estimert mineralisering av organisk N i gjødsel er basert på temperaturdata og beregnet temperatursum. I jorda er pH en viktig faktor for plantenes utnytting av gjødsla. Å kontrollere pH og gjøre tiltak for å holde denne på ønska nivå kan derfor være en effektiv måte for å utnytte gjødsla optimalt. Gjødselplanen reberegnes i sesongen basert på informasjon fra Trinn 3; avlingsmengde, kjemisk innhold i graset og mineralisering av organisk N i husdyrgjødsel.

oversikt over mengde grovfôr av ulike kvaliteter er til stor hjelp for å planlegge optimal fôring gjennom vinteren

Trinn 3. Høsting

De viktigste nøkkeltallene ved høsting er fordøyelig organisk stoff (OMD) og råptoteininnhold. Studier har vist stor variasjon i OMD og råprotein fra år til år, selv om graset høstes på samme utviklingsstadium. Denne varia­sjonen kan forklares av forskjellige værforhold i vekstsesongen, og den viktigste faktoren er temperatursummen, spesielt for 1. og 2. slått. Basert på historiske værdata og grovfôranalyser, har gårds­spesifikke modeller blitt utviklet for å evaluere og forutsi det optimale tidspunktet for høsting for å oppnå ønska næringsverdi i grovfôret. Et supplement til temperatursum er å analysere grasprøver 7–10 dager før forventet høsting. Her er det viktig med raske svar på analysene. Tine tilbyr innsending av grasprøver med tankbilen som går til vårt laboratorium i Molde for analyse.

Registrering av avlingsmengde er kritisk i trinn 3, og dette må gjøres for hvert skifte. Det enkelte høstesystem vil avgjøre hvordan dette kan gjøres, men for rundballer vil antall baller, vekt av tilfeldig utvalgte baller og grasanalyser gi et godt grunnlag. I kombinasjon av informasjon om avlingsmengde og råproteininnhold vil en kunne rekalkulere gjødselplanen etter hver slått. En alternativ metode for å overvåke avlingsnivå er å bruke satellittprediksjon. Her tester vi ut Yaras Atfarm for å se om den kan brukes til å forutsi grasavling.

Trinn 4. Fôring

Dersom værgudene har stått oss bi og alt har fungert optimalt vil vi nå kunne starte fôringa med et grovfôr som er tilpassa planlagt produksjon. Med sommeren 2022 friskt i minne vil i alle fall vestlendinger, trøndere og nordlendinger si at så ikke er tilfelle alle år. Men for de aller fleste er det slik at en god planlegging over år vil lønne seg selv om en i enkelte år må tilpasse. Å ha oversikt over mengde grovfôr av ulike kvaliteter er til stor hjelp for å planlegge optimal fôring gjennom vinteren. Systematisk uttak av grovfôrprøver for å sortere grovfôret etter kvalitet så snart det lar seg gjøre er derfor viktig. Ut fra dette legges en plan for når de ulike kvalitetene bør brukes. Underveis vil det og være nødvendig med «sekundering» av fôringa. Til dette vil såkalte «fôrbrettprøver» være et godt hjelpemiddel. En tar da ut representative prøver av fôret en har på fôrbrettet og får det analysert. Med så raske svar vi nå legger opp til fra Tine sitt laboratorium i Molde kan en ved å sammenstille analyseresultat og opptak av det aktuelle grovfôret, kraftfôrrasjon og melkemengde kunne vurdere fôreffektiviteten og om kraftfôrmengden skal justeres. En vil da hele tiden ha mulighet til å ta ut potensialet som ligger i godt grovfôr ved å justere ned kraftfôrmengden og eventuelt velge billigere kraftfôr­typer. Resultatet av grovfôrprøvene som blir tatt ut i forbindelse med fôringa gir og viktig informasjon for planlegging av neste vekstsesong, der både sortsvalg, gjødsling og høstetidspunkt må vurderes opp mot oppnådde resultater året før. Nøkkeltall i denne delen er kg kraftfôr pr. 100 kg energi­korrigert melk (EKM), fôropptak og fôreffektivitet.