Det lure med juret
Celletall i beiteperioden
.jpg)
Økt celletall skyldes som oftest en infeksjon i juret, men kan også påvirkes av stress, fôrskifter og mer bevegelse. Ved beiteslipp forventes en kortvarig økning i tankcelletallet, og de fleste opplever at sommercelletallet ligger noe over nivået fra innefôringsperioden.
Spesialrådgiver i Tine Rådgiving
Celletallet stiger på sommeren av flere grunner. For besetninger med konsentrert høstkalving vil besetningen være i senlaktasjon mot slutten av sommeren. Sent i laktasjonen er celletallet normalt litt høyere, delvis på grunn av en konsentrasjonseffekt fordi ytelsen går ned. I juli og august vil også temperaturen være på sitt høyeste, og det kan være høy luftfuktighet. Dette gir gode forhold for bakteriene, og en kan oppleve at flere kyr enn normalt får mastitt. Varme og høy luftfuktighet vil være en risiko for jurene uavhengig av om kyrne står inne eller er på beite, men som oftest er smittepresset større inne enn ute. Andre sommerproblemer, inne som ute, er perioder med mye fluer og andre insekter. På ekstra varme sommerdager opplever også kyrne varmestress.
Forventet stigning i celletall
Stigning i celletall kan også skje uten at infeksjoner er involvert. Beiting medfører mer bevegelse og fysisk belastning for juret. En fransk studie fant at kyr som var ute og gikk (inntil 10 km) mellom melkingene hadde et celletall som lå 115 000 celler/ml høyere enn de som ble holdt inne. Økningen var betraktelig større hos kuene med infeksjon (+185 000 celler/ml) enn de med friske jur (+47 000 celler/ml). En studie av svenske kyr på bås målte hvor mye celletallet steg når kyrne ble sluppet ut på beite. De fant at celletallet mer enn fordoblet seg første dagen. Deretter gikk celletallet gradvis ned i løpet av første uka på beite, men forble på et noe høyere nivå enn celletallet på innefôring. De fant også at kyr som lå litt høyt (ca. 140 000 celler/ml) før de ble sluppet ut reagerte med en mye sterkere celletallsøkning da de ble sluppet ut enn de som lå lavt.
.jpg)
Figur. Variasjon i tankcelletallet gjennom året til en norsk besetning med robotmelking og god styring på jurhelsa.
Tilvenning er nøkkelen
Gradvis tilvenning til beiteperioden kan redusere den første markante stigningen ved utslipp. Selv om kuslipp er sjarmerende, og stresset i stor grad er positivt stress, vil all hopping og spretting naturlig nok gi et større hopp på tankcelletallet. En fransk studie viste at kyr som fikk en gradvis tilvenningsperiode på fire dager til beite, fikk mindre økning i celletall. Tilvenningen handler sannsynligvis både om fôrskiftet og reduksjon av stress. Tilsvarende effekt har vi sett i et pågående prosjekt i norske melkegeiter: Geiter som er vant til å bli luftet gjennom året har mindre stigning i celletallet når de slippes på gress.
Kontroll på jurhelsa hjelper
En viss stigning i tankcelletallet er forventet på sommeren. Siden beiting er en naturlig og ønsket del av norsk melkeproduksjon kommer vi ikke unna noe stigning i celletall som følge av dette. I figuren sees tankcelletallet til en norsk besetning med robotmelking og god styring på jurhelsa. Besetninger med mer jurinfeksjoner forventes å ha noe større stigning og mer ustabilt celletall på tank i sommersesongen. Celletall i beiteperioden er mulig å påvirke ved god jurhelsestatus i besetningen før beiteslipp. Jurhelsestyringa gjennom resten av året vil ha betydning for hvor mye varme og fuktighet i sommersesongen påvirker tankcelletallet.